Difference between revisions of "Appendix II"
(Created page with "De Libra Palma ==Håndens bok== ===Skapelsen=== ====I Begynnelsen==== I Før tiden begynte sitt evige spinn, var hendene foldet. Men kaos er ikke kosmos, mørke er ikke lys...") |
|||
(One intermediate revision by the same user not shown) | |||
Line 8: | Line 8: | ||
I Før tiden begynte sitt evige spinn, var hendene foldet. Men kaos er ikke kosmos, mørke er ikke lys.<br> | I Før tiden begynte sitt evige spinn, var hendene foldet. Men kaos er ikke kosmos, mørke er ikke lys.<br> | ||
II Hendene åpnet seg og slapp løs de fire kreftene; Tiden som siden har svevet taktfast av gårde, Lyset som varmer og opplyser alt, Kyron den skapende og guddommelige kraft og Equerm den ødeleggende og endrende kraft.<br> | II Hendene åpnet seg og slapp løs de fire kreftene; Tiden som siden har svevet taktfast av gårde, Lyset som varmer og opplyser alt, Kyron den skapende og guddommelige kraft og Equerm den ødeleggende og endrende kraft.<br> | ||
− | III Kyron festet seg ved den skapende hånd, mens Equerm festet seg til dens broder. Hånden lot Kyron skape jorden, himmelen og det | + | III Kyron festet seg ved den skapende hånd, mens Equerm festet seg til dens broder. Hånden lot Kyron skape jorden, himmelen og det guddommelige paradis.<br> |
IV Men håndens bror, som menneskene nå kaller Equerm, lot skape form, ende og avsluttning på alt. Equerm lot så lyset komme og gå, så også dets mørke kunne komme til sin rett.<br> | IV Men håndens bror, som menneskene nå kaller Equerm, lot skape form, ende og avsluttning på alt. Equerm lot så lyset komme og gå, så også dets mørke kunne komme til sin rett.<br> | ||
V Hånden og Equerm så på det som var skapt og elsket det. | V Hånden og Equerm så på det som var skapt og elsket det. | ||
Line 375: | Line 375: | ||
− | [[ | + | [[Category: Appendix]] |
− | [[ | + | [[Category: Religion]] |
Latest revision as of 09:52, 20 February 2018
De Libra Palma
Contents
- 1 Håndens bok
- 1.1 Skapelsen
- 1.1.1 I Begynnelsen
- 1.1.2 II Hånden skaper Sankta Numena
- 1.1.3 III Equerm skaper Sankt lmní
- 1.1.4 IV Hånden skaper Sankt Kneussus
- 1.1.5 V Equerm skaper Dødsriket
- 1.1.6 VI Equerm skaper Sankta Lagobra
- 1.1.7 VII Hånden skaper Sankta Puritana
- 1.1.8 VIII Equerm skaper Sankt Rigul
- 1.1.9 IX Hånden skaper Sankt Anton
- 1.1.10 X Hånden går til ro
- 1.1.11 XI Equerm skaper Sankta Gasha
- 1.1.12 XII Equerm går til ro
- 1.1.13 XIII Sankt Kneussus faller
- 1.1.14 XIV Sankta Puritana blir til Sankta Pura
- 1.2 Paradiset
- 1.3 Andre legender
- 1.3.1 I Sankt lmní og Dyret
- 1.3.2 II Magikeren
- 1.3.3 III Sankt Ryulv
- 1.3.4 IV Sankt Ryulvs bue
- 1.3.5 V Karma lrae
- 1.3.6 VI Sankt Kneussus og dronningen
- 1.3.7 VII Sankt Anton og jegeren
- 1.3.8 VIII Den høflige soldaten
- 1.3.9 IX Sankt Anton går seg vill
- 1.3.10 X Sankta Antoinette og de unge pikene
- 1.3.11 XI Sankta Puritana hyller den hellige mannen
- 1.3.12 XII Sankt Loup og vinen
- 1.3.13 XIII Sankta Pura og helbrederen
- 1.3.14 XIV Sjøfareren
- 1.3.15 XV Den blinde Vismannen
- 1.1 Skapelsen
Håndens bok
Skapelsen
I Begynnelsen
I Før tiden begynte sitt evige spinn, var hendene foldet. Men kaos er ikke kosmos, mørke er ikke lys.
II Hendene åpnet seg og slapp løs de fire kreftene; Tiden som siden har svevet taktfast av gårde, Lyset som varmer og opplyser alt, Kyron den skapende og guddommelige kraft og Equerm den ødeleggende og endrende kraft.
III Kyron festet seg ved den skapende hånd, mens Equerm festet seg til dens broder. Hånden lot Kyron skape jorden, himmelen og det guddommelige paradis.
IV Men håndens bror, som menneskene nå kaller Equerm, lot skape form, ende og avsluttning på alt. Equerm lot så lyset komme og gå, så også dets mørke kunne komme til sin rett.
V Hånden og Equerm så på det som var skapt og elsket det.
II Hånden skaper Sankta Numena
I Hånden skapte livet, og det fylte havet, jorden og luften, med fisk, mennesker og fugl, og skapte små dyr som Livets skapninger kunne leve av. Kyron den guddommelige kraft trakk seg tilbake og lot mennenskene boltre seg på jorden.
II Deres allmoder var en kvinne ved navn Numena, og hun fødte dem alle. Gjennom henne gav Hånden dem liv.
III Etter tusen år ble Numena gammel. Da kalte Hånden henne til seg og sa:
IV Du har skapt livet for alle mennenskene slik Hånden vil ha det. Du er selve Fruktbarheten og Livet, Livet og Fruktbarheten. Men nå er tusen år gått, og du er selv gammel. Kom og tilbring evigheten i Håndens Rike.
V Hånden lot bringe Numena til Håndens Rike. Mennenskene ble fylt av undring og kjærlighet, og livet flommet enda sterkere i dem. De kalte sin bortreiste mor Sankta Numena og alltid er hun hos dem i deres sinn.
III Equerm skaper Sankt lmní
I Da Equerm så at Livet var skapt, Livet som fyller havet, jorden og luften, lot Equerm Kveil fare over landet. Kveil skapte et vrengebilde av mennesket, en falsk mann, en ikke-levende skikkelse. Equerm kalte mannen lmní, som på menneskenes språk betyr død og frykt.
II Equerm kalte Imni til seg og sa: Som Hånden har skapt Livet og Mennesket i Sankta Numenas skikkelse, skal du være Døden og Tomheten til alle tider.
III Blant menneskene skal du være kjent som Sankt lmní, for dem skal også Døden være hellig, slik Livet er det. Til alle tider skal du være Equerms bud blant menneskene, den første av Equerms tjenere. Som Sankta Numena hersker over Livet og Fruktbarheten, skal du herske over Døden og Tomheten.
IV Equerm lot Kveil bringe den nye helgenen til jorden. Døden tok bolig blant folket, og Tomheten vokste fram, til alle mennesker kjente dem begge.
IV Hånden skaper Sankt Kneussus
I Blant de enfoldige menneskene var det én som var annerledes. Hans navn var Kneussus, og hans liv var vandring og det søte liv. Hans kvinner var mange, og han tilbrakte mye tid med å være beruset.
II Hånden så at han var annerledes, og kalte Kneussus til seg.
III Hånden sa: Du er blant mennesker unik. Den tiden andre bruker til arbeid og sved, bruker du til hor og fyll. Du skaper forandring og livsglede, du sprer variasjon og øker slekten raskt.
IV Som Sankta Numena hersker over Livet og Fruktbarheten, og Sankt lmni hersker over Døden og Tomheten, skal du herske over Løssluppenheten og Mangfoldet. Du skal øke slekten med tilfeldige partnere, og du skal aldri tenke på menneskenes bekymringer.
V Hånden lot Kyron bringe den nye helgen til jorden. Løssluppenheten tok bolig blant folket, og Mangfoldet vokste fram, til alle mennesker kjente dem begge.
V Equerm skaper Dødsriket
I Hånden skaper Porten For at menneskene ikke skulle kunne vandre fritt mellom livet og døden, satte Hånden opp en port mellom Livet og Døden. Denne porten kan man gå inn gjennom, men ikke ut av.
II Hånden ville gi en helgen ansvaret for porten, men heller ikke helgenene kunne komme ut igjen. Bare Sankt Kneussus kunne komme og gå som han ville.
III Hånden sa: Din makt er stor, Sankt Kneussus. Du kan komme og og gå som du vil, selv uten Kyron til hjelp. Til evig tid skal du vokte porten, så ingen forlater Døden uten ditt samtykke. Denne oppgaven kan kun du klare.
VI Equerm skaper Sankta Lagobra
I Equerm skaper en fjerde helgen Equerm sa: Sankt Imni er hersker over dødsriket til alle tid, som Sankt Kneussus hersker over porten.
II Men Equerms makt er ikke slutt ved porten. Den meste fordekte, tyvaktige og nedrige blant mennesker skal føyes etter Kveils kraft.
III Equerm kalte til seg den usleste blant kvinner. Hennes navn var Lagobra, og hennes laden var tyveri, uærlighet og fordekthet.
IV Equerm sa: Du er blant menneskene den mest tyvaktige, den falskeste og den mest fordekte.
V Som Sankta Numena hersker over Livet og Fruktbarheten, som Sankt Imni hersker ver Døden og Tomheten, som Sankt Kneussus herske, over Løssluppenheten og Mangfoldet, skal du herske over Tyveriet og Fordektheten.
VI Equerm lot Kveil bringe den nye helgen til jorden. Tyveriet tok bolig blandt folket, og Løgnen vokste fram, til alle mennesker hadde et snev av dem begge.
VII Hånden skaper Sankta Puritana
I Hånden fant en kvinne som strålte av hengivenhet og kjærlighet til Hånden. Hennes navn var Puritana. Så voldsom var kvinnenes tro at Hånden lot henne kalle til seg.
II Hånden sa: Blant mennenskene er du den mest deikerte, den mest hengivne og den ærligste.
III Som Sankta Numena hersker over Livet og Fruktbarheten, som Sankt lmni hersker over Døden og Tomheten, som Sankt Kneussus hersker over Løssluppenheten og Mangfoldet, som Sankta Lagobra hersker over Tyveriet og Løgnen, skal du herske over Troen og Inderligheten.
IV Hånden lot Kyron bringe den nye helgen til jorden. Troen tok bolig blant folket, og Inderligheten vokste fram, til alle mennesker kjente dem begge.
VIII Equerm skaper Sankt Rigul
I Equerm så utover menneskene. Overalt hersket sunnhet og friskhet, unntatt fra en gammel krøpling ved navn Rigul. Menneskene ville ikke ha noe med denne syke gamlingen å gjøre, så han vandret rundt for seg selv i evig pinsel.
II Equerm sa: Er dette virkelig en sønn av Numena? En stakkars krøpling uten venner og uten glede! Kom til Equerm, krøpling, så skal du få den makt over menneskene som du alltid har ønsket deg. Så Equerm lot Kveil bringe mannen til Håndens rike.
III Equerm sa: Du er blant mennesker den svakeste og mest sykelige, den mest fryktede og mest forpinte. En dag var du et menneske som alle andre, men nå er du fylt av hat og ønske om ødeleggelse.
IV Som Sankta Numena hersker over Livet og Fruktbarheten, som Sankt lmni hersker over Døden og Tomheten, som Sankt Kneussus hersker over Løssluppenheten og Mangfoldet, som Sankta Lagobra hersker over Tyveriet og Løgnen, som Sankta Puritana hersker over Troen og Fanatismen, skal du herske over Sykdommen og Vantroen.
V Equerm lot Kveil bringe den nye helgen til jorden. Sykdommen tok bolig blant folket, og Vantroen vokste fram, til alle mennesker kjente dem begge.
IX Hånden skaper Sankt Anton
I Den forandring Sankt Kneussus hadde gitt verden, skapte et samfunn der menneskene hadde forskjellig rang. Noen var rike, andre fattige. De som hadde makt, kalte seg adel.
II De førte krig mot hverandre for alt og ingenting. Den ivrigste til å herske og tyrannisere, og den ivrigste til å krige og krangle, var Kong Anton.
III Hånden så menneskenes behov for å sloss, og kalte Anton til seg.
IV Hånden sa: Du er den ivrigste til å krige og krangle, til å herske og herse.
V Som Sankta Numena hersker over Livet og Fruktbarheten, som Sankt lmni hersker over Døden og Tomheten, som Sankt Kneussus hersker over Løssluppenheten og Mangfoldet, som Sankta Lagobra hersker over Tyveriet og Løgnen, som Sankta Puritana hersker over Troen og Fanatismen, som Sankt Rigul hersker over Sykdommen og Vantroen, skal du herske over Krigerskheten og Adelskapet.
VI Hånden lot Kyron bringe den nye helgen til jorden. Krigerskheten tok bolig blandt folket og Adelskapet økte sin makt. Siden har alle mennesker et snev av krigerskhet, og alle kjenner adelens makt.
X Hånden går til ro
I Så var alle Håndens fingre sysselsatt. Tommelen er Kyron, Lillefinger er Sankta Numena, Ringfinger er Sankt Kneussus, Langfinger er Sankta Puritana, Pekefinger er Sankt Anton.
II Hånden lar sine fem fingre arbeide, mens Hånden selv hviler.
XI Equerm skaper Sankta Gasha
I Sankt Antons krigere var velorganiserte og ordnede, slik det sømmer seg en kriger. Hans flokk stred ærbart, og brukte ikke list.
II Men ikke alle kjempet slik. I en by med høye murer var det en dronning som brukte sin makt til å plage, pine og torturere sine undersåtter. Da andre krigere kom for å ta byen fra henne i kamp, bekjempet hun dem alle med svik og krigslist. Denne rådsnarhet imponerte Equerm.
III Equerm kalte Dronning Gasha til seg og sa: Du er den voldsomste, ondeste og mest aggressive av alle mennesker.
IV Som Sankta Numena hersker over Livet og Fruktbarheten, som Sankt lmni hersker over Døden og Tomheten, som Sankt Kneussus hersker over Løssluppenheten og Mangfoldet, som Sankta Lagobra hersker over Tyveriet og Løgnen som Sankta Puritana hersker over Troen og Fanatismen, som Sankt Rigul, hersker over Sykdommen og Vantroen, som Sankt Anton hersker over Krigerskheten og Adelskapet, skal du herske over Volden og Misbruket.
V Equerm lot Kveil bringe den nye helgen til jorden. Volden tok bolig blant folket, og misbruket vokste fram, til alle mennesker kjente av dem begge.
XII Equerm går til ro
I Så var alle Equerms fingre sysselsatt. Tommelen er Kveil, Lillefinger er Sankt lmni, Ringfinger er Sankta Lagobra, Langfinger er Sankt Rigul, Pekefinger er Sankta Gasha.
II Equerm lar sine fem fingre arbeide, mens Equerm selv hviler.
XIII Sankt Kneussus faller
I Nøkkelbærer og helgen, vokter av Dødsriket og alle svirebrødres mester. Slik kunne Kneussus beskrives. Men alt godt må en dag ende.
II Avinernes mektige rike falt, og Dødsrikets Port ble stående åpen. Hellige Sankt Kneussus forsvant, og ingen så ham siden.
III Hånden våknet fra sin dvale og så at Porten sto på vidt gap.
IV Der én byrder svikter, kan en annen ta over. Ridderen Loup fra det kalde nord ble gjort til helgen av Hånden, og fikk Portvokterens jobb.
V Ringfinger er Sankt Loup, helgen for Livsglede og Velstand.
VI Hånden gikk igjen til hvile.
XIV Sankta Puritana blir til Sankta Pura
I Hånden så på sine helgener og sa:
II I sannhet er dere fullkomne: Helgener for liv og kjærlighet, for rus og livsglede, for mot og kraft, for tro og inderlighet.
III Alt dette er vel og bra. Men det synes klart at de troendes forventninger ikke passer til det Sanne.
IV Og slik skal mitt rike ikke være.
V Hånden vendte seg mot Sankta Puritana og sa:
VI I sannhet er du helgen for Tro og Inderlighet, men hva er meningen med det?
VII Du skal tjene de troende som helgen for Fromhet og Kyskhet, for det er det som forventes av deg.
VIII Ditt navn skal holdes hellig som Sankta Pura, for det er slik du oppfattes blant de troende.
IX Dere skal alle være helgener for både Tro og Inderlighet, for det ligger til deres natur.
X For slik skal mitt rike være.
XI Og det ble som Hånden sa.
Paradiset
I Trosbekjennelsen
I Hånden er veien, lyset og livet. Hånden er den allmektige skaper som skapte Paradiset og Jorden.
II Hånden gir mennesket valget mellom det gode og det onde, lyset og mørket, Hånden og dens skygge.
II Folkets fader
I Hånden talte til Folkets Fader om Paradiset. Slik talte Hånden til Folkets Fader om Paradiset at Folkets Fader kunne se det for sine øyne, kjenne dets jordiske dufter og forstå det i paradisfuglenes sang.
II Slik talte Hånden til Folkets Fader: Se dette land som er lovet Folket, mitt utvalgte, ved min sønn, den vredefulle. Se dette land og vit at når Folket er rede vil min sønn av lyset komme til dem for å lede dem inn i lykksaligheten. Se dette land og avvent den dag da ditt Folk, mitt utvalgte, skal ta dette land til sitt og kjenne det som Paradis.
III Se dette land og vit at det er frukten av troens kall, belønningen for Folkets smerte og lidelse på Dødsrikets terskel. Se dette land og vit at ved troen på Hånden skal dine øyne åpnes nok en gang for å skue det, vit at du, Folkets Fader, skal skue det igjen den dagen Paradiset åpnes for ditt Folk.
IV Slik talte Hånden til Folkets Fader.
V Og Folkets Fader steg ut av lyset for å gi sine barn Håndens ord. Og Folket så Håndens lys i Folkets fader, for de ord som tales av Håndens tro tjener tales i sannhet av Hånden selv. Folkets Fader talte til det troende Folket og ga dem Paradisets lys:
VI Der er en himmel så ren
og en jord så jomfruelig
at ingen synd i dette land kan være.
Der holder de høyreiste trærne
og alt levende av Hånden skapt
Hånden, den eneste sanne, i ære.
VII Her lyser vann som edelstener
og gresset er saftig som livet selv,
og livet er fritt og for Folket frodig.
Der bærer alle kongenavn
og ingen føler lenger savn eller lede
der er ingen frykt, for hver mann er modig.
VIII Der er Paradiset på jord
et sted som fylles med hellig pris
og hvor livet selv er gitt form.
Der står livet å kjenne som et gyllent tre
et tre helt uten syndige frukter
men også uten den onde orm.
IX Slik talte Folkets Fader til de troende, og de troende svarte ham:
X Gi Hånden alene æren.
Paradiset er troens land og troen er Håndens lys.
Hånden er veien, lyset og livet.
III Profeten
I Profeten skal lede de troende til det lovede land. Og de skal se det lovede land ligge for seg; markene grønne, vannet rent og trærne høyreiste.
II Åpent skal paradiset være for Håndens utvalgte og de skal kjenne visshet i profetens ord.
IV Den mørke tid
I Det vil komme en dag når Håndens makt synes tapt.
II Helgenene vil være usynlige for folkene, og kraften fra de troende når ikke fram til Hånden.
III Folket skal da ta til seg Dyret, for slik skal Håndens kraft gjenoppstå.
IV Og Dyret skal sitte ved samme bord som Helgenene.
V Og de skal være de samme, men annerledes.
VI For i Dyrets rike skal de samles på ny.
VII Og Hånden skal igjen lede folket.
Andre legender
I Sankt lmní og Dyret
I Den gang Sankt Kneussus ble gitt ansvaret for Porten til Dødsriket, ble Sankt Imní full av vrede og ville kaste sin bror ut av Dødsriket. Men Sankt Kneussus er den sterkeste av alle helgener, og han straffet Sankt Imní med hundre års utvisning fra Dødsriket.
II Sankt Imní vandret mot skyggenes land. Blant skyggene til mennesker og dyr, guder og demoner, fant Sankt Imni etdyr av ren ondskap og hat. Dyret var en demonisk skapning som levde av skyggene til skyggen selv.
III Sankt Imní sa: Deg skal jeg bruke, deg skal jeg forme. Du skal vandre blant menneskene og gi dem smerte, hat og galskap. Jeg skal gi deg av min makt, gi deg styrke til å spre din ondskap blant de vantro. Men kommer du til Håndens land, skal du dø.
IV Dyret tok imot sin nye makt, og samlet mennesker rundt seg. Bønder og tiggere, konger og vismenn ble forført av den ondes frieri. Dyrets makt ble til staters religion. Men lysets makter vant omsider sin kamp. Mørket og skyggen ble ødelagt for all tid. Og uten skyggen kunne ikke Dyret leve. Sine siste krefter brukte Dyret til å reise mot Håndens land, for å søke hjelp hos sin skaper.
V Sankt Imní sa: Her kan du ikke herje og ødelegge. Håndens land er Equerms land, og hellig for alt som lever og er dødt. Du har brutt ditt løfte til meg. Derfor må du dø.
VI Sankt Kneussus kalte dem begge til seg. Sankt Kneussus sa: Sankt Imní har gitt deg makt, lille Dyr. Din ondskap er hans. Derfor skal dere begge straffes. Sankt Imní skal til alle tider vokte over ditt nærvær i Dødsriket. Og til alle tider skal Sankt Imní være der Dyret er.
VII Dermed stengte Sankt Kneussus dem begge inne i Dødsriket.
II Magikeren
I Magikeren er folkets viktigste mann.
II For Han skal bruke sin kraft til beste for dem alle.
III Og Han er av den viktigste slekt, en mann for de store anledninger.
IV Han tilhører Sankta Numenas hoff.
V Og Hans navn skal være Sankt Lubricus, Helgen for Magi og Visdom.
III Sankt Ryulv
I Sankt Kneussus holdt en fest til ære for seg selv og sitt ego. Som alltid var det fullt av kvinner, alkohol og god mat, og alle forlystet seg på alle måter.
II Sankt Kneussus hadde sett seg ut en ung, vakker kvinne til nattens utskeielser, men hun ville ikke forlyste ham. Hun sa: Du er utrent og slapp, og alkoholen synes på kroppen din. Jeg vil ikke ha deg før du har skaffet deg en kropp verdig en helgen.
III Sankt Kneussus svarte: Hvis det må til, skal jeg skaffe deg en kropp du aldri har sett maken til!
IV Neste dag tenkte Sankt Kneussus igjennom dette. Han ville ha denne kvinnen, men å trene opp sin egen kropp ville han aldri orke. Han grublet lenge over dette.
V Mens han satt der og tenkte, kom jegeren Ryulv forbi. Han var sin tids sterkeste, mest veltrente og sprekeste. Han kunne felle et tre med neglene, han kunne drepe hundre bjørner med tennene, og han var best i alle våpen.
VI Sankt Kneussus stoppet ham og sa: Hvis du vil hjelpe meg med å vinne en kvinnes gunst, skal jeg gjøre deg til en hellig mann!
VII Men Ryulv takket nei. Han hadde det travelt med å flå femten bjørner med en beltespenne. Sankt Kneussus ble fra seg av sinne. Han brølte og skrek, og kastet eder og forbannelser over alle i nærheten. Så sa han: Hvis du hjelper meg, skal du få så mye øl, kvinner og festligheter som du noen gang skulle ønske! Dette kunne ikke Ryulv takke nei til.
VIII Han ble med Sankt Kneussus til den gjenstridige kvinnen. Helgenen viste fram Ryulv og sa: Her har du en kropp verdig en helgen. Hva sier du nå? Men kvinnen sa ingenting, hun bare gjorde seg klar til den neste nattens utskeielser.
IX Og dagen etter ble Ryulv opphøyet til helgen.
IV Sankt Ryulvs bue
I Sankt Ryulv laget seg en bue av de fineste materialer. Til selve buen brukte han hornene til hundre villokser. Til streng brukte han tarmene fra femti gauper. Det ble i sannhet den beste buen noensinne.
II Sankt Kneussus møtte Sankt Ryulv med den nye buen og sa: Alltid skal du drive med sport og jakt, alltid skal du være sprek og sterk. Det var ikke dette jeg ventet meg da jeg ga deg din makt.
III Jeg vil utfordre deg til duell, og våpenet skal være et vi begge kjenner godt: Ølkrus!
IV Lite fryktet Sankt Ryulv disse truslene. Han var jo best i alle våpen. Likevel tapte han kampen.
V Han sa: Kjære Sankt Kneussus, min far, hvordan kunne du slå meg? Jeg er jo mester i alle slags våpen!
VI Sankt Kneussus smilte og sa: Min sønn, du glemmer at jeg har tusen års trening med ølkruset. Du er nok best i våpenbruk, men ingen kan svinge en seidel som Sankt Kneussus!
VII Og siden jeg vant, skal du kaste buen din så langt vekk som du klarer.
VIII Sankt Ryulv måtte gjøre som den andre sa, og siden har ingen sett buen.
V Karma lrae
I Håndens lys skal være i kvinnen, og hun skal føde et barn av dette lys.
II Hun skal gi barnet navnet Karrna lrae og Hånden skal lede dem begge til det utvalgte Folkets land.
III Og barnets første ord skal være: Hånden, min far, du er mitt lys og min ledestjerne.
IV Deg skal jeg i sannhet følge og aldri skal jeg vandre uten deg.
V Og barnet skal lede de troende til det lovede land. De skal se det lovede land ligge for seg; markene grønne, vannet rent og trærne høyreiste.
VI lnfant Irae skal åpne paradiset for Håndens utvalgte Folk. Og de skal kjenne visshet i Håndens tegn
VI Sankt Kneussus og dronningen
I Sankt Kneussus reiste mye rundt i Håndens rike dengang Avin var et ungt land. Oppe i fjellene søkte Nøkkelbæreren mer fyll etter all fylla i lavlandet.
II I Kyrontempelet i byen Phoraballi fikk han i stand et stort kalas til ære for sitt framtidige brorskap. Ennå huskes denne dagen som Sankt Kneussus' Dag over hele den rettroende del av verden.
III Dagen etter denne underfulle høytidsdag valgte calabrinernes skytshelgen å avlegge det vakre Turkispalasset et besøk.
IV I borggården der fant St. Kneussus en kvinne så vakker, så edel og så høyreist at han straks utbrøt:
V Ve den som dennes skjønnhet ikke har nådd! Ve den som unngår i sin levetid å skue den vakreste, den edleste og den mest høyreiste av alle kvinner, den bedårende Galara, dronningen av Calabria!
VI Til alle tider skal dette landes dronning være kjent og aktet som verdens vakreste kvinne, med en slik ynde at selv jeg må bøye meg i støvet!
VII Og slik ble dronningen av Calabria verdens vakreste kvinne, fra denne dag av.
VII Sankt Anton og jegeren
I Under et av sine korstog for korstogets egen del, møtte St. Anton på en blodtørstig, liten jeger.
II Helgenen sa: Hva er det du ser så hatsk ut for, lille mann? Har du tapt en krig, eller mistet et herskapssete?
III. Den lille jegeren ristet på hodet og fortalte: Nei herre, jeg er jegeren Harv.
IV Jeg er lytefri og sytefri, jeg har alle dager ingen plager, men mine beste jaktmarker er blitt okkupert av usle, vantro prester
V Dette rystet helgenen dypt: Lar du vantro okkupere din beste jaktmark? Har du ingen hellig ære? Gå nå og slakt de ekle lystypene, så skal leg belønne deg rikelig!
VI Harv var ikke sen om å løpe av gårde og befri verden for de vantro prestene, og vendte stolt tilbake til Sankt Anton.
VII Denne forkynte: Du har tjent Hånden vel. Som takk skal du nå utnevnes til Helgen for Hellig Vrede, i min tjeneste!
VIII Og det ble som Sankt Anton sa.
VIII Den høflige soldaten
I De hedenske kushittene beleiret La Défense i dagesvis.
II Tapre var de avinske soldatene.
III Skitne og dumme var hedningene som omga dem.
IV Blant forsvarerne sto Hermand og holdt orden i rekkene.
V Hermand sa: Vis våre motstandere at vi er av det sterkeste stoff.
VI Vis dem at vi er høviske og hederlige til siste bloddråpe!
VII De avinske soldatene falt én etter én.
VIII Til sist var bare en liten gruppe igjen rundt Hermand.
IX Et spyd traff Hermand like nedenfor hjertet.
X Hermand slapp sitt våpen, og tok av seg hjelmen.
XI Hermand sa: Takk til dere alle, venner og fiender, for denne vakre dansen!
XII Ærede venner, overgi dere nå! Kampen er over, vi har tapt.
XIII Ærede fiender, legg ned deres våpen! Kampen er over, dere har vunnet!
XIV Takk for denne stolte trefningen!
XV Så falt Hermand om på bakken, og de siste avinske soldatene overga seg.
XVI Kushittene lot dem alle leve, og sendte dem tilbake til sine familier.
XVII Hermand ble tatt i mot av Sankt Loup.
XVIII Sankt Loup sa: Mot og Styrke er Sankt Antons domene.
XIX Men i sannhet er Høviskhet og Dannelse ditt!
XX Fra denne dag av er du Helgen, og ditt navn skal være Sankt Hermand!
XXI Og det ble som Sankt Loup sa.
IX Sankt Anton går seg vill
I I ørkenen sør for Kerehe i det vantro Samara var Sankt Anton på jakt etter tvilere.
II Den lokale stifinneren Tiflis, som hellige Anton hadde overbevist om Håndens fullkommenhet, trådte fram for Helgenen.
III Tiflis talte til Sankt Anton og de andre lederne for oppbudet:
IV Ærede Helgen og overlegne herrer fra det rike og vise nord!
V Selv om jeg kommer fra en stamme full av skitne vantro, har jeg lært å lese ørkenens spor.
VI La meg lede oss alle til fiendens leir, så vi kan straffe dem for deres avgudsdyrkelse!
VII Sankt Anton valgte å gi den unge samaraneren en sjanse, og, ganske riktig, Tiflis ledet oppbudet direkte til Kerehe. Sankt Anton sa:
VIII Tiflis! Du har lagt din skamfulle bakgrunn til side, og vist at du er en ekte Hånden-troende!
IX Du skal heretter ære Hånden som Helgen for Taktikk og Stedsans, i min tjeneste!
X Og det gikk som Sankt Anton sa.
X Sankta Antoinette og de unge pikene
I De unge pikene i den gudfryktige Malmaison-dalen elsket Hånden høyt, men fant seg ikke til rette i troen.
II Piken Antoinette talte til sine søstre:
III Se ikke Hånden som den sinte Sankt Anton, eller den strenge Sankta Puritana! Se ikke Hånden som den fordrukne Sankt Kneussus, eller den bondske Sankta Numena!
IV Se Hånden som den milde, vennlige kraften som gir oss gjestmildhet og vennskap!
V Pikene tok til seg de vise ordene til Antoinette, og fant sin plass i troen.
VI Sankta Numena kom den kvelden til Antoinette, og sa til henne:
VII Bondsk kan jeg nok være, men jeg kjenner visdom når jeg ser den.
VIII Dine ord fører de unge, rastløse pikene til trygg tro og et godt liv.
IX Du skal ære Hånden som Helgen for Gjestmildhet og Vennskap, i min tjeneste!
X Og det ble som Sankta Numena sa.
XI Sankta Puritana hyller den hellige mannen
I I kasharenes land bodde det en mann av sjeldent sterkt moralsk fiber.
II Hans navn var Hubert, og han var en tro prest for Sankta Puritana.
III Overalt hvor han gikk så han fyll og moralsk forfall.
IV Han fulgte sporet av dekadente sjeler til han fant kilden.
V Hubert fant Sankt Kneussus og Hans venner.
VI Hubert sa:
VII Kneussus! Vel er du helgen for Rus og Livsglede, men dette går for langt!
VIII Sankt Kneussus ville lære Hubert en lekse, og brukte sin magi til å gjøre ham beruset.
IX Men Hubert lot seg ikke stoppe.
X Han ristet av seg rusen, og smadret Sankt Kneussus' beger!
XI I sjokk og vantro dro Sankt Kneussus derifra.
XII Sankta Puritana kalte Hubert til seg og sa:
XIII Slikt kan du ikke gjøre, for du har nå skadet en av Håndens hellige gjenstander.
XIV Men dersom du kan omvende nok av dine følgesvenner til den rene sti, skal du likevel få din belønning.
XV Sankta Puritana gikk derifra, og lot Sankt Kneussus' venner drepe Hubert.
XVI Sankta Puritana hyllet Sankt Hubert for hans innsats for renheten.
XII Sankt Loup og vinen
I Håndens folk var glade, men savnet den ville rusen som Sankt Kneussus hadde gitt dem.
II Sankt Loup så at han manglet sin forgjengers beruselse.
III Men han så at i et vertshus i Nemou var kundene vel så lykkelig beruset som i Kneussus' velmaktsdager.
IV Sankt Loup besøkte vertshuset.
V Der møtte Han Eloise, den varme, snille kvinnen som serverte Lesarmeurs beste vin.
VI Sankt Loup drakk seg behagelig full, og koste seg kongelig.
VII Helgenen sa: Din vin og ditt selskap gir begge fullkommen nytelse, Eloise.
VIII Håndens folk trenger slik nytelse.
IX Du skal være Helgen for Nytelse, Varme og Beruselse, og ditt navn skal være Sankta Eloise.
X Og det ble som Sankt Loup sa.
XIII Sankta Pura og helbrederen
I Krig og sykdom rammer Håndens folk.
II Sjelden er den mann som kan helbrede den sykes kropp og sinn på samme tid.
III Men i sannhet fantes det en slik mann.
IV Gurus fra Dre i Tril var en sann troende, selv om han levde blant kjetterne.
V Hans innsats reddet mange sjeler, og reparerte mange syndige legemer.
VI Sankta Pura så mannens gode arbeid.
VII Hun sa:
VIII Hellig er ditt arbeid, Gurus, for du er ikke bare opptatt av legemet.
IX Legemet er forgjengelig, men sjelen er evig.
X Du er fra denne dag Helgen for Helbredelse og det Rene Sinn.
XI Ditt navn skal være Sankt Gurus.
XII Og det ble som Sankta Pura sa.
XIV Sjøfareren
I Vest for Fandria ligger øyene som Veseret kalte sine egne.
II Veseret ga noen av dem til eiderne, så disse kunne praktisere sin tro i fred.
III Blant kolonistene var det én mann som utmerket seg over alle.
IV Hans navn var Bertil, og han var en sjømann uten sidestykke.
V Han brakte rikdom til koloniene, og til Eidaland.
VI og han gjorde det i Håndens navn.
VII Bertil laget seg et magisk kart formet som en ball.
VIII Sankta Numena steg fram for Bertil og sa:
IX Du har bragt Håndens ord til eiderne og fandrierne.
X Du har bragt rikdom og tro til khezerne og ryohtiene.
XI I Håndens navn gjør jeg deg til Helgen.
X Ditt domene er sjøen, og du skal representere Handel og Sjøfart og Språk.
XI Og det ble som Sankta Numena sa.
XV Den blinde Vismannen
I Sankta Puras land var troen omringet av hedninger og kjettere.
II Men ikke alle trilere er falske i troen.
III Én mann gjorde Håndens gode arbeid blant hedninger og kjettere.
IV Skjønt han var blind, var Corin en sann troende.
V Hans visdom var stor, og hans mot var likeså.
VI Men størst var hans fornuft, for han var en sann troende blant de falske.
VII Sankta Pura steg fram for Corin og sa:
VIII Du mangler syn, men ikke klarsynthet.
IX Du mangler styrke, men ikke mot.
X Du mangler verken fornuft eller forstand.
XI Du skal bli min Helgen for Fornuft og Mot.
XII Og det ble som Sankta Pura sa.