Difference between revisions of "Ahnis Act"

From Ravnens wiki
Jump to navigation Jump to search
Line 1: Line 1:
[[Rahelere|Rahelsk]] magiker født i [[Aksha]] i [[Rahel]] i 1157 aN. A. er sentral i den [[rathnisme|rathniske]] skolen innen [[skolemagi]], uttalt skeptisk til å blande religiøse idéer inn i magisk teori. A. er datter av [[pjunyk]]en av [[Act]], men har offisielt frasagt seg all arverett. A. har likevel brukt sin adelige status til å gi oppmerksomhet til ulike politiske tanker, blant annet et dyp skepsis til tradisjonsdrevet statsforvaltning. [[Antha]] skal etter sigende ha sans for A., og skal ha erklært overfor [[rahelsk numenisme|presteskapet]] at hun er et ypperlig eksempel på idealene representert ved helten [[Nahatna Hada, Rathna|Rathna Nahatna Hada]], og derfor også Anthas eget tankegods.
+
[[Rahelere|Rahelsk]] magiker født i [[Aksha]] i [[Rahel]] i 1157 aN. A. er sentral i den [[rathnisme|rathniske]] skolen innen [[skolemagi]], og er uttalt skeptisk til å blande religiøse idéer inn i magisk teori. A. er datter av [[pjunyk]]en av [[Act]], men har offisielt frasagt seg all arverett. A. har likevel brukt sin adelige status til å gi oppmerksomhet til ulike politiske tanker, blant annet et dyp skepsis til tradisjonsdrevet statsforvaltning. [[Antha]] skal etter sigende ha sans for A., og skal ha erklært overfor [[rahelsk numenisme|presteskapet]] at hun er et ypperlig eksempel på idealene representert ved helten [[Nahatna Hada, Rathna|Rathna Nahatna Hada]], og derfor også Anthas eget tankegods.
  
 
[[Category: Personer]]
 
[[Category: Personer]]
 
[[Category: Magikere]]
 
[[Category: Magikere]]
 
[[Category: Rahel]]
 
[[Category: Rahel]]

Revision as of 07:06, 23 October 2017

Rahelsk magiker født i Aksha i Rahel i 1157 aN. A. er sentral i den rathniske skolen innen skolemagi, og er uttalt skeptisk til å blande religiøse idéer inn i magisk teori. A. er datter av pjunyken av Act, men har offisielt frasagt seg all arverett. A. har likevel brukt sin adelige status til å gi oppmerksomhet til ulike politiske tanker, blant annet et dyp skepsis til tradisjonsdrevet statsforvaltning. Antha skal etter sigende ha sans for A., og skal ha erklært overfor presteskapet at hun er et ypperlig eksempel på idealene representert ved helten Rathna Nahatna Hada, og derfor også Anthas eget tankegods.