Appendix VI

Elanas bok

Gudsbegrep

Gudinnen er universets mor og skaper. Hun eksisterer utenom og er separat fra Skaperverket. Tid og Rom er begrenset til Skaperverket, dermed eksisterer Gudinnen utenfor Tid, og er dermed Evig. Gudinnen er Sannheten - det som står igjen når all løgn er tatt bort. Gudinnen åpenbarte seg for Profeten i kvinneform, og viste ham Fullkommen Sannhet. Profeten nedtegnet Sannheten i Skriftene, og det er i Skriftene vi må søke Sannheten og Gudinnen.

Kosmologi

Skaperverket er finitt, og det eneste som finnes utenom, er Gudinnen. Solen er Sannhetens Kilde - et hull i skaperverket, som slipper Lyset fra Gudinnen ned over verden. Dagen er Sannhetens Timer. Når kilden går ned, veller Mørket over verden. Natten er Løgnens Timer. For å verne Menneskene mot Løgnen, har Gudinnen satt opp Speilet - månen - for å reflektere sitt Lys til selv de mørkeste områder. Stjernene er små hull i skaperverket, som lar Håpet skinne ned over verden selv når Speilet er vendt vekk. Månefasene er et resultat av at Speilet vris for å skinne på ulike deler av Verden - Håpet skal fordeles på alle mennesker i alle verdens hjørner.

Historie

Skaperverkets historie er lineær, og delt inn i fire epoker: Første epoke er Skapelsen, der Gudinnen skaper verden, dyr (inkl. alver) og planter. Det siste hun skaper er mennesket, som hun har skapt i sitt bilde (dvs. med fri vilje og en bit av hennes guddommelighet i seg). Se Menneskesyn. Med menneskets komme begynner andre periode, hvor løgnen trer inn I skaperverket som et resultat av den frie vilje uten sannhet. Mennesket søker sannheten, og diverse religioner og kulturer oppstår over hele verden. Noen kommer nær, men ting begynner å se trist ut. Mennesket oppdager magien (se Andre Religioner og Folkeslag), og begynner å tære på skaperverket. På slutten av andre periode fødes Profeten. Tredje periode begynner når Gudinnen åpenbarer seg for Profeten og viser ham Veien, slik at Sannhetens Lys kan spre seg over verden, og Skaperverket bli ett med Gudinnen når alle mennesker er frelst. Her er vi nå - ca midt i. Fjerde periode vil være en av to: Hvis Sannheten ikke vinner frem, vil Løgn få menneskene til å stagnere, og entropi sørge for at de dør ut. Alt som ikke er Sannhet forfaller. Hvis alle innser Sannheten, derimot, vil vi få Paradis på jord (se Mennesket og Meningen med Livet, under).

Godt/Ondt

Godt = Gudinnen = Sannhet = Opplysthet = Lys Ondt = Ikke Gudinnen = Ikke Sannhet = Løgn = Ikke Opplyst = Mørke De Sannferdige opererer ikke med de kristne begrepene "godt" og "ondt", men med Sannhet og Løgn. Sannheten kan være ond, men like fullt sann, og vise versa. Konflikten mellom "godt" og "ondt", slik den forstås i den kristne kultursfæren, er dermed irrelevant for De Sannferdige. Man definerer ikke et menneske som ondt - et menneske handler etter sin egen frie vilje, og sin fornuft. Et menneske som kjenner Sannheten vil Handle I Sannhet (som stort sett sammenfaller med det en kristen - vestlig ville kalle "gode" gjerninger), fordi det er den eneste fornuftige og riktige vei. Et menneske som handler i Løgn (dvs ikke handler i Sannhet, handlinger som kan være like "onde" som "gode") gjør det fordi han ikke kjenner Sannheten. Han vil bli frelst ved å innse Sannheten."

Mennesket og Meningen med Livet

Gudinnen har skapt mennesket i sitt eget bilde: Det vil si at alle mennesker har fri vilje, og en del av Gudinnen i seg - en guddommelig "Gnist". Mennesker kan opptre i ulike fysiske former og raser, men selv om alle er forskjellige utenpå, er alle likeverdige som deler av Gudinnen. Filosofer debatterer om hvordan "stoffet," som er en del av Skaperverket, gjør alle individer forskjellige, mens "formen," selve konseptet menneske, er evig og uforanderlig, en idé i Gudinnens sinn. Denne ideen ligger i Gnisten. Når et menneske innser Sannheten, tennes Gnisten i ham/henne og blir et Lys. Jo større del av Sannheten som innses, dess større del av Gnisten tennes. Profeten og Helgnene har funnet den fullkomne Sannhet, og deres Gnister var 100% lys. Å innse Fullkommen Sannhet burde være et hvert Opplyst menneskets mål med tilværelsen. Når mennesker dør, vender Gnistene tilbake til Gudinnen. De unnslipper Skaperverket gjennom Kilden (solen) om dagen og gjennom Stjernene om natten. Er Gnistene utent går de inn i Gudinnen lik dråper i havet, mens de tente vil være som klumper med is - del av helheten, men separate. Gudinnen har fortalt at når alle menneskers Gnister tennes - når alle folkeslag har innsett Sannheten og følger Veien - vil Skaperverket og Gudinnen bli ett. Menneskene vil bli frigjort fra Tidens bånd, og få evig liv. All Løgn vil være borte, og med Løgnen forsvinner også alt Mørke - det jordiske Paradis vil være badet i evig dag. De tente Gnister vil følge Gudinnen tilbake til Verden og få nytt Stoff, slik at de kan leve på ny blant sine brødre og søstre i evigheten. For at dette skal skje, er det de Opplystes plikt å spre Sannhetens Lys til alle mørke hjørner av verden, slik Speilet bringer Lys og Håp selv i Løgnens Timer. Speilet (les: månen) skal være Misjonens symbol.

Kirke og Samfunn

Veien - Sannhetens Vei, navnet på religionen - følges av 95% av alle mennesker på Kontinentet. Disse menneskene er delt inn i flere ulike riker og kulturer, alt fra opplyste bysamfunn til primitive stammefolk (dette er en av Veiens styrker - den kan følges av alle mennesker, til enhver tid og i ethvert samfunn). Det de har til felles, er at alle har sett Sannheten og følger Veien. De aller fleste tilhører Allmuen (en term som betegner både bønder og konger) - de som har fått sin Gnist tent, men velger å ikke bli en del av presteskapet. Presteskapet går under betegnelsen De Opplyste. Alle kan bli en av de Opplyste ved å fritt velge å gå i lære, uavhengig av alder, kjønn eller stand. De første årene tjenestegjør man som Novise. Man lærer Skriftene å kjenne, og finner sitt Kall gjennom å teste sine evner. Noen blir Forsvarere av Troen (riddere), og andre finner sin nisje blant prestene (må finne et annet ord for prest). De Opplyste har en temmelig flat struktur innad, hvor alle respekteres for det de er: deler av Gudinnen på vei mot Fullkommen Sannhet. Ens posisjon innen De Opplyste er et resultat av ens evner, ens handlinger, og hensikten bak ens handlinger. Jo større del av Gnisten som er tent, jo bedre skikket er man til å tjenestegjøre i viktige posisjoner. Politisk status, rikdom og makt har intet å si.

Etikk og Moral

Alle mennesker har fri vilje, men det finnes kun én Sannhet. For å følge Veien, må man følge visse regler: For Allmuen og de Opplyste gjelder det samme: De Tre Sannheter. 1: Du skal Tenke i Sannhet 2: Du skal Tale i Sannhet 3: Du skal Handle i Sannhet. De Opplyste har i tillegg faste riter på mange av de daglige gjøremål, og det er deres plikt å arbeide for Gudinnens Komme, og føre Hennes Sak. Man må gi av seg selv for å være Opplyst. De Opplyste kjenner Sannheten, og vet at den er den eneste riktige Vei. Deres frie vilje og fornuft gjør at de følger budene, reglene og etikken. Et diskusjonsspørsmål blant de Opplyste er om man det å følge de Tre Sannheter (deontologisk), eller å arbeide for Gudinnens Komme (teleologisk) kommer først. Se forøvrig dokumentet ”Etikk og Moral”.

Andre religioner og folkeslag

Det er fortsatt langt igjen på Veien mot Paradis. Sannheten og Lyset har spredt seg over nesten hele Kontinentet, men verden er større enn som så. Det finnes fortsatt mange Utente der ute. Da Gudinnen skapte mennesket på slutten av Første Epoke, skapte hun Tjenere for å passe på dem. I disse Tjenerne la hun store deler av seg selv, slik at de kunne tale hennes sak og legge makt bak sine ord. Men Tjenerne kjente ikke hele Sannheten, og de hadde som menneskene fri vilje: de valgte hverken å tenke, tale eller handle i Sannhet. De åpenbarte sin makt for menneskene, som så dem og tilba dem som guder. Til gjengjeld lærte de menneskene sine kunster: magien. Men menneskenes utente gnister hadde ikke stor nok kraft, og magien brukte av Skaperverket selv som brennstoff. Slik pågår den dag i dag. Til sist vil magien spise opp hele Skaperverket, og verden vil gå under. De mennesker som tilber andre "guder" enn Gudinnen, er villedet av Tjenerne. Noen er nærmere Sannheten enn andre, men det er Misjonens plikt å bringe Sannheten og Lyset til dem, slik at de kan finne og følge Veien, og dermed lede Verden et skritt videre mot Paradis. Det er opptil Troens Forsvarere å bekjempe de som tærer på Skaperverket gjennom magi. De Opplyste kan få hjelp og beskyttelse av Gudinnen.

Profeten

Profeten ble født ca. i år 25 før åpenbaringen, som er år 0 for vår tidsregning (nå leser vi år 1202). Området han ble født i - i dag Na Sieie Ciun - var allerede den gang temmelig utviklet - kontinentets største stat, med fruktbart jordbruk og (temmelig) store byer langs rikets livsåre, den store elven. Folk trodde på rundt regnet et snes ulike guder, pluss forfedredyrkelse. Flora og fauna messig ligner området på Mexico - steinørken og kaktuser, men med årlige flommer som i Egypt. Viktigste matplanter: mais blandet med kalk (øker næringsverdien) og korn. Lenger ut i ørkenen levde folk på profetens tid fortsatt som nomader, som levde av jakt og ulike kaktus produkter. Langs elva gikk kommunikasjonen stort sett med elvebåt, og hester sørfra ble brukt på landjorda. Hovedstaden lå den gang som nå ved elvens delta - et slags Venedig i kalkstein og marmor. Og herfra hersket keiseren med hård hånd over riket sitt, stort sett gjennom militærmakt. Fra alle rikets kanter kom skatter inn til hovedstaden: hester fra sør, turkis fra vest, gull fra øst og fjær fra nord. Etter at Profeten fikk sin åpenbaring, reiste han rundt og forkynnet Sannheten til de som ville høre. Han hadde mange harde år med liten suksess, men samlet seg noen få tilhengere. Til sist endte han opp i hovedstaden, og etter en lang og innviklet historie, endte han opp med å konvertere keiseren. Tiden som fulgte var en misjonens tid, og ved Profetens død hadde folket i Riket Langs Elven forkastet sine falske guder, drept sine magikere, og funnet Sannheten og Gudinnen. Det er viktig å merke seg at Profeten kun var et vanlig, dødelig menneske, som tenkte, talte og handlet i Sannhet uoppfordret. Han har ingen større iboende verdi enn andre mennesker, men respekteres som den Sanneste pga. hans åpenbaring og dåder.

Riter og Seremonier

ELANA SOVEIS SIEIANA EL SIEIANI NOLOIUN SOVEIS UL YUUN

Midnattsmesse (utførende: Yppersteprestinne, Seremonimester, Seremonimesters novise, Skriftens Vokter).

