View source for Den Avinske Grunnlov

G. ble forfattet av de avinske opprørstammene [[Avai]] og lagt fram på på tinget i [[Rhug]] i 200 [[aN]] (491 fE). Den Avinske Grunnlov definerer landet [[Avin]] til å bestå av lenene kjent som [[Scurque]] og [[Calabria]], hæren til å bestå av maksimalt 500 mann og kongen til å være den avinske høyadelsmann som til enhver tid er i besittelse av det [[Rikseple, Det Avinske|Avinske Rikseple]]. I løpet av det tumulte tinget ble rikseplet stjålet og en storhertug ble valgt. Etter dette gikk G. mer eller mindre i glemmeboka, slik at Avin la under seg store landområder og skiftet navn til [[Avignon]].

[[Rahel]] hadde trolig sittet med en orginal kopi av lovene hele tiden og gav denne til dronning Tirina IX av Calabria i Toft i 1000 eN (309 eE). Dronningen gav loven og det Avinske Rikseplet til baronen Fredrique av Avignon som med dette prøvde å bli konge av Avignon, men ble hindret av rahelerene som la fram den fulle lovteksten. Dette førte til at Avignon ble delt og Fredrique ble konge av Avin. Loven ble i modifisert form stående til Avin ble okkupert av Rahel etter slaget i Avin i 1035 eN (344 eE).

==Se også==
*[[Fredrique I, Kong-]]
*[[Verdenshistorie]]

[[Category: Lover]]