Difference between revisions of "Uxmara"
| (4 intermediate revisions by the same user not shown) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
| − | [[Maan]]sk språk som snakkes av [[xopier]] og [[ectichreier]], og som skal være blant de eldste gjenlevende språkene i [[Gawashica]]. Den sørligste grenen av uxmara-talende folk utviklet sitt eget språk, [[ecesi]], men dette ble etter hvert gjenabsorbert inn i uxmara. En annen avart var [[tolo]], som utviklet seg blant uxmara-talende nomader som reiste nordover og etablerte kontakt med lokale stammer i det som skulle bli [[Swuneni]], men dette språket ble erstattet av [[swune]] og [[ciunnisk]] med tiden. | + | [[Maan]]sk språk som snakkes av [[xopier]] og [[ectichreier]], og som skal være blant de eldste gjenlevende språkene i [[Gawashica]]. Den sørligste grenen av uxmara-talende folk utviklet sitt eget språk, [[ecesi]], men dette ble etter hvert gjenabsorbert inn i uxmara. En annen avart var [[tolo]], som utviklet seg blant uxmara-talende nomader som reiste nordover og etablerte kontakt med lokale stammer i det som skulle bli [[Swuneni]], men dette språket ble erstattet av [[swune]] og [[ciunnisk]] med tiden.<br> |
| + | <br> | ||
| + | ===Uxmariske bokstaver=== | ||
| + | Uxmara har flere konsonantlyder enn ciunnisk, men bruker det samme alfabetet. Over tid har også lydene endret seg, så moderne uxmara har et sett konsonantlyder som virker noe ulogiske for ciunnuisk-talende: X uttales i de aller fleste tilfeller med "sj"-lyd, Z uttales som aspirert S, ZH som aspirert "sj"-lyd. R uttales vanligvis som ciunnisk "r", men som en lyd nærmere "d" mellom to likelydende vokaler ("uxmara" uttales dermed som "uchmada") i enkelte dialekter, og RH uttales som "skarre-r". TH uttales vanligvis som aspirert T, men av og til som en "kj"-lyd, spesielt i lånord med slike lyder. I det uxmariske alfabetet regnes mange av disse spesielle lydvariantene som separate bokstaver, så alfabetet har mange flere bokstaver enn ciunnisk: A, B, C, CH, E, F, G, GH, H, I, J, K (brukes vanligvis bare i navn), L, M, N, O, P, Q, R, R* (uttales "D"), RH, S, T, TH, TH* (uttales "kj"), U, V, X, Y, Z, ZH. | ||
[[Category: Språk]] | [[Category: Språk]] | ||
Latest revision as of 06:33, 11 October 2021
Maansk språk som snakkes av xopier og ectichreier, og som skal være blant de eldste gjenlevende språkene i Gawashica. Den sørligste grenen av uxmara-talende folk utviklet sitt eget språk, ecesi, men dette ble etter hvert gjenabsorbert inn i uxmara. En annen avart var tolo, som utviklet seg blant uxmara-talende nomader som reiste nordover og etablerte kontakt med lokale stammer i det som skulle bli Swuneni, men dette språket ble erstattet av swune og ciunnisk med tiden.
Uxmariske bokstaver
Uxmara har flere konsonantlyder enn ciunnisk, men bruker det samme alfabetet. Over tid har også lydene endret seg, så moderne uxmara har et sett konsonantlyder som virker noe ulogiske for ciunnuisk-talende: X uttales i de aller fleste tilfeller med "sj"-lyd, Z uttales som aspirert S, ZH som aspirert "sj"-lyd. R uttales vanligvis som ciunnisk "r", men som en lyd nærmere "d" mellom to likelydende vokaler ("uxmara" uttales dermed som "uchmada") i enkelte dialekter, og RH uttales som "skarre-r". TH uttales vanligvis som aspirert T, men av og til som en "kj"-lyd, spesielt i lånord med slike lyder. I det uxmariske alfabetet regnes mange av disse spesielle lydvariantene som separate bokstaver, så alfabetet har mange flere bokstaver enn ciunnisk: A, B, C, CH, E, F, G, GH, H, I, J, K (brukes vanligvis bare i navn), L, M, N, O, P, Q, R, R* (uttales "D"), RH, S, T, TH, TH* (uttales "kj"), U, V, X, Y, Z, ZH.