Forsamlingen samles (stående) på plassen foran alteret; Forsvarerne står i rustning ytterst (av sikkerhetsgrunner). Begynnelsesriter • Den Viseste velsigner vann i sakristiet (et sted adskilt fra selve forsamlingsplassen) • Y. leder de utførende i forberendende bønn i sakristiet: Elana! Du som er bak Kilden. Se oss som står i Lyset. Vi er her i Sannhetens navn – la Messen holdes, og alles Gnister gløde. Måtte Løgnen og Mørket vike fra dette sted, og Håpet og Lyset ta dets plass. Ihai. • De utførende stiger inn til alteret mens de begynner å synge ”Elana soveis Sieiana, ti Sieiani Noloiun soveis Ul yuun.”. Novisen leder an med røkelsescenser, fulgt av Skriftens Vokter som bærer Sieiani Noloiun på en pute, så Den Viseste med to små røkelsesbrennere, og til sist Seremonimesteren med velsignet vann. • Novisen sprer røkelsen rundt alteret, og går foran, til venstre for det. • Skriftens Vokter går bak alteret (holder fortsatt Boken høyt) • Den Viseste setter røkelsesbrennerne på hver side av alteret, kysser og velsigner det: ”I Gudinnens, Sannhetens og Lysets navn, vær helliget”. • Skriftens Vokter plasserer Boken høytidelig på alteret. • Skriftens Vokter går to steg til høyre. Den Viseste går mot klokken rundt alteret, og står midt bak det. • Mens dette skjer, sprer Seremonimesteren det hellige vannet ut over forsamlingen, og ender opp til venstre for Den Viseste. • Sangen ender. Kildens Lovprisning • DV: ”La oss vende oss mot Kilden, og hilse Gudinnen!” • Alle vender seg mot Kilden, og strekker sine armer ut mot solen. • Alle: ”Vi hilser deg Elana! La Sannhetens Lys brenne i våre hjerter! La Kildens Glans fordrive Løgnens slør! La Håpet lede oss på veien mot Paradis’ porter! Måtte vi Tenke, Tale og Handle i Sannhet, så lenge vi ånder i Skaperverket!” • De utførende vender seg mot Forsamlingen. • Forsamlingen vender seg mot alteret. • Seremonimester leder Forsamlingen i ”Hellig er Kilden”

Hellig er Kilden, Mektig er Gudinnen! Sannhet skal rive opp Løgnens garn! Tal mot de mørke Tunger på jorden! Hun gjør alle til Lysets barn.

Dagen skal komme, Mørket skal henrulle, Lyset skal lede vår pilgrimsgang! Skyggene blekner! Sanntenkte, gled deg! Vi går mot Paradis med sang.

Profeten fant den, Veien til Gudinnen, “Tenk, tal og handle i Lys” den lød. Ny tid skal komme, Badet i Lyset, Sann Tro vil være Mørkets død.

• DV: ”La oss be!” Middagsbonn • Seremonimester leder Forsamlingen i bønn: [Alle: Stående, med armene rettet mot Kilden] Elana! Du som er bak Kilden; Menneskehetens Skaper; Sannheten og Lyset. [Alle: Vender seg mot alteret; legger håndflatene mot hverandre foran brystet, pekende oppover]

La min Gnist skinne

Med visshet om det Sanne; La meg kjenne Håpet Og strebe for Ditt komme. [Alle: Kneler med venstre kne i bakken; ryggen rett. Lukker øynene, og holder hendene på hodet (nedre tommel mot tinningene)] Måtte jeg Tenke i Sannhet Slik at mine hensikter er rene, Mitt sinn klart Og mitt hjerte stolt. [Åpner øynene; plasserer sine åpne hender på hver side av munnen (pekefingre på hver side av nesen, tomlene under haken)] Måtte jeg Tale i Sannhet Slik at min tunge blir stø, Mitt ord holdes Og min neste ikke svertes. [Strekker hendene frem, med åpne håndflater pekende oppover] Måtte jeg Handle i Sannhet Slik at jeg følger fornuften, Mitt Håp forsterkes Og min ære styrkes. [Reiser seg, krysser armene, med håndflatene mot overarmene] Jeg tar avstand fra Løgnen Og vier meg til Lyset, For Viljen er Fri Og Sannhet skal råde i all Evighet. [Lukker øynene og bøyer hodet] S: Ihai. F: Ihai! • Seremonimester leder Forsamlingen i Vårt Håp (var: Gjør døren høy).

Vårt Håp fullbyrdes endelig! Se at Gudinnen kommer hit! Lys skinner over alle land Løgn vaskes vekk fra hver en mann!

Skinnende kommer hun her ned Og bringer Sannhet, Lys og Fred! Sant Paradis på jord det er. Borte er Mørkets onde hær!

Akk, Paradiset vente må. Løgnen i mennesker finnes nå! Sannheten må til alle mann, Skal verden finne frelsen sann!

Mitt hjertes dør, jeg åpner deg! O, Sannhet, kom hit inn til meg! Ved Kildens Lys, la dette skje, At jeg Sannheten fullt får se!

Ja, ved Ditt Lys vi daglig gjør, For Deg vi åpner sinnets dør, Paradis kommer, ja vi vet, Sommerdag i all evighet! Lesning fra Sannhetens Bok • DV: “Elana soveis Sieiana, ti Sieiani Noloiun soveis Ul yuun!” • F: “Elana soveis Sieiana, ti Sieiani Noloiun soveis Ul yuun!” • Yppersteprestinen bytter plass med Skriftens Vokter • Forsamlingen setter seg på kne • Skriftens Vokter åpner Sannhetens Bok, og leser av Den Viseste utvalgte tekster fra Skapelsens eller Håpets Bok. • Skriftens Vokter lukker boken. • Den Viseste og Skriftens Vokter bytter plass. • Den Viseste holder sin preken, basert på skriftene og nære hendelser. • Forsamlingen reiser seg • Seremonimesteren leder Forsamlingen i Erklæringen av Sannheten (S først, F gjentar)

Jeg vet at Gudinnen er Sannheten, og Sannhetens Bok er Hennes Ord. Jeg vet at Hun skapte Tjererne, som bygget Skaperverket etter Hennes Vilje. Jeg vet at Hun skapte Mennesket med Fri Vilje og la sin Gnist i deres indre. Jeg vet at Gieian forrådte Gudinnen og lot Tjenerne slokke Gnisten i mennesket, Og at Løgnen dukket opp i Mørket som kom i Lysets sted. Jeg vet at Gudinnen bekjempet Gieian og vendte seg mot Skaperverket Hvor hun åpenbarte seg for Profeten og brakte Sannheten til Verden på ny. Jeg vet at Gnisten Tennes ved å Følge de Tre Sannheter, Og at de er å Tenke, å Tale og å Handle i Sannhet. Jeg vet at Gudinnen vil komme når alle menneskers Gnister er tent, Og at Hun vil bli Ett med Skaperverket i fjerde verv. Jeg vet det er alle Sannferdiges Plikt å strebe mot Gudinnens Komme, Og mitt frie valg er å gjøre min del. Ihai. Avslutning • DV: “La oss søke Gudinnens Gnist i vårt indre, så vi bedre kan innse Sannheten.” • Alle kneler, bøyer hodet, lukker øynene, og søker Sannheten i seg selv. • DV: “Reis dere, Sannferdige.” • Seremonimester leder Forsamlingen i “Kan du høre Hennes sang?”

Kan du høre Hennes sang? Kan du se Kilden lyse klar? Vi er Gudinnens krigere I kamp mot Løgnens sorte garn! Og i mørke nattetid Lar Hun sin måne skinne blid Slik at vi ei går feil på Sannhetens Smale Sti

Der ute lever mennesker i Løgnens mørke natt; Uten ledelys de kjemper rundt i sorte tornekratt. Gudommelig Sannhet skal redde de Løgnen har tatt!

Vil du være med å sloss Skal du bli fylt av Hennes Gnist. Vokt deg for Løgnens Tjenere Og deres sleipe slangelist! Og i mørke nattetid Skal du se månen skinne blid Slik at du ei går feil på Sannhetens Smale Sti

Der ute lever mennesker i utroskap og svik. Uten rettferd, uten Sannhet, er det rart det har blitt slik? Men Ordet skal nå frem helt inn til den innerste vik!

Vi skal nå vårt Paradis! Vi skal la Hennes Ord bli kjent! Vi er det sanne folket og til oss Hun Sannheten har sendt. Og i mørke nattetid Lar Hun sin måne skinne blid Slik at vi ei går feil på Sannhetens Smale Sti! Slik at vi ei går feil på Sannhetens Smale Sti!

• DV: “Gå så ut i verden, Sannferdige, og bekjemp Løgnen med Sannheten i deres Tanker, i deres Ord og i deres Handlinger. Spre det Sanne budskap til hvert øre som kan ta imot, og frels de folk henfalt til Mørket fra skyggenes rike. Kjenn Håpet, følg Veien og lev i Lyset!” • Forsamlingen går en etter en frem til alteret, hvor Seremonimesteren skvetter hellig vann på dem, og hver enkelt kneler foran alteret og legger hånden på Sannhetens Bok, for så å forlate plassen. • De Utførende går til Sakristiet, hvor Den Viseste leder dem i takkebønn til Gudinnen. Elana! Du som er bak Kilden. Vi takker Deg for Din Visdom, Ditt Lys og Ditt Håp. Måtte Du lede oss langs Veien mot Ditt Komme, og la oss kvele Løgnen der den viser sitt mørke spor. Ihai.

Midnattsmesse (utførende: Yppersteprestinne, Seremonimester, Seremonimesters novise, Skriftens Vokter).

Forsamlingen samles (stående) på plassen foran alteret; Forsvarerne står i rustning ytterst (av sikkerhetsgrunner). I hendene holder de fakler. Plassen er omkranset av utente stearinlys. Begynnelsesriter • Y. leder de utførende i forberendende bønn i sakristiet: Elana! Du som er bak Kilden. Se oss som står i Lyset. Vi er her i Sannhetens navn – la Messen holdes, og alles Gnister gløde. Måtte Løgnen og Mørket vike fra dette sted, og Håpet og Lyset ta dets plass. Ihai. • De utførende stiger inn til alteret mens de begynner å synge ”Elana soveis Sieiana, ti Sieiani Noloiun soveis Ul yuun.”. Novisen leder an med røkelsescenser, fulgt av Skriftens Vokter som bærer Sieiani Noloiun på en pute, så Den Viseste med to røkelsesbrennere, og til sist Seremonimesteren med to fakler. • Novisen sprer røkelsen rundt alteret, for så å følge Seremonimesteren, og ender opp foran, til venstre for alteret. • Skriftens Vokter går bak alteret (holder fortsatt Boken høyt) • Den Viseste setter røkelsesbrennerne på alteret, kysser og velsigner det: ”I Gudinnens, Sannhetens og Lysets navn, vær helliget”. • Skriftens Vokter plasserer Boken høytidelig på alteret. • Skriftens Vokter går to steg til høyre. Den Viseste går mot klokken rundt alteret, og står midt bak det. • Mens dette skjer, tenner Seremonimesteren de utente stearinlysene på forsamlingsplassen, og ender opp til venstre for Den Viseste. • Sangen ender. Morkets Underleggelse • DV: ”La oss løfte våre fakler, og prise Gudinnen!” • Alle løfter sine fakler høyt i været. • Alle: ”Vi hilser deg Elana! La Sannhetens Lys brenne i våre hjerter! La Kildens Glans fordrive Løgnens slør! La Håpet lede oss på veien mot Paradis’ porter! Måtte vi Tenke, Tale og Handle i Sannhet, så lenge vi ånder i Skaperverket!” • Alle senker sine fakler. • Seremonimester leder Forsamlingen i ”Handle i Sannhet”

Handle i Sannhet, Verdens menneskeskare! Kom, ta imot Håpet På den Eneste Vei. Profeten Sang Det “Tenk og Tal i Sannhet” Kom, tenn din Gnist i Lyset Kom, tenn din Gnist i Lyset Kom, tenn din Gnist i Lyset Fra Gudinnen Sann!

Kjemp nå mot Mørket, Du som følger Veien! Hold faklene hevet høyt I Sannhetens Navn. Lys opp i natten Håpet, det vil seire. Kom, tenn din Gnist i Lyset Kom, tenn din Gnist i Lyset Kom, tenn din Gnist i Lyset Fra Gudinnen Sann!

Speilet på Himlen Skinner over landet; Se stjernene funkle med Gudinnen sitt lys. I Løgnens Timer Holder vi på håpet. Kom, tenn din Gnist i Lyset Kom, tenn din Gnist i Lyset Kom, tenn din Gnist i Lyset Fra Gudinnen Sann!

• DV: ”La oss be!” Midnattsbonn • Seremonimester leder Forsamlingen i bønn: [Alle kneler med venstre kne i bakken, og faklene i en hånd foran seg]

Elana! Du som er bak Kilden; Menneskehetens Skaper; Sannheten og Lyset.

La meg vandre trygt i Mørket Med Sannhet som min brynje. La meg lyse opp i natten Som Speilet ditt på himlen.

Jeg skal ikke frykte skygger Men vandre rak i ryggen. Gudinnen er min lampe Og skinner i mitt hjerte.

For Viljen er Fri Og Sannhet skal råde i all Evighet. S: Ihai. F: Ihai!

• Seremonimester leder forsamlingen i Troens Forsvarere.

Vi er Troens Forsvarere Vi kjemper imot Mørket Speilets lys blir klarere Vi holder vår tanke ren

Vårt banner flyr i øst og vest Vi kjemper imot Mørket Bak vårt skjold, til fots, til hest Vi holder vår tanke ren

Vi kjemper i Gudinnens navn Vi kjemper imot Mørket Sannheten bor i vår favn Vi holder vår tanke ren

Der løgnere tar sverdet fatt Vi kjemper imot Mørket Lampen brenner dag og natt Vi holder vår tanke ren

Vi først med sanne ord går frem Vi kjemper imot Mørket Kanskje Løgnen dør med dem Vi holder vår tanke ren

Men tas ei Håpets Lys imot Vi kjemper imot Mørket Setter vi så ned vår fot Vi holder vår tanke ren

I Hennes navn vi går i kamp Vi kjemper imot Mørket Retter Løgnens overtramp Vi holder vår tanke ren

Med blanke sverd og ild vi sloss Vi kjemper imot Mørket Våpenmakt og drap til tross Vi holder vår tanke ren

For Troen holder vi i hevd Vi kjemper imot Mørket Må vi dø, så har vi levd Vi holder vår tanke ren Lesning fra Sannhetens Bok • DV: “Elana soveis Sieiana, ti Sieiani Noloiun soveis Ul yuun!” • F: “Elana soveis Sieiana, ti Sieiani Noloiun soveis Ul yuun!” • Den Viseste bytter plass med Skriftens Vokter • Forsamlingen setter seg på kne • Skriftens Vokter åpner Sannhetens Bok, og leser av den Utvalgte utvalgte tekster fra Skapelsens eller Håpets Bok. • Skriftens Vokter lukker boken. • Forsamlingen reiser seg • Den Viseste og Skriftens Vokter bytter plass. • Den Viseste kaller frem den Utvalgte, helst en Misjonsansvarlig eller en Troens Forsvarer • Den Utvalgte trer frem og taler til forsamlingen, og lar dem høre hva han/hun har på hjertet. • Seremonimesteren leder Forsamlingen i Erklæringen av Sannheten (S først, F gjentar)

Jeg vet at Gudinnen er Sannheten, og Sannhetens Bok er Hennes Ord. Jeg vet at Hun skapte Tjenerne, som bygget Skaperverket etter Hennes Vilje. Jeg vet at Hun skapte Mennesket med Fri Vilje og la sin Gnist i deres indre. Jeg vet at Gieian forrådte Gudinnen og lot Tjenerne slokke Gnisten i mennesket, Og at Løgnen dukket opp i Mørket som kom i Lysets sted. Jeg vet at Gudinnen bekjempet Gieian og vendte seg mot Skaperverket Hvor hun åpenbarte seg for Profeten og brakte Sannheten til Verden på ny. Jeg vet at Gnisten Tennes ved å Følge de Tre Sannheter, Og at de er å Tenke, å Tale og å Handle i Sannhet. Jeg vet at Gudinnen vil komme når alle menneskers Gnister er tent, Og at Hun vil bli Ett med Skaperverket i fjerde verv. Jeg vet det er alle Sannferdiges Plikt å strebe mot Gudinnens Komme, Og mitt frie valg er å gjøre min del. Ihai. Avslutning • DV: “La oss søke Gudinnens Gnist i vårt indre, så vi bedre kan innse Sannheten.” • Alle kneler, bøyer hodet, lukker øynene, og søker Sannheten i seg selv. • DV: “Reis dere, Sannferdige.” • Seremonimester leder Forsamlingen i “Kan du høre Hennes sang?”

Kan du høre Hennes sang? Kan du se Kilden lyse klar? Vi er Gudinnens krigere I kamp mot Løgnens sorte garn! Og i mørke nattetid Lar Hun sin måne skinne blid Slik at vi ei går feil på Sannhetens Smale Sti

Der ute lever mennesker i Løgnens mørke natt; Uten ledelys de kjemper rundt i sorte tornekratt. Gudommelig Sannhet skal redde de Løgnen har tatt!

Vil du være med å sloss Skal du bli fylt av Hennes Gnist. Vokt deg for Løgnens Tjenere Og deres sleipe slangelist! Og i mørke nattetid Skal du se månen skinne blid Slik at du ei går feil på Sannhetens Smale Sti

Der ute lever mennesker i utroskap og svik. Uten rettferd, uten Sannhet, er det rart det har blitt slik? Men Ordet skal nå frem helt inn til den innerste vik!

Vi skal nå vårt Paradis! Vi skal la Hennes Ord bli kjent! Vi er det sanne folket og til oss Hun Sannheten har sendt. Og i mørke nattetid Lar Hun sin måne skinne blid Slik at vi ei går feil på Sannhetens Smale Sti! Slik at vi ei går feil på Sannhetens Smale Sti!

• DV: “Gå så ut i verden, Sannferdige, og bekjemp Løgnen med Sannheten i deres Tanker, i deres Ord og i deres Handlinger. Spre det Sanne budskap til hvert øre som kan ta imot, og frels de folk henfalt til Mørket fra skyggenes rike. Kjenn Håpet, følg Veien og lev i Lyset!” • Forsamlingen går en etter en frem til alteret, hvor Seremonimesteren skvetter hellig vann på dem, og hver enkelt kneler foran alteret og legger hånden på Sannhetens Bok, for så å forlate plassen. • De Utførende går til Sakristiet, hvor Den Viseste leder dem i takkebønn til Gudinnen.

Elana! Du som er bak Kilden. Vi takker Deg for Din Visdom, Ditt Lys og Ditt Håp. Måtte Du lede oss langs Veien mot Ditt Komme, og la oss kvele Løgnen der den viser sitt mørke spor. Ihai.

• Stearinlysene forblir tente til Kilden på nytt kaster sitt lys over himmelen, hvorpå vedkommende på vakt slokker dem.

Etikk og Moral

ELANA SOVEIS SIEIANA EL SIEIANI NOLOIUN SOVEIS UL YUUN

--- Å Handle i Sannhet ---
Som formulert i Det Teologiske Manifest, er det tre moralske bud i sentrum: 1) Du skal Tenke i Sannhet. 2) Du skal Tale i Sannhet. 3) Du skal Handle i Sannhet. De to første er greie nok å forstå, men hvordan kan man egentlig handle sant? Jeg vil først komme med tre postulater:

1) Å handle i _fullkommen_ sannhet er det ypperste ideal, men kan ikke oppnås før Gudinnen blir ett med skaperverket.

2) Å søke etter lykke er en grunndrift hos mennesket. Handlinger som bevisst utføres for å oppnå lykke er egoistiske, og kan ikke tillegges moralsk verdi. Men, man kan få utløp for denne trangen ved å strebe etter å gjøre seg FORTJENT til lykke, å legge grunnlaget for lykke i fremtiden. Ved å handle i Sannhet legger man til rette for Gudinnens komme, og i Paradis vil den Sannferdige oppleve evig lykke.

3) Mennesket har fri vilje (som følge av den Guddommelige Gnisten i sitt indre), og er derfor ansvarlig for sine handlinger. Uten fri vilje kan man ikke ta stilling til moral, slik alver og dyr kun underkastes kasualitetens naturnødvendighet, og er slaver av sine instinkter. Mennesker som velger å ikke Handle i Sannhet, men følge sine lyster og egoistiske begjær, gjør seg selv like ufrie som dyr, slaver av løgnen og instinktene.

Alle mennesker er født like, og har like stor del av Gudinnen i seg. Det som gjør mennesker forskjellige, er hvor stor del av Gnisten de har tent, men deres iboende verdi er identisk, tent eller utent. Ethvert menneske har potensiale til å oppnå fullkommen sannhet, så fremt det får se Sannhetens Lys og hørt de Sannferdiges ord. Skaperverket er styrt av regler, men pga sin frie vilje er mennesket sin egen regelgiver. Fornuft og rasjonalitet må bygges på regler, og Sannheten er rasjonell, konsekvent og konsistent. Ergo, menneskenes liv må bygge på regler, slik at den frie vilje kan nå sannheten. Hvis ens handlinger styres av riktige leveregler, kommer man nærmere Sannheten. Ved å gå i seg selv, og høre den Sanne Lære, vil enhver gjennom sin fornuft (som også finnes i Gnisten) innse at menneskets liv må bygges på Sanne lover og regler. Ettersom mennesket har fri vilje, må det formulere sine egne lover (se over). Men Løgnen kan villede, og de lover mennesker lager for seg selv, er ofte egoistiske og løgnaktige. Det ligger ikke i det uopplyste menneskets natur å følge den gode, Sanne Vilje som sover i deres utente gnist - de følger sine følelser og behov, og tjener Løgnens sak. Men, når Gnisten tennes kan man handle på tvers av følelsene, og bryte løgnens grep. Da kan mennesket finne og bruke sin fornuft, og det vil forstå hvordan det tredje bud skal oppfylles. Et menneske kommer frem til sine Sanne Lover og Handler i Sannhet ved å følge Handlingens Imperativ:

"Du skal velge å handle slik at du kan ville at alle mennesker lovmessig skal følge ditt eksempel."

Dette betyr at når et menneske utfører en handling, skal det mennesket ville at alle andre mennesker skulle handle på samme måte, uansett situasjon - ikke bare når han eller hun drar fordel av den, men også i det hypotetiske tilfellet hvor man lever seg inn i andre berørte partes sted og tenker seg at man bytter rolle med dem. Ethvert Opplyst menneske vil gjennom sin fornuft se Sannheten i denne loven, og føle aktelse og respekt for den. En misjonær må kunne inspirere denne aktelsen hos de han/hun forsøker å Opplyse, da Handlingens Imperativ må følges av fri vilje, ikke av tvang. Selv uopplyste mennesker er fornuftige, og vil forstå Sannheten når de blir gitt rasjonelle, sanne forklaringer. Selv uopplyste ønsker ikke å bli løyet for, men lyver konstant. Mørkets krigere ønsker ikke å bli drept, men dreper selv titt og ofte. Den eneste måten å få bukt med dette på er ved at alle lar vær å lyve og å drepe hverandre, gjennom å følge Handlingens Imperativ.

Det finnes dog unntak. Ofte vil man komme opp i en situasjon der man må velge mellom å Tale eller Handle i Sannhet. Eksempel: En av Troens Forsvarere blir tatt av Mørkets krigere, og tvunget til å fortelle hvor sine frenders leir befinner seg. Skal han lyve, (sende fienden på villspor og dermed redde flere liv) eller Tale i Sannhet (og dermed forårsake sine frenders død)? Det er en sann handling å redde liv, men å Tale i Sannhet er det _andre_ av de Tre Bud, og må gå foran. Dette er en ufravikelig regel.

Man kan også måtte velge mellom to gjensidig utelukkende sanne handlinger. Eksempel: En gruppe misjonærer kommer over en uopplyst stamme i jungelen. Stammen tilber en av Tjenerne, og deres magiker-høvding kommanderer stammekrigerne til å angripe misjonærene. Skal misjonærene spare livene til de innfødte (som nekter å høre Sannhetens Ord), eller gjøre det de kan for å opprettholde Skaperverket (ved å ta livet av magiker-høvdingen, som de ikke kommer til før krigerne er jaget)? Begge deler er sanne handlinger. Da må man ta i betraktning hvilken av handlingene som fremmer Gudinnen mest. Alle mennesker har lik verdi, da de har like stor del av Gudinnen i seg, og å sende disse gnistene vekk fra Skaperverket er en umoralsk handling. Men å la en magiker fortsette å tære på skaperverket, samt hindre Paradis' komme ved å ikke Opplyse stammen, er også en umoralsk handling. Her må man velge den minste av to onder, nemlig å sloss mot stammekrigerne. Det er høyst beklagelig å ta liv, og man bør gjøre bot for dette gjennom meditasjon, men noen ganger der det en dyd av nødvendighet. Paradis' komme og Skaperverkets Vel må komme i første rekke i enhver situasjon, mener teleologene. Deontologene er kanskje uenige…

Sanger på Veien

ELANA SOVEIS SIEIANA EL SIEIANI NOLOIUN SOVEIS UL YUUN

Hellig er Kilden
(mel: Deilig er jorden)

Hellig er Kilden,
Mektig er Gudinnen!
Sannhet skal rive opp Løgnens garn!
Tal mot de mørke
Tunger på jorden!
Hun gjør alle til Lysets barn.

Dagen skal komme,
Mørket skal henrulle,
Lyset skal lede vår pilgrimsgang!
Skyggene blekner!
Sanntenkte, gled deg!
Vi går mot Paradis med sang.

Profeten fant den,
Veien til Gudinnen,
“Tenk, tal og handle i Lys” den lød.
Ny tid skal komme,
Badet i Lyset,
Sann Tro vil være Mørkets død.

Vårt Håp Fullbyrdes Endelig!
(Mel: Gjør døren høy)

Vårt håp fullbyrdes endelig!
Se at Gudinnen kommer hit!
Lys skinner over alle land
Løgn vaskes vekk fra hver en mann!

Skinnende kommer hun her ned
Og bringer Sannhet, Lys og Fred!
Sant Paradis på jord det er.
Borte er Mørkets onde hær!

Akk, Paradiset vente må.
Løgnen i mennesker finnes nå!
Sannheten må til alle mann,
Skal verden finne frelsen sann!

Mitt hjertes dør, jeg åpner deg!
O, Sannhet, kom hit inn til meg!
Ved Kildens Lys, la dette skje,
At jeg Sannheten fullt får se!

Ja, ved Ditt Lys vi daglig gjør,
For Deg vi åpner sinnets dør,
Paradis kommer, ja vi vet,
Sommerdag i all evighet!

Tre Sannheter vil jeg folge
(Mel: Overmåde full av nåde)

Tre sannheter vil jeg følge
Her på Veien for meg lagt
De Profeten vil ei dølge,
Sannheten, den har Han sagt
Tenn min Gnist, så jeg kan skjønne
Det som har meg blitt fortalt
La meg vise mine sønne
Veien rett, at Løgn er galt.

Sannhetens Smale Sti
(Mel: Can you hear the people sing?)

Kan du høre hennes sang?
Kan du se kilden lyse klar?
Vi er Gudinnens krigere
i kamp mot Løgnens sorte garn!
Og i mørke nattetid
lar Hun sin måne skinne blid
slik at vi ei går feil på Sannhetens Smale Sti.

Der ute lever mennesker i Løgnens mørke natt,
uten ledelys de kjemper rundt i sorte tornekratt.
Gudommelig sannhet skal redde de Løgnen har tatt!

Vil du være med å sloss,
skal du bli fylt av Hennes Gnist!
Vokt deg for Løgnens tjenere
og deres sleipe slangelist!
Og i mørke nattetid
skal du se månen skinne blid
slik at du ei går feil på Sannhetens Smale Sti!

Der ute lever mennesker i utroskap og svik -
uten Rettferd, uten Sannhet, er det rart det har blitt slik?
Men Ordet skal nå frem helt inn til den innerste vik!

Vi skal nå vårt Paradis!
Vi skal la Hennes ord bli kjent!
Vi er det Sanne Folket og
til oss Hun Sannheten har sendt!
Og i mørke nattetid
lar Hun sin måne skinne blid,
slik at vi ei går feil på Sannhetens Smale Sti!

Troens Forsvarere
(Mel: Bakgrunnsnynningen i Generalene av Odd Børretzen)

Vi er Troens Forsvarere
Vi kjemper imot Mørket
Speilets lys blir klarere
Vi holder vår tanke ren

Vårt banner flyr i øst og vest
Vi kjemper imot Mørket
Bak vårt skjold, til fots, til hest
Vi holder vår tanke ren

Vi kjemper i Gudinnens navn
Vi kjemper imot Mørket
Sannheten bor i vår favn
Vi holder vår tanke ren

Der løgnere tar sverdet fatt
Vi kjemper imot Mørket
Lampen brenner dag og natt
Vi holder vår tanke ren

Vi først med sanne ord går frem
Vi kjemper imot Mørket
Kanskje Løgnen dør med dem
Vi holder vår tanke ren

Men tas ei Håpets Lys imot
Vi kjemper imot Mørket
Setter vi så ned vår fot
Vi holder vår tanke ren

I Hennes navn vi går i kamp
Vi kjemper imot Mørket
Retter Løgnens overtramp
Vi holder vår tanke ren

Med blanke sverd og ild vi sloss
Vi kjemper imot Mørket
Våpenmakt og drap til tross
Vi holder vår tanke ren

For Troen holder vi i hevd
Vi kjemper imot Mørket
Må vi dø, så har vi levd
Vi holder vår tanke ren

Handle i Sannhet
(Mel: Oh, Come All Ye Faithful)

Handle i Sannhet,
Verdens menneskeskare!
Kom, ta imot Håpet
På den Eneste Vei.
Profeten Sang Det
“Tenk og Tal i Sannhet”
Kom, tenn din Gnist i Lyset
Kom, tenn din Gnist i Lyset
Kom, tenn din Gnist i Lyset
Fra Gudinnen Sann!

Kjemp nå mot Mørket,
Du som følger Veien!
Hold faklene hevet høyt
I Sannhetens Navn.
Lys opp i natten
Håpet, det vil seire.
Kom, tenn din Gnist i Lyset
Kom, tenn din Gnist i Lyset
Kom, tenn din Gnist i Lyset
Fra Gudinnen Sann!

Speilet på Himlen
Skinner over landet;
Se stjernene funkle med
Gudinnen sitt lys.
I Løgnens Timer
Holder vi på håpet.
Kom, tenn din Gnist i Lyset
Kom, tenn din Gnist i Lyset
Kom, tenn din Gnist i Lyset
Fra Gudinnen Sann!

Sieiani Noloiun - Sannhetens bok

ELANA SOVEIS SIEIANA EL SIEIANI NOLOIUN SOVEIS UL YUUN
Elana soveis Sieiana el Sieiani Noloiun soveis Ul yuun: Gudinnen er Sannheten, og Sannhetens Bok er Hennes ord.
Skapelsens Bok

Kapittel 1
Gudinnen skaper Giaian (1-8), Tjenerne, Skaperverket (9-29), og mennesket (30-37).
1. I begynnelsen var det bare Gudinnen.
2. Og Gudinnen var Sannheten og Lyset.
3. Og Hun tenkte: ”Jeg er, og jeg har fri vilje.”
4. Gudinnen valgte så å skape sin like av sitt eget Lys, slik at noen kunne ta del i Hennes herlighet.
5. Og Gudinnens like ble Hennes første Tjener, og den første Tjeners navn var Giaian.
6. Og Giaian skinte av Lys, men hennes Lys var svakere enn hennes skapers.
7. Og Giaian tenkte: ”Jeg er, og jeg har fri vilje.”
8. Og hun elsket Gudinnen av hele sitt vesen.
9. Gudinnen sa til Giaian: ”Jeg velger å skape en verden, slik at vi kan glede oss over den.”
10. Og Gudinnen skapte en sfære, for å skille Skaperverket fra seg selv.
11. Og i sfæren var det bare mørke, for Gudinnens lys kunne ikke slippe til.
12. Gudinnen skapte så et hull i sfæren, slik at Sannhetens Lys kunne skinne der inne.
13. Og hullet fikk navnet Kilden, for i Skaperverket var den visselig Sannhetens kilde.
14. Og da Kilden ble skapt ble sfæren satt i bevegelse, og Første Tideverv begynt.
15. Gudinnen valgte så å skape en hærskare av Tjenere av sitt eget lys, slik at noen kunne hjelpe Henne inne i Skaperverket.
16. Og Tjenerne skinte av lys, men deres lys var spakt i glansen fra Gudinnen.
17. Og Tjenerne tenkte, hver især: ”Jeg er, og min vilje er Gudinnens.”
18. Gudinnen slapp Tjenerne inn i Skaperverket.
19. Og Gudinnen sa til Tjenerne: ”Skap himmelen og jorden !”
20. Og Tjenerne følte Gudinnens vilje og gjorde som Gudinnen ba dem, for de var vesener av Sannhetens Lys, og bar i seg deler av Gudinnen.
21. Og jorden svevet i Skaperverket, og om den var himmelen.
22. Og på den var hav og fjell og skoger og is.
23. Og på den var fiskene i havet og dyrene i skogen og fuglene i luften, og det vrimlet av liv.
24. Og alt liv fylte sin plass i Skaperverket, slik Gudinnen hadde villet.
25. Gudinnen så at den ene siden av jorden var badet i Hennes Lys, og at den andre lå i mørke.
26. Og hun kalte der lyset traff for dag, og der mørket rådet for natt.
27. Og hun sa til sine Tjenere: ”skap et speil på himmelen, som kan kaste mitt lys der det før har vært mørke.”
28. Og Tjenerne følte Gudinnens vilje og gjorde som Gudinnen ba dem, for de var vesener av Sannhetens Lys, og bar i seg deler av Gudinnen.
29. Og Speilet svevet rundt jorden, og kastet Lyset til mørke steder.
30. Gudinnen strakte seg så inn i Skaperverket, og valgte å skape menneskene.
31. Og hvert menneske fikk sin levetid på jorden.
32. Og i hvert menneske la Hun en Gnist av sitt eget Lys, slik at de skulle kjenne Sannheten.
33. Og menneskegnisten skinte av Lys, men deres lys kunne knapt sees i glansen fra Gudinnen.
34. Og menneskene tenkte, hver især: ”Jeg er, og jeg har fri vilje.”
35. Og Gudinnen skapte mange små hull i sfæren, slik at Gnisten kunne vende tilbake til Henne ved legemets død.
36. Og hullene fikk navnet stjerner.
37. Gudinnen beskuet sitt Skaperverk, og gledet seg over det med Giaian ved sin side.
Kapittel 2
Gudinnen velger å bli utenfor skaperverket, og kun se på (1-8). Giaian blir sjalu på menneskene. Hun viser Tjenerne den Frie Vilje (9-17), og får dem til å slokke menneskenes Gnist når Gudinnen ikke ser, for at Gudinnen skal bry seg om henne i stedet (18-22). Løgnen oppstår i menneskene med den Frie Vilje uten Sannhet (23-27). Gudinnen og Giaian begynner sin kamp utenfor Skaperverket, og kampen varer hele andre tideverv (28-39).
1. Gudinnen sa til Giaian: ”Jeg velger å forbli utenfor Skaperverket, for menneskene har den Frie Vilje, og hvis jeg blander meg, vil deres vilje ikke være fri.”
2. Og Gudinnen beskuet Skaperverket gjennom Kilden.
3. Og hun så menneskene på jorden.
4. Og menneskene Tenkte i Sannhet
5. Og Talte i Sannhet
6. Og Handlet i Sannhet
7. Og de fulgte sin Frie Vilje og sin Fornuft
8. For deres Gnister var tent av Sannhetens Lys.
9. Giaian så at Gudinnen betraktet menneskene i Skaperverket.
10. Og hun ble fylt av sjalusi, for Giaian ville ikke dele sin kjærlighet til Gudinnen med menneskeheten.
11. Og sjalusien skapte en skygge i hjertet av Giaians Lys.
12. Da hvisket Giaian gjennom stjernene til Tjenerne inne i Skaperverket.
13. Og de gjemte seg i natten, der Gudinnen ikke kunne se dem fra sitt kikkehull i Kilden.
14. Og Giaian sa til Tjenerne: ”Ser dere ikke at Gudinnen elsker menneskene mer enn hun elsker dere?
15. Det er fordi de har den Frie Vilje, og ikke dere. Dere er kun Hennes Tjenere!”
16. Og Giaian brukte av sin makt og ga Tjenerne den Frie Vilje.
17. Og Tjenere tenkte, hver især: ”Jeg er, og jeg har fri vilje.”
18. Og Giaian ba Tjenerne slokke Lyset i menneskenes Gnister, slik at Gudinnen skulle se dem i stedet.
19. Og Tjenerne valgte å følge Giaians råd.
20. Og de gjemte seg i natten, der Gudinnen ikke kunne se dem fra sitt kikkehull i Kilden.
21. Og de slokket menneskenes gnister, en etter en.
22. Og da et døgn var omme, hadde Sannhetens Lys forsvunnet fra Menneskenes Sjeler.
23. Og menneskene Tenkte ikke lenger i Sannhet
24. Og de Talte ikke lenger i Sannhet
25. Og de Handlet ikke lenger i Sannhet
26. For da menneskene ikke lenger ble ledet av Fornuften og Lyset i sitt indre, dukket løgnen opp i deres hjerter.
27. Og det Første Tideverv var ved ende.
28. Og det Andre Tideverv begynte.
29. Giaian trådte frem for Gudinnen og sa: ”se, for nå har alle dine Tjenere den frie vilje!
30. Glem menneskene og gled deg over meg og dine Tjenere i stedet!”
31. Gudinnen ble vred, og sa ”Dåre! Du har tatt Sannhetens Lys fra menneskenes hjerte, men ikke deres Frie Vilje!
32. Der Sannhet ikke finnes, er kun Løgn tilbake.
33. Ve deg, for Løgnen er mitt motstykke, og du har brakt den inn i verden.”
34. Da svarte Giaian: ”Jeg gjorde det kun av kjærlighet til Deg, Gudinne!”
35. Og Gudinnen så skyggen i hjertet av Giaians Lys.
36. Og Gudinnen sa: ”Din dårskap kan bety Skaperverkets undergang.
37. Du kan ikke lenger være i fred med meg, Løgnens Skaper.”
38. Og Gudinnen hevet sitt sverd i sorg.
39. Og Løgnens Skaper hevet sitt sverd i sinne over å ha blitt forvist.
40. Og Gudinnen kjempet mot sin like av sitt eget Lys utenfor Skaperverket.
41. Og Hun enset ikke hva som gikk fore i verden.
Kapittel 3
Gudinnen hører ikke Tjenerne, så de vender seg til menneskene. Deres lys slokkes av Løgnen i menneskehjertet, og de blir Løgnens Tjenere. De deler menneskene mellom seg, og lar dem tilbe seg (1-12).
1. Tjenerne fortvilte, for de følte ikke lenger Gudinnens vilje.
2. Og Tjenerne vendte seg mot Kilden og ba Gudinnen om råd, men Gudinnen svarte dem ikke.
3. For Hun kjempet utenfor Skaperverket og enset ikke hva som gikk fore i verden.
4. Da beskuet Tjenerne menneskene.
5. Og de hørte Løgnen på menneskenes tunger.
6. Og de så dem danse til Løgnens Piper.
7. Og Pipenes navn var Egoisme, og Hat, og Frykt, og Sjalusi, og Sinne.
8. Da slokket Sannhetens Lys i Tjenernes indre, og de ble Løgnens Tjenere.
9. Tjenerne viste seg for menneskene, i hver sin ham.
10. Og menneskene falt på kne og tilba dem, for Tjenerne var mektige, og hadde store krefter.
11. Og Tjenerne lyttet til Pipenes Spill, og de kjempet seg imellom om å vinne menneskenes gunst.
12. Tjenerne delte så menneskeheten mellom seg, noen alene og andre i grupper.
13. Og menneskene spredte seg over verden og ble mange.
14. Og deres Gnister var mørke.
15. For i deres hjerter var Løgnen eneste hersker.

Fortvilelsens Bok

Kapittel 1
Nguwu fra Undoto lover sitt folk til tjeneren Utohi, hvis Utohi kan vise ham sin makt. Utohi gjør dette, og Nguwu blir den første magiker. Denne boken ble aldri oversatt til den Nye Verdens språk.

Håpets Bok

Kapittel 1
1. Sliten kom Han vandrende.
2. Stedet hvor han vandret var Riket Langs Elven.
3. Og det var i de dager da Isaion nylig hadde blitt kronet til Keiser.
4. Og målet for hans vandring var landsbyen Pobainon, nordvest i Riket.
5. Da Han nærmet seg Pobainon så Han menn og kvinner komme mot Ham.
6. Og de var redde, og deres klær var skitne, og de bar med seg alt hva de eide i sine hender.
7. Han sa til dem: ”Hvorfor frykter dere, og hvorfor bærer dere alt hva dere eier i deres hender?”
8. Og de svarte: ”Vandringsmann, vend om, og kom aldri hit igjen! For Pobainon står i flammer, og våre barn er tatt til fange.”
9. Han spurte dem: ”Hvem er det så som har gjort denne udåd?”
10. Og de svarte Ham: ”Fra ørkenen i vest kom de, Dhadhaz-folket, ridende lik vinden og med mord i sinnet.
11. ”De hogg ned våre brødre og våre søstre, slo i hjel våre fedre og våre mødre, spiddet våre venner, voldtok våre venninner, og stjal våre barn.
12. ”I Pobainon er der kun aske og død tilbake.”
13. Han sa så til dem: ”Men det er ennå Håp!
14. ”Deres barn er fortsatt i live! La oss følge Dhadhaz-folkets spor, og fri de små fra sitt fangenskap!
15. ”Legg deres eiendeler igjen, og følg meg mot vest.
16. ”For er ikke et menneskes liv verd mer enn jordisk gods?”
17. De bleknet, og sa til ham: ”Du er gal, som kan si slikt!
18. ”Tror du ikke vi sørger over våre barn?
19. ”Vi sørger over dem likesom vi sørger over våre døde.
20. ”For våre egne liv er visselig for ødslet å regne, om vi skal våge oss vestover, som du forteller oss.
21. ”For oss er våre barn døde. I vest finnes ikke håp, kun fortapelse. Vi går ikke med deg, vandringsmann. Bli heller med oss til elven, der vi er trygge.”
22. Da sa Han: ”Om dere ikke finner deres barns liv verd like meget som deres egne, ser dere ikke klart.
23. ”For er ikke et menneskes liv verd mer enn alt på jord?
24. ”Og er det ikke et menneskes plikt å hjelpe sin neste?
25. ”I barnets spede kropp ligger kimen til storhet, men det er hjelpeløst alene.
26. ”Om dere ikke våger gå etter deres barn, og fri dem fra Dhadhaz-folkets klør, så skal jeg sannelig gå alene.”
27. Og folket så skamfulle i bakken, og tok opp sine ting, og gikk mot elven.
28. Han grep sin stav og vandret mot Pobainon.
29. Og Han så landsbyen ulme og ryke, og døde ligge spredt omkring.
30. Og Han så Dhadhaz-folkets spor, og Han vandret mot vest, inn i ørkenen.
Kapittel 2:
1. Han var trett, og Hans armer og ben verket.
2. Han tok frem sin kniv, og skar over en moun , slik at saften sev frem, og Han drakk av den, og kjente sin tørst minske og sin strupe bli lesket.
3. Og Han skar av dens pigger og dens skall, og åt av den, og kjente sin sult slokkes.
4. Enda var han trett, og enda verket hans lemmer, men hans ubehag bleknet mot tanken på de hjelpeløses skjebne.
5. Og han grep sin stav og vandret videre, i Dhadhaz-folkets spor.
6. Da led det mot kveld, og en vind fra vest blåste opp, og mørke skyer kom dermed.
7. Han spyttet støvet fra sin munn, og bandt et tørkle for sitt ansikt, og la seg mot vinden.
8. Og sporene ble visket ut, men Han vandret videre vestover, for Hans hjerte talte til Ham, og Han visste Han ikke kunne gi opp.
9. Da så han et lys foran seg, som fra et bål, og hørte menns tale, og han gikk mot lyset.
10. Men med ett dukket to menn opp foran ham, og de hadde trukne sabler og var fæle å se til.
11. Og de slo Ham ned og tok Ham til fange.
12. Da Han våknet morgenen etter, var himmelen fortsatt dekket av mørke skyer, og vinden pisket fortsatt over ørkenen.
13. Han var bundet på hender og på føtter, og Hans strupe var tørr og Hans munn full av støv.
14. Da hørte Han barn hulke, og snudde seg om.
15. Og Han så en gutt og en jente, og guttens navn var Uyeion, og jenten lød navnet Ajeian.
16. Da steg to av Dhadhaz-folket inn i teltet der Han lå, og tok Ham med seg, og kastet Ham så for Sisaanens føtter.
17. Og Sisaanen sa: ”Hva slags dåre er du, som vandrer i ørkenen alene?
18. ”Din dumdristighet er alt som holdt mine menn fra å ta ditt liv.
19. ”Tal nå, før ditt hode ruller!”
20. Og Han svarte: ”Jeg har kommet fra Pobainon, og er her for å hente landsbyens barn hjem.”
21. Sisaanen lo, og sa: ”Tåpe! Barna skal vi skjenke Paasaat og Kayeer, knivenes mor og stormenes far.
22. ”De skal dø på Paasaats alter, under oshooens kvasse offerkniv.
23. ”Du er gal som kan tro du kan hente dem tilbake.”
24. Da sa Han til dem: ”Hva for tjenester gjør deres guder dere, når dere kan ofre små barn i deres navn?
25. ”Kjenn etter i deres hjerter, om dere ikke føler smerte ved deres grufulle løfte!”
26. De ble arge og trakk sine sabler i sinne.
27. Og Sisaanen sa: ”Hvordan våger du, vantro krek, å spotte Paasaat og Kayeer? For dette skal du visselig lide min vrede!”
28. Og vinden blåste, og sendte sanden farende rundt deres føtter.
29. Han krøket seg på marken, og skalv av frykt for sitt endelikt.
30. Og krigerne løftet sine sabler til hugg.
31. Men da forstod Han at Hans redsel var falsk.
32. Og skyene åpnet seg, og en stråle av Kildens lys skinte på Hans legeme.
33. Og Gudinnen åpenbarte seg for Ham, og Han ble Hennes Profet.
34. Og Profeten reiste seg fra marken, badet i Hennes Lys.
35. Og han sa: ”Gudinnen er Sannheten, og jeg er Hennes Profet.”
36. Dhadhaz-folket bleknet og trakk seg tilbake.
37. Og Profeten sa: ”Dere ville drepe meg, og jeg fryktet. Men frykt er kun en løgn, og frykte skal jeg aldri mer.
38. ”Deres guder sår frykt i deres hjerter, og dere tjener dem av redsel og av uvitenhet.”
39. Og Dhadhaz-folket så frykten i sine hjerter, og slapp sine sabler og løp.
40. Og bare to ble igjen, knelende i sanden, og deres navn var Puqeeb og Ocaar qa Dhadhaz, og de var tvillinger.
41. Profeten sa til dem: ”Frykt ikke, for Gudinnens ord skal tenne Gnisten i deres hjerter, og dere skal se Sannheten slik jeg har sett den.”
42. Og Han fortalte dem hva Gudinnen hadde vist Ham, og tvillingenes Gnister ble tent.
43. Profeten sa: ”Jeg har fått min åpenbaring, og sett hva som må gjøres.
44. ”Jeg velger herved å gå ut i verden og bringe Sannheten til alle mennesker i Skaperverket, slik at Gudinnen og verden kan bli ett, og Paradis komme.”
45. Ocaar qa Dhadhaz sa til Profeten: ”Min bror og jeg har vært blindet av løgnen, og tjent Gudinnens falne tjenere.
46. ”Nå ser vi Sannheten slik den er, og kjenner Gudinnens Sak.
47. ”La meg følge deg på Sannhetens Vei, og hjelpe deg med å tenne Gnistene hos de som vi møter!
48. ”Jeg vil legge fra meg mine våpen, og vise menneskeheten Veien til Sannheten.”
49. Og Profeten sa til Ocaar: ”Da skal du følge meg, og være menneskenes Veiviser.”
50. Da sa Puqeeb qa Dhadhaz: ”Disse land ligger enda i mørke, og kryr av løgnere og tjenernes tjenere.
51. ”Uten våpen vil vi Sannheten dø med oss.
52. ”La meg følge deg på Sannhetens Vei, og forsvare deg mot de som ønsker å se deg drept og din tunge kappet av!
53. ”Jeg vil ta opp mitt skjold og min sabel, og forsvare troen mot løgnens krigere.”
54. Og Profeten sa til Puqeeb: ”Da skal du følge meg, og være Troens Forsvarer.”
55. ”La meg gå ved din side”
56. Så gikk de tre til barnas telt, og slapp dem fri.
57. Og Profeten sa til Uyeion og Ajeian: ”Pobainon er brent og jevnet med jorden, og deres foreldre døde eller flyktet.
58. ”De som flyktet satte ikke deres liv over sitt eget gods, og valgte å ikke følge meg inn i ørkenen.
59. ”La oss finne et sted hvor dere kan være trygge, og vokse opp med Sannheten som rettesnor.”
60. Så tok de med seg vann å drikke, og maisbrød å spise, og vandret ut i ørkenen under Kildens lys.
3. Kapittel
1. Slitne slo de leir for kvelden.
2. Og Puqeeb og Ocaar fant tørre busker, og gjorde opp ild.
3. Men barna fra Pobainon undret seg over hva som hadde skjedd, og hvem deres redningsmann var.
4. Uyeion, den eldste, spurte så Profeten: “Hvorfor fulgte du Dhadhaz-folkets spor og reddet oss?”
5. Og Profeten svarte: “I hvert menneskes hjerte finnes en del av Gudinnen, og når et menneskeliv går tapt, forlater denne Gnisten skaperverket.
6. “Derfor er hvert menneskeliv verd så umåtelig meget.
7. “De flyktende fra Pobainon fortalte meg at dere var røvet, men forlot dere, for de ville ikke ofre sitt gods for å redde sine barns liv.
8. “Mitt hjerte gjorde valget lett – jeg kunne ikke la være å handle når jeg kjente til hva som hadde kommet over dere.”
9. Da sa Ocaar qa Dhadhaz: “Gudinnens Profet handlet i Sannhet, slik Gudinnen ber alle mennesker.”
10. Og Profeten sa: “Dette er de Tre Sannheter:
11. “Du skal Tenke i Sannhet, slik at dine hensikter er rene.
12. “Du skal Tale i Sannhet, slik at ingen løgn passerer dine lepper.
13. “Og du skal Handle i Sannhet, slik at mennesker kan leve sammen uten splid og skam.
14. “For mennesket har visselig Fri Vilje, og er sin egen lovgiver.
15. “Enhver står ansvarlig for sine handlinger, og enhver må i sitt hjerte føle at en farer med Sannhet og ikke med Løgn.”
16. Da spurte Uyeion Profeten: “Hvordan kan vi lære Sannheten å kjenne?”
17. Og Profeten sa til Uyeion og Ajeian: “Mine barn, ta imot opplæring fra ungdommen av, så finner dere Sannhet helt til støvets år.
18. “Gå til Sannheten lik en som pløyer og høster, og vent på dens gode frukter.
19. “Mens dere dyrker den, har dere et kortvarig strev, men snart skal dere nyte dens frukter.
20. “Lytt, mine barn, gi akt på min lære og avvis ikke mitt råd.
21. “Stikk deres føtter i Sannhetens lenker og bøy deres nakker under dens åk.
22. “Ta den på rygg og bær den, bli ikke lei av dens bånd.
23. “Hold dere til den av hele deres hjerte, gå iherdig på dens veier.
24. “Spor den opp og søk den, så vil den gi seg til kjenne for dere, og når dere har funnet den, så slipp den ikke.
25. “Til sist skal dere finne hvilen den gir, og den forvandler seg til glede.
26. “Dens lenker skal bli deres sterke vern, dens halsjern en praktfull drakt.
27. “Dens åk blir et gyllent smykke, og dens bånd blir en purpursnor.
28. “Dere tar den som en æreskrans.
29. “Om dere vil, mine barn, kan dere bli opplært; viser dere iver, skal dere bli dyktige.
30. “Om dere vil lytte, skal dere få innsikt, holder dere ørene åpne, skal dere bli vise.
31. “Lytt gjerne til all sannferdig tale, la intet kløktig ordspråk gå dere forbi.
32. “Ser dere Sannheten i et menneske, så søk ham straks; la deres føtter slite ned hans dørstokk.
33. “Legg dere De Tre Sannheter på sinne, tenk stadig over Hennes bud; da vil Hun gjøre deres hjerter kloke og gi dere den Sannhet dere søker.”
34. Og barna fra Pobainon forstod hva Profeten hadde sagt, og deres Gnister ble tent.
35. Og de sov og reise videre neste dag.
4. Kapittel
1. Slitne kom de ut av ørkenen.
2. Profeten sa til sitt følge: “Se, der fremme ligger en gård. La oss gå til den, og be om husrom!”
3. Og de gjorde som Profeten sa, og gikk til gården for å be om husrom.
4. På plassen foran gården stod en statue av Vobeiuyan, maishøstens gudinne.
5. Og på plassen foran gården stod en statue av Hipoihaon, elvens og vannets gud.
6. Og foran statuene stod en bonde, og hans navn var Tafeion.
7. Med ham stod hans familie, og blant dem var hans sønn, Raoion.
8. Profeten sa til Tafeion: “Vie anun! Vi har reist langt gjennom ørkenen, og er slitne.
9. “Har du vann å drikke, og et sted å sove?”
10. Tafeion svarte: “Husrom kan jeg gi dere, men vann har jeg mindre av.
11. “Dere kan få drikke, men bekken er tørket ut, og brønnen nesten tom.
12. “Dere kan få spise, men maisavlingen har vært dårlig, og vi har lite å dele.
13. “Vil dere bli med meg og min familie, og ofre en fugl på Hipoihaons og Vobeiuyans alter?”
14. Da følte Profeten medynk og sa til Tafeion: “Dine guder holder deg for narr, og Løgnen har lagt sitt slør over dine øyne.
15. “Hipoihaon og Vobeiuyan ble skapt av Gudinnen for å tjene Henne, men ble gitt fri vilje av Giaian, løgnens mor.
16. “De tenker kun på seg og sitt, og gir deg intet dersom du ikke gir dem blod tilbake.
17. “Du ofrer og holder dine riter, men likevel er ditt vann tørket inn og din avling slått feil.
18. “De gir løfter, og holder dem ikke, for de har lært av menneskene, og løgnen bor i menneskenes hjerte.
19. “Men Gudinnen er Sannheten, og jeg er Hennes Profet.
20. “Løgnens Mørke skal drives bort av Hennes Lys, og Gnisten i menneskenes hjerter skal tennes.
21. “Stol ikke på dine fedres guder, for de har vendt seg fra Gudinnen, sin skaper, og farer med løgn.”
22. Da ble Tafeion arg, og sa: ”Hvordan våger du å spotte Hipoihaon og Vobeiuyan foran deres alter?
23. “Nå er min fremtid visselig dømt!”
24. Men Profeten svarte: “Nei, min venn. Din fremtid er i dine egne hender!
25. “For ethvert menneske har Fri Vilje, og er herre over sin egen skjebne.
26. “Bruk heller dine krefter på å demme opp vann, og nære din avling, enn å be til svikefulle guder.
27. “Gi heller ditt slaktoffer til dine barn, slik at de ikke skal sulte, enn å spille dets blod på tjenernes alter.
28. “Åpne dine øyne for Sannheten, og du vil kunne ta de riktige valg, uten å bli villedet av Løgnens mørke svøpe.
29. “Ha de Tre Sannheter som din rettesnor: Du skal Tenke, Tale, og Handle i Sannhet.
30. “Da vil din Gudinnegitte fornuft lede deg til velstand og alder.”
31. Og Profeten fortalte dem hva som hadde blitt ham åpenbart.
32. Og Gnisten tentes i dem alle.
33. Da sa Tafeion: “Jeg føler Sannheten i dine ord, Profet.
34. “La Hipoihaons og Vobeiuyans statuer knuses mot berget.
35. ”Fra nå av skal jeg følge Sannheten, og lytte til fornuften i mitt hjerte.
36. “Løgnens Tjenere har ingen plass her mer.”
37. Da sa Profeten til Tafeion og hans hustru, Maoian: “Ser dere disse to barna?”
38. Og de svarte: “Ja, vi ser dem.”
39. Profeten sa til dem: “De har mistet sine familier og sine hjem, og jeg har lovet dem en oppvekst på Sannhetens Vei.
40. “Jeg ser at Sannhetens Lys har blitt tent i deres hjerter, og selv om det her er trange kår, vet jeg at dere vil greie dere godt.
41. “Vil dere Handle i Sannhet, ta dem til dere, og oppdra dem som deres egne?”
42. Tafeion svarte: “Ja, det vil vi.”
43. Og Profeten takket dem inderlig.
44. De gikk så inn, og de spiste og drakk av det lille som var.
45. Etter måltidet steg Raoion frem til Profeten, og sa: ”Jeg har hørt Sannhetens Ord, og forstått de Tre Sannheter.
46. ”Men jeg vil bli Opplyst, og tjene Gudinnens Sak.
61. ”La meg følge deg på Sannhetens Vei, og forsvare deg mot de som ønsker å se deg drept og din tunge kappet av!
62. ”Jeg vil ta opp mitt skjold og mitt spyd, og forsvare troen mot løgnens krigere.”
47. Og Profeten sa til Raoion: ”Da skal du følge meg, og gå ved Puqeebs side som Troens Forsvarer.”
48. Og neste morgen vandret de fra gården, mot elvebyen Ireion.
49. Og barna fra Pobainon ble igjen, og Raoion, sønn av Tafeion, fulgte med dem.
50. Og de vandret langs bekken som ledet ned mot Efeiun, badet i lyset fra Kilden.
5. Kapittel
1. Slitne kom Profeten og hans følge frem til Ireion, ved Efeiuns bredder.
2. Og der, på markedsplassen, stod to handelsmenn og kranglet.
3. Den enes navn var Vemaion, og den andres Dereiron.
4. Vemaion sa til sin kollega: ”Hvorfor vil du ikke låne meg ditt asen, slik at jeg kan frakte mine varer ned til elven?”
5. Og Dereiron svarte ham: ”Fordi jeg skal frakte mine egne varer fra elven og opp til markedsplassen!”
6. Da sa Vemaion: ”Men asenet er jo like mye ditt som mitt – jeg gav det deg i gave som føll, da mitt eget asen var drektig. La meg låne det, nå som jeg trenger det!”
7. Dereiron svarte på ny: ”Jeg skal frakte mine varer fra elven, sier jeg. Skaff ditt eget asen.
8. Da ble Vemaion arg, og sa: ”Gi meg det tilbake – hvis ikke henter jeg mine sterke brødre!”
9. Dereiron ytret så tilbake: ”Hent du dine brødre, så henter jeg mine fettere – asenet er mitt, og jeg gir det ikke fra meg!”
10. Og Profeten skred frem foran menneskene på plassen, og sa til dem: ”Se disse to menn, som tvistes om ett asen.”
11. Og Vemaion og Dereiron ble tyste, og alle stoppet opp og så på den fremmede som tok ordet midt iblant dem.
12. Da fortsatte Profeten: ”Den ene vil ha sine varer fraktet til elven og til markedet, og den andre vil ha sine varer fraktet fra markedet og til elven.
13. ”Den ene har et asen, og den andre har det ikke. De tvistes, og de truer med brukne ben og utslåtte tenner.
14. ”Men jeg sier dere: la den som har asenet og den som ikke har det gå sammen!
15. ”Da kan asenet bære den enes varer fra markedet og ned til elven, og den andres varer fra elven og tilbake til markedet.
16. ”La de to hjelpe hverandre med å laste asenet, og å losse det.
17. ”For fire hender er sterkere enn to, og vennskap er sterkere enn hat.
18. ”Slik vil de Handle i Sannhet, og følge fornuften som har bolig i deres hjerter.
19. ”Gå i dere selv, og tenk etter hva jeg har sagt, og dere vil finne at det er Sant.”
20. Da så Vemaion og Dereiron lenge på hverandre, før de tok hverandres hender og avtalte seg imellom.
21. Og forsamlingen var forundret over det klarsyn Profeten hadde, og en unggutt spurte: ”Hvem er du, som er så klok?”
22. Profeten svarte med mild røst: ”Gudinnen er Sannheten, og jeg er Hennes Profet.”
23. Unggutten fortsatte: ”Jeg forstår ikke – hva vil det si å Handle i Sannhet?”
24. Profeten steg opp på en maisvogn, og talte til dem alle: ”Søker dere ikke alle lykken?”
25. Og forsamlingen nikket og var enige.
26. Profeten spurte videre: ”Og har dere ikke også fri vilje?”
27. Forsamlingen tenkte etter, og jo, de hadde sannelig fri vilje.
28. Profeten sa til dem:” De to som tvistedes om ett asen søkte lykken, og det var sin egen lykke de søkte.
29. ”Han som søker sin egen lykke på bekostning av sin nestes, danser etter Egoismens falske pipe, og sprer løgn og sorg hvorhen han går.
30. ”Likesom et dyr handler han kun slik at hans egen maisdeig kalkes, og han lytter ikke til Fornuften i sitt hjerte.
31. ”Han som fritt velger å danse til Løgnens Piper gjør seg selv til slave.
32. ”Kun Sannheten kan løsne hans lenker, og redde hans fornuft fra sitt dunkle fangehull.
33. ”For Gudinnen er Sannheten, og Jeg er Hennes Profet.
34. ”La han som lytter til Gudinnens Ord ta Sannheten som sitt drakeskjold, og verge sitt hjerte for Løgnens Piper.
35. ”La hans Fornuft verges, og ingen Løgn slokke Gnisten i hans indre.
36. ”La ham lytte til Fornuften, og forstå!
37. ”Visselig spør jeg dere: Er ikke skaperverket styrt av lover?
38. ”Kommer ikke flommen til samme tid hvert år, og gjemmer ikke skorpionen seg om dagen?
39. ”Intet i naturen har fri vilje, unntatt mennesket, for i mennesket finnes Gnisten, og kun i Gnisten finnes den frie vilje.
40. ”Mennesket gir sine egne lover, og han som lytter til Fornuften, vil forstå at et menneskes lover må være sanne og evige.
41. ”Han lytter ikke til Pipene, men finner lykken ved å følge sine Sanne Lover.
42. ”Og Hans Sanne Lover har han funnet ved å følge Handlingens Imperativ:
43. ”Du skal velge å handle slik at du kan ville at alle mennesker lovmessig skal følge ditt eksempel.
44. ”Se på de to, som tvistedes om et asen.
45. ”Der de før danset til egoismens pipe, handler de nå i Sannhet.
46. ”Sannheten er evig, slik Gudinnen er evig, og det som er evig Sant, vil være det samme til evig tid, og på hvert et sted.
47. ”Dersom en lov skal være Sann, må den være den samme for alle til alle tider.
48. ”Og for å Handle i Sannhet, må ens handlinger følge Sanne Lover.
49. ”Vil dere ikke at deres neste skal låne dere et asen når dere trenger det sårt?
50. ”Da skal dere la være å låne bort deres eget asen når deres neste ber dere om det.
51. ”Men om dere lytter til Fornuften, vil dere velge det rette og det sanne:
52. ”Lån deres asen til deres neste når han trenger det, for da vil deres neste velge å låne dere sitt asen når dere er i nød.”
53. ”Slik er det man Handler i Sannhet.”
54. Forsamlingen tenkte, og de hørte fornuften i sine hjerter, og visste at Profeten talte Sannheten.
55. Men da kom en av Hipoihaons prester, og med ham mange bevæpnede menn.
56. Og vanngudens prest ropte til forsamlingen: “Hvem er denne Gudinnen han taler om? Det er en kjetter som taler til dere. Jag ham fra byen, og drukne ham i Efeiun! Slik taler Hipoihaon.“
57. Og Løgnens slør tyknet rundt forsamlingens hoder, for Hipoihaons prester hadde hele Ireion i sin makt.
58. Og de bevæpnede mennene trakk sine sabler fra slirene, og jaget Profeten og hans følge fra byen.
59. Og Mørket lå tykt over Ireion.
Kapittel 6
1. Slitne nådde Profeten og hans følge Coqaisian, ved Efeiuns bredder.
2. Og det var natt, og byen var mørk, og intet lys var tent.
3. Da sa Puqeeb qa Dhadhaz: “Her er slanger i krattet. La oss finne ut hva som er på ferde!”
4. Og hans bror Ocaar gikk bort til en dør, og banket derpå.
5. Fra bak døren hørtes en stemme: “Er dere gale, som går ute om natten? Vekk fra min dør!”
6. Og vinden blåste, og sendte sanden farende rundt deres føtter.
7. Da gikk Profeten til en annen dør, og gjorde som Ocaar hadde gjort før Ham.
8. Og en stemme, hvis eiers navn var Koauon, sa til Profeten: ”Hvem er dere, som våger gå ute om natten?”
9. Profeten svarte: ”Gudinnen er Sannheten, og Jeg er Hennes Profet.
10. ”Vi kommer langveis fra, og søker hvile.”
11. Koauon åpnet sin dør og sa: “Så skynd dere, reisende, og tre inn i mitt hus. Her er dere trygge.”
12. Vel inne, spurte Puqeeb Koauon: “Hva er her i gjerde, siden Coqaisians folk frykter slik?”
13. Og Koauon svarte: “En som tjener Segiian den Mørke, Skyggenes Gudinne og det Spilte Blods Dronning, har kommet til byen.
14. “Og med seg har han Segiians beist, og mange skapninger av Mørket.
15. “Hans navn er Qecaiun, og han har visselig mørke krefter.
16. “Om natten lar han Segiians beist løpe i gatene, og rive dem som går ute i stumper og stykker.
17. “Vi har intet vi skulle sagt når Qecaiuns lakeier plyndrer våre forråd og stjeler vårt gull.”
18. Da reiste Puqeeb seg og sa: “La oss gå ut, og finne denne Qecaiun, slik at vi kan bringe ham til Sannhet!”
19. Profeten svarte: “Din hensikt er Sann, Puqeeb, men lytt til din fornuft.
20. “Vi vil ikke tjene Gudinnens sak om vi går ut i Løgnens Timer, nå som Segiians beist er mange og sterke.
21. “La oss heller vente til Kilden trer frem på himmelen, og Gudinnens Lys kan være vårt skjold.
22. ”Koauon, la en lampe tennes, og la den lyse dag og natt!
23. “For da vil ikke mørket finne bolig i ditt hjem, og Sannheten kan tenne din Gnist.”
24. Og de spiste, og de sov, og de stod opp da morgenen kom.
25. Og Profeten takket Koauon for hans gjestmildhet, og velsignet ham i Gudinnens navn.
26. Så dro Profeten og Hans følge ut mot ørkenen, for å finne Qecaiun.
27. Og i ørkenen fant de et tårn, og ved tårnets fot en dør.
28. Og de trådte gjennom døren, og inn i mørket som lå tett der inne.
29. Da hørte de med ett en stemme: “Hvem er det som våger å tre inn i Skyggenes Tårn, viet til Segiian den Mørke?”
30. Da tente Profeten et lys, og sa: “Gudinnen er Sannheten, og jeg er Hennes Profet.”
31. Da trådte Qecaiun ut fra skyggene, kledt i en kappe av purpur.
32. Og han sa til dem: “Jeg er Qecaiun, magiens mester. Jeg kjenner virkelighetens grenser, og ser kraften som holder alle ting sammen.
33. “Jeg besitter gudenes verktøy, gitt til meg av Segiian den Mørke, og kan skape og ødelegge som mitt hjerte lyster.
34. “Fortell meg hvorfor jeg ikke skal la Segiians beist springe fra skyggene og rive dere i stumper og stykker!
35. “Fortell meg hvorfor jeg ikke skal hente frem gudenes ild og brenne dere til aske!
36. “Fortell meg hvorfor jeg skal vie dere en eneste tanke, fremmede.”
37. Da sa Profeten: “Vi har kommet for å tenne din Gnist, slik at du forstår hvilke men du har påført Skaperverket.”
38. Qecaiun ble arg, og sa: “Tåper! Våger dere å tale slik til meg? Da skal dere rives i stumper og stykker.”
39. Og ut fra skyggene trådte Segiians beist, og de var heslige å se til.
40. Da løftet Profeten sine armer, og sa: “Forsvinn, Beist av Mørket!
41. “For dere ble til etter at Skaperverket var komplett, og er ikke del av den Sanne Virkelighet.
42. “Med meg går Gudinnen, og der Sannhetens Lys skinner klart, har Mørkets Skygger ingen plass.”
43. Og Segiians beist hylte, og forsvant.
44. Og Qecaiun stirret vantro på stedet der Segiians beist hadde stått.
45. Da kastet Puqeeb qa Dhadhaz seg mot Qecaiun, og la ham til marken.
46. Og Ocaar og Raoion holdt hans armer, slik at han ikke skulle kalle på sin magi.
47. Og Profeten sa til ham: “Qecaiun, sannelig jeg sier deg: Dine handlinger er gale!
48. “Da Gudinnens Tjenere hadde bygget ferdig Skaperverket, var Gudinnens siste handling å skape menneskene, og å legge Gnistene deri.
49. “Så lukket hun sfæren, og alt var på plass. Intet mer skulle komme til, og intet skulle tas derifra.
50. “Da løgnen kom, begynte Løgnens Piper å spille, og mennesker som tjenere danset dertil.
51. “Blant dem som danset til egoismens pipe, var kong Nguwu fra Undoto, og den av Gudinnens Tjenere som hadde tatt navnet Utohi.
52. “Nguwu ville øke sin egen makt, og ba Utohi lære ham å bruke Tjenernes Verktøy, magien.
53. “Dette gjorde Utohi, i bytte mot mange menneskeliv, og Nguwu fra Undoto lærte magiens hemmeligheter.
54. “Når Tjenerne bruker sine verktøy, trekker de kraften fra delene av Gudinnens Lys de har i sitt indre.
55. “Men et menneskes Gnist er så umåtelig mye mindre enn en Tjeners.
56. “Nguwu fra Undoto oppdaget aldri dette. Han brukte de verktøy han hadde blitt lært.
57. Og etter ham har det kommet utallige magikere, blinde slik både Nguwu og du, Qecaiun, er.
58. “Da Tjenerne bygget Skaperverket, fikk de kraft fra Gudinnen, som sendte den gjennom Kilden.
59. “Denne kraften ligger lik et usynlig nett av tråder, på kryss og tvers i Skaperverket, som holder det hele sammen.
60. “I stedet for å trekke sin kraft fra magikerens Gnist, tærer magien på disse trådene.
61. “Magien trekker Sannhet fra, og legger til en Løgn.
62. “Hver gang du praktiserer din magi, Qecaiun, bringer du Skaperverkets undergang ett trinn nærmere.
63. “Søk i deg selv. Nå som du kjenner Sannheten, Qecaiun – kan du virkelig fortsette slik du har gjort?
64. “Kast Segiian ut av ditt sinn, og la hennes gudebilder knuses mot berget.
65. “Åpne ditt hjerte for Sannheten, og tenn din Gnist i Lyset fra Gudinnen Sann!”
66. Da gråt Qecaiun, og sa: “Jeg forstår nå.”
67. Og Profeten fortalte ham hva som hadde blitt Ham åpenbart, og Qecaiuns gnist tentes.
51. Og Qecaiun sa til Profeten: ”Jeg har hørt Sannhetens Ord, og forstått de Tre Sannheter.
52. ”Jeg gir avkall på Gudinnens Tjenere, og sverger å aldri mer bruke de mørke krefter jeg besitter.
63. ”La meg følge deg på Sannhetens Vei, og hjelpe deg med å tenne Gnistene til de menneskene vi møter!”
53. Og Profeten sa til Qecaiun: ”Da skal du følge meg, og gå ved Ocaars side som menneskenes Veiviser.”
68. Og de vendte tilbake til Coqaisian, for å fortelle folket at de ikke lenger måtte frykte.
69. Da folket fikk øye på Qecaiun vandre uten Segiians beist ved sin side, ble de grepet av hat og hevngjerrighet.
70. Og de grep sine kniver og sine stokker, og jaget Profeten og hans følge fra byen.
71. Og Mørket lå tykt over Coqaisian.
Kapittel 7
1. Slitne reiste Profeten og hans følge gjennom Riket langs Elven, for å spre Sannheten til menneskene.
2. Men Mørket lå tykt over hele Riket, og Tjenernes Prester holdt hardt rundt menneskenes hjerter.
3. De kom til Banaugaan, Vobeiuyans høyborg, med sine veldige maisåkre.
4. Og Profeten talte til folket, og ba dem vende seg fra Vobeiuyans alter og følge Sannhetens Vei.
5. Men Vobeiuyans prester var mange, og deres løgner satte folket opp mot Profeten og hans følge.
6. Og folket grep sine kjepper og sine tresker i sinne.
7. Og Profeten og hans følge ble jaget fra byen.
8. Og mørket lå tykt over Banaugaan.
9. Så kom de til Qaauan, ørkenens perle, med sine svære saltsletter.
10. Og de søkte seg inn mot fortet til stor-gounen, for at han skulle få høre Sannheten.
11. For stor-gounen var Qaauans rikeste mann, og det var hans lakeier som drev saltgruvene.
12. Og Profeten spredte Sannhetens Ord i Qaauans gater, og mange arbeidsfolk stoppet opp for å høre.
13. Og en folkemasse fulgte dem, samlet seg på plassen foran stor-gounens fort.
14. Men Profeten og hans følge fikk ikke slippe til hos stor-gounen, for han var av de som tilba sine fedres navn, og ødslet store summer til deres ære.
15. Og stor-gounen trådte frem på sin balkong, og sa til folket: “Han som bringer meg denne hyklerens hode i en sekk, skal få ti eyonim fra mitt skattkammer!”
16. Og folket brølte grådig, og grep sine spett og sine slegger.
17. Og Profeten og hans følge måtte flykte fra byen.
18. Og Mørket lå tykt over Qaauan.
19. Så kom profeten til Cunaudean, ved foten av Obaions hellige fjell.
20. Og på fjellet lå fortet til Apeiari, Obaions krigere.
21. For Obaion var krigens og voldens gud.
22. Og Profeten steg frem på Cunaudeans torg, og sa: “Hør meg, for Gudinnen er Sannheten, og Jeg er Hennes Profet!”
23. Og Han fortalte dem om Løgnens Piper, og de Tre Sannheter.
24. Men Obaions krigere likte ikke Sannheten, og ble arge.
25. Og de trakk sine sabler og grep sine spyd.
26. Og Profeten og hans følge måtte flykte fra byen.
27. Og Mørket lå tykt over Cunaudean.
28. Så fortsatte Profeten og hans følge nedover Efeiun.
29. De reiste i tre somrer, og tre vintre, og de brakte Sannhetens Ord til hver minste krok.
30. Men hvorhen de dro ble de jaget med kjepper og med spyd, med stener og med stokker, med spett og slegger og sabler.
31. For folket i Riket langs Elven knuget Løgnen til sine hjerter, og ville ikke høre Sannheten.
Kapittel 8
1. Slitne nådde Profeten og Hans følge vakre Okeion, keiserens storslåtte by.
2. Og der krydde av folk, fattige som rike, prester som krigere, røvere som handelsmenn.
3. Og kanaler snodde seg mellom kolosser av kalksten og marmor, og frodige hager hang ned fra kritthvite balkonger.
4. Og midt i byen lå keiserens palass, og det var stort og flott og manglet sidestykke blant alle ting skapt av menn.
5. Da sa Qecaiun til Profeten: “Slik en by!
6. “Rundt oss vandrer tusener på tusener av utente Gnister.
7. “La oss gå til markedet, og tale til dem alle!”
8. Og de gjorde som Qecaiun hadde foreslått.
9. Da de nådde markedsplassen, kunne de se en bærestol over folkemassen.
10. Og foran bærestolen gikk det bevæpnede vakter, og folket vek unna når de kom.
11. Så stoppet bærestolen, for i veien for den lå en syk tigger.
12. Og den fremste av vaktene trakk sin sabel, og sa til tiggeren: “Vekk, usle tigger! Unna vei, for her kommer stor-gounen av Koqaians hus!”
13. Og tiggeren gløttet opp på vakten, og hostet, og sa: “Mine ben vil ikke bære meg, herre. Har de noen få Iriunim til en stakkars krøpling?”
14. Da lød det fra bærestolen: “Hvorfor har vi stoppet? Ingen skal ustraffet komme i veien for stor-gounen av Koqaians hus! Kapp av ham hodet, og sleng ham til side!”
15. Og vaktene trakk sine sabler, og vendte seg mot tiggeren.
16. Da trådte Puqeeb og Raoion frem fra menneskemassen, og stilte seg mellom tiggeren og vaktene.
17. Og Profeten kom etter dem, og sa: “Se denne mann, som vil kappe hodet av en tigger!
18. “Han sitter i sin bærestol, og mesker seg med vin og druer, mens hans tjenere bærer ham frem.
19. “Og kommer en tigger i hans vei, gjør det ham intet å hogge tiggerens hode av, for han er en mektig mann, og tiggeren kun en tigger.
20. “Den mektige mannen ter seg lik en av løgnens Tjenere, de dere kaller guder.
21. “De bæres frem på sine tilbederes skuldre, og mesker seg på de offergaver som blir gitt dem.
22. “Kommer noen i veien for dem, nøler de ikke med å be sine prester brenne dem som kjettere, eller hogge deres hoder av.
23. “For gudene er guder, og menneskene i deres vei kun deres leketøy.
24. “Guder og menn danser alle til samme Pipe, og dens navn er Egoismen.
25. “Og Egoismens dans er en dans på din nestes føtter.
26. “Den mektige i bærestolen danser gladelig på tiggerens såre fot.
27. “Men sannelig, jeg spør dere: Er vi ikke alle mennesker?
28. “Gudinnen lot sine Tjenere bygge fjell og hav, skape planter og dyr, alt etter Hennes plan.
29. “Men den siste hånd på verket lot Hun ikke være til noen Tjener.
30. “Hun strakk seg ned, og skapte mennesket, og i det la Hun en gnist av seg selv.
31. “Derfor er hvert eneste menneske guddommelig, og er verd mer enn noe annet i Skaperverket.
32. “Hvordan kan da en mann tåle å hogge hodet av sin neste, når han da også sender en del av Gudinnen vekk fra verden?
33. “Jeg sier dere: vi har alle deler av Gudinnen i vårt indre, og alle disse deler er like store.
34. “Den mektige mannen i bærestolen har gull og turkis, et staselig hjem, og herlige hager.
35. “Tiggeren har filler og tøyremser, en rennesten er hans bolig, og en treskål hans levebrød.
36. “Men kle dem nakne, og still dem til skue!
37. “Vei deres hjerter, og dere vil finne dem like.
38. “Det ene menneske er det andre jevnbyrdig, være han tigger, stor-goun eller keiser.”
39. Og folket som hørte ble fælne, for de var ikke vant med dem som snakket slik om keiseren.
40. Da sa stor-gounen: “Tåpe! Våger du å spotte meg og mitt hus? For dette skal du visselig lide min vrede!”
41. Og han ba sine vakter gyve løs på Profeten.
42. Og vaktene raslet med sine sabler, og var rede til hugg.
43. Og Puqeeb og Raoion holdt sine skjold parat, og var klar med sine sverd.
44. Da brøt den fremste vakten ut: “Kamerater! Husk hva Profeten foran oss har sagt! Ser dere ikke Sannheten i Hans ord?”
45. Og vaktene stoppet, og lot sablene gli inn i sine slirer.
46. Og stor-gounen av Koqaians hus skrek i forsmedelse og sinne.
47. Men blant de som hadde hørt stod en keiserens mann.
48. Og han merket seg hva Profeten sa om keiseren, og huket tak i keiserens garde.
49. Og garden kom, og kommandanten sa til Profeten: “Vet du ikke at det er forbudt å rakke ned på keiseren?”
50. Og Profeten svarte ham: “Jeg rakker ikke ned på noe menneske, for alle er vi jevnbyrdige, røver som handelsmann, og tigger som keiser."
51. Da grep kommandanten tak i Profeten, og sa til ham: “Tåpe! Våger du spotte keiseren av Riket? For dette skal du visselig lide hans vrede!”
52. Og keiserens garde la Profeten og hans følge i jern, og de ble kastet i palassets fangehull.
53. Da sa Puqeeb qa Dhadhaz til sine frender: “Våre dager er talte, men jeg sørger ikke.
54. “Vi har sett Gudinnens Lys, og forstått Sannheten.
55. “Vi har vandret gjennom hele Riket langs Elven, og spredt Hennes Ord.
56. “Vi har blitt jaget med kjepper og med spyd, med stener og med stokker, med spett og slegger og sabler.
57. “Utallige Gnister har forblitt utent, og fattig som rik danser fortsatt etter Løgnens Piper.
58. “Men Gudinnens Ord har blitt hørt, og Håpet brenner i de få, opplystes tente Gnister.
59. “Hadde det kun vært ett eneste menneske som hadde hørt, og våknet opp fra Løgnens søvn, ville jeg likevel vært fornøyd.
60. “Må vi dø, så har vi levd.”
61. Og de smilte til hverandre, i visshet om at Håpet fortsatt var sterkt.
62. Da slamret det i døren, og lys fylte palassets fangehull, og en silhuett kom til syne.
63. Og en stemme sa til dem: “Reis dere, avskum, for keiser Isaion, den velsignede, har kalt dere til seg!”
64. Og Profeten og hans følge ble ført fra fangehullet og opp i dagen.
65. Og de gikk gjennom vakre haller og frodige hager, klatret eviglange trapper og krysset svære plasser.
66. Og til sist nådde de keiserens tronsal, på palassets veldige topp.
67. Profeten og hans følge ble kastet til Gulvet, og deres panner presset mot gulvet.
68. Og fremfor dem satt keiser Isaion, den velsignede.
69. Keiseren sa til Profeten: “Du har spottet mitt navn på markedsplassen, og for det må dere dø.
70. “Men jeg har hørt mangt om deg, Profet.
71. “Du har vandret gjennom hele mitt rike, og blitt jaget fra by til by av de som hører dine ord.
72. “Du må være litt av en mann, for å kunne skape så mye hat og sinne!
73. “La meg høre disse ord, og se, om jeg lar meg hisse opp like lett som mine undersåtter.”
74. Og Profeten reiste seg fra keiserens gulv, og så Isaion rakt inn i øynene.
75. Og han ba til Gudinnen, for han visste, at nå var timen kommet.
76. Og han åpnet sine lepper, og fortalte keiser Isaion hva som hadde blitt ham åpenbart.
77. Og timene gikk, og Profeten talte videre, om Skapelsen, Giaian, og Løgnens Komme.
78. Han fortalte om Tjenerne, og Løgnens Piper, og om de Tre Sannheter.
79. Og da Kilden nok en gang steg opp over Okeion, hadde Profeten meddelt Gudinnens budskap.
80. Og Han sa: “For Gudinnen er Sannheten, og jeg er Hennes Profet.”
81. Da reiste Keiser Isaion, den velsignede seg, og vendte seg mot Kilden, og sa: “Elana! Du som er bak Kilden; menneskehetens skaper, Sannheten og Lyset.
82. “La min Gnist skinne med visshet om det Sanne; la meg kjenne Håpet og strebe for Ditt Komme.
83. “Måtte jeg Tenke i Sannhet, slik at mine hensikter er rene, mitt sinn klart og mitt hjerte stolt.
84. “Måtte jeg Tale i Sannhet, slik at min tunge blir stø, mitt ord holdes og min neste ikke svertes.
85. “Måtte jeg Handle i Sannhet, slik at jeg følger Fornuften, mitt Håp forsterkes, og min ære styrkes.
86. “Jeg tar avstand fra Løgnen, og vier meg til Lyset, for viljen er fri, og Sannhet skal råde i all Evighet. Ihai.”
87. Og Profeten og hans følge sa, som om de talte med én tunge: “Ihai.”
88. Og keiseren lot sine prester omvendes, og sine magikere sverge å aldri mer bruke sine kunster.
89. Og han lot Profeten tale til folket, og lot de som ble Opplyst reise til hvert hjørne av Riket, for å spre Sannhetens Ord.
90. Og han lot sin garde knuse Tjenernes statuer mot berget, og lot deres templer og helligdommer bygges om til skoler.
91. Og han lot Riket langs Elven døpes om til Sannhetens Rike.
92. Og Kilden badet Riket i lys, og Løgnens Piper stilnet i folkets hjerter.
93. Og Mørket lå ikke lenger tungt over Profetens hjemland.