Difference between revisions of "Klesdrakter"
(Created page with "Dette er en oversikt over etablerte tradisjoner for klesdrakt i de ulike kulturene i Ravnaverden, gjeldende på midten av 1180-tallet aN. ===Avinere=== Avinsk klesdrakt e...") |
|||
Line 5: | Line 5: | ||
===[[Eidere]]=== | ===[[Eidere]]=== | ||
− | I Eidaland kler man seg praktisk, og i en stil som kan minne om skandinavisk 1300-tall. Fargene er ofte koordinerte og klare. Det går mye i hvitt, blått og grønt. Sjøfolk kler seg gjerne i klær som minner om svenske marineuniformer fra omtrent 1340, og denne stilen blir stadig vanligere innover i landet også. | + | I Eidaland kler man seg praktisk, og i en stil som kan minne om skandinavisk 1300-tall. Fargene er ofte koordinerte og klare. Det går mye i hvitt, blått og grønt. Struthetta, som er uunnværlig i ravnariket, er nermest ukjent i Eidaland. Hetter er gjerne små og uten strutt, og de bruker firkantkapper eller ovalkapper spent på høyre skulder. Sjøfolk kler seg gjerne i klær som minner om svenske marineuniformer fra omtrent 1340 - frygiske luer, store ullvamser og fint lite annet - og denne stilen blir stadig vanligere innover i landet også. |
+ | |||
+ | ===[[Fandriere]]=== | ||
+ | Som så mye annet i Fandria er klesdrakten en mellomting mellom rahelsk og samaransk. Snittet er gjerne rahelsk, med lange, tettsittende jakker i solid stoff, og posebukser under. Men fargene er i tråd med samaransk og khezisk stil - gult, oransje, blått og hvitt - både for menn og kvinner. Fandriere har ofte turban, en vane de deler med khezerne. | ||
+ | |||
+ | ===[[Khezere]]=== | ||
+ | Khezere kler seg i omtrent samme stil som samaranerne, men med helt andre farger. Deres flagrende, fargerike kjortler og fotside djellabaer er nesten alltid i blått og hvitt - de skyr de gule og oransje tonene samaranerne bruker. Turban er svært vanlig. | ||
+ | |||
+ | ===[[Rahelere]]=== | ||
+ | Tradisjonelt har så å si alle klesplagg i Rahel vært svarte, og stilen har vært lange, tettsittende jakker over posebukser. I løpet av de siste årene har avinske, fandriske og ravnarikske impulser preget den rahelske klesdrakten i større grad, og enkelte bruker nå elementer av farget stoff, gjerne i hodeplagg. Dette ses av og til som en protest mot de mest konservative rahelske strømningene, som blant annet motsetter seg overgangen til [[rahelsk numenisme]]. Et annet slikt protestpreg er bruken av symbolet for den "nye" troen, en stilisert hånd med Antha-runen inni. Adelskapet bruker av og til gjennomført avinsk stil i de avinske områdene, for å vise respekt for den store avinske folkegruppen. | ||
+ | |||
+ | ===[[Ravnarikinger]]=== | ||
+ | Ravnariksk stil er tilsvarende norsk høymiddelalder i jordfarger for fattigfolk og i lyse, gilde farger for de få som har råd til sånt. Vams, brok, linskjorter, enkle kjoler, og alltid, alltid struthette. Et særtrekk er magebeltene eller snørelivene som kvinner ofte går i. Disse er oftest av lær, av og til av tøy eller av tøybånd surret rundt livet over et forkle. Embetsstanden kler seg gjerne i typisk avinsk mote med fløyel og brokade i gilde farger, men adelen holder strengt, nesten seremonielt på klesdraktene fra slaget ved Eigatuns tid. Det er slepvams med ridesplitt for menn, og enkle kjoler, gjerne med snøring i sidene eller foran, for kvinner. Moten er noe friere for adelskvinnene. | ||
+ | |||
+ | ===[[Samaranere]]=== | ||
+ | Samara er et enormt land, med mange lokale stiler, men den delen av befolkningen som føler seg først og fremst som samaranere er stort sett entydig antrukket i flagrende arabisk stil i svart, oransje og gult. Arabisk-liknende hodeplagg som fez og keffiyeh er vanlige. Forskjell på mannlig og kvinnelig stil er minimal, med unntak av enkelte slaver - samaranske slaver kan være svært sparsomt kledd, til nordboernes bestyrtelse. |
Revision as of 05:48, 2 October 2017
Dette er en oversikt over etablerte tradisjoner for klesdrakt i de ulike kulturene i Ravnaverden, gjeldende på midten av 1180-tallet aN.
Avinere
Avinsk klesdrakt er basert på fransk høymiddelalder, men med enda mer farger. Bønder har ofte hoser i ulike farger (ett rødt og ett blått ben, for eksempel), skyr jordfarger, og har ulike former for myke hatter. Adelige har enda større hatter, ofte store krager, og klær i dyre stoffer, men med samme snitt som bøndene. De siste årene har sett en økende tendens til å tilpasse rahelsk stil til avinsk kultur - stadig oftere kan man se unge avinere med trange jakker og posete bukser, men i klare og lyse farger, for ingen aviner vil vel kle seg i svart!
Eidere
I Eidaland kler man seg praktisk, og i en stil som kan minne om skandinavisk 1300-tall. Fargene er ofte koordinerte og klare. Det går mye i hvitt, blått og grønt. Struthetta, som er uunnværlig i ravnariket, er nermest ukjent i Eidaland. Hetter er gjerne små og uten strutt, og de bruker firkantkapper eller ovalkapper spent på høyre skulder. Sjøfolk kler seg gjerne i klær som minner om svenske marineuniformer fra omtrent 1340 - frygiske luer, store ullvamser og fint lite annet - og denne stilen blir stadig vanligere innover i landet også.
Fandriere
Som så mye annet i Fandria er klesdrakten en mellomting mellom rahelsk og samaransk. Snittet er gjerne rahelsk, med lange, tettsittende jakker i solid stoff, og posebukser under. Men fargene er i tråd med samaransk og khezisk stil - gult, oransje, blått og hvitt - både for menn og kvinner. Fandriere har ofte turban, en vane de deler med khezerne.
Khezere
Khezere kler seg i omtrent samme stil som samaranerne, men med helt andre farger. Deres flagrende, fargerike kjortler og fotside djellabaer er nesten alltid i blått og hvitt - de skyr de gule og oransje tonene samaranerne bruker. Turban er svært vanlig.
Rahelere
Tradisjonelt har så å si alle klesplagg i Rahel vært svarte, og stilen har vært lange, tettsittende jakker over posebukser. I løpet av de siste årene har avinske, fandriske og ravnarikske impulser preget den rahelske klesdrakten i større grad, og enkelte bruker nå elementer av farget stoff, gjerne i hodeplagg. Dette ses av og til som en protest mot de mest konservative rahelske strømningene, som blant annet motsetter seg overgangen til rahelsk numenisme. Et annet slikt protestpreg er bruken av symbolet for den "nye" troen, en stilisert hånd med Antha-runen inni. Adelskapet bruker av og til gjennomført avinsk stil i de avinske områdene, for å vise respekt for den store avinske folkegruppen.
Ravnarikinger
Ravnariksk stil er tilsvarende norsk høymiddelalder i jordfarger for fattigfolk og i lyse, gilde farger for de få som har råd til sånt. Vams, brok, linskjorter, enkle kjoler, og alltid, alltid struthette. Et særtrekk er magebeltene eller snørelivene som kvinner ofte går i. Disse er oftest av lær, av og til av tøy eller av tøybånd surret rundt livet over et forkle. Embetsstanden kler seg gjerne i typisk avinsk mote med fløyel og brokade i gilde farger, men adelen holder strengt, nesten seremonielt på klesdraktene fra slaget ved Eigatuns tid. Det er slepvams med ridesplitt for menn, og enkle kjoler, gjerne med snøring i sidene eller foran, for kvinner. Moten er noe friere for adelskvinnene.
Samaranere
Samara er et enormt land, med mange lokale stiler, men den delen av befolkningen som føler seg først og fremst som samaranere er stort sett entydig antrukket i flagrende arabisk stil i svart, oransje og gult. Arabisk-liknende hodeplagg som fez og keffiyeh er vanlige. Forskjell på mannlig og kvinnelig stil er minimal, med unntak av enkelte slaver - samaranske slaver kan være svært sparsomt kledd, til nordboernes bestyrtelse.