Appendix IV

Før du leser dette: Skal du spille magiker? Hvis ikke, ikke ødelegg din egen laiv ved å skaffe deg viten rollen din ikke skal ha!

ENCYCLOPEDIA MAGICA

Grunnleggende begreper

alkymi

læren om elementene i realiteten.

arkanum (gåtespill)

Et arkanum kan forklares på mange måter. Mange ser på et arkanum som et sett med kjente, relaterte magiske effekter eller matriser, en slags «kategori av matriser». Rent magiteoretisk er A. en definert labyrint av linjer og nexi, der matrisene og deres kabaler er av samme type. A. har gjerne stor anvendelighet og høyt kraftnivå, og gir opphav til enorme matrisegrupper. Det har bare blitt identifisert seks a., alle knyttet til grunnleggende magiske problemstillinger. Alle kjente a. er navngitt etter opphavsmenn/steder.

entitet (vesen, skapning)

vesen med eget eterreservoir. Alle bevisste skapninger er e.

element

en av de fire byggesteinene i realiteten, her i dominasjonsrekkefølge: Ild-Jord-Luft-Vann. Ild dominerer Jord, som dominerer Luft, o.s.v. Ild og Luft er motsatt hverandre, samme med Vann og Jord. Alle ting i realiteten kan brytes ned til ulike porsjoner av de forskjellige elementene, samt eter.

eter (kraft, magi)

beskrevet som et slags proto-element, en element som har alle elementers egenskaper i sin natur. E. kan dermed koaguleres til hva som helst innen realiteten. Mesteparten av e. finnes i protoplasmaet, men en del finnes også fritt i realiteten, eller bundet i fysisk form som okkultitt, se -protoplasmaet.

invokering

aktivisering av et neksus i protoplasma-strukturen. En invokering kan enten skje naturlig, slik som neksus invokert av månefaser, eller kunstig, f.eks. verbalt, ved hjelp av bevegelser, mønstre eller gjenstander, se -kabal.

kabal (spell, formel, rituale)

aktiviseringen av en matrise for a danne en mag. effekt i realiteten. K. forgår oftest ved å bruke skjematiske tegninger av matrisen som retningslinjer, og invokere hvert neksus etter tur, se -invokering.

kabbalisme

læren om protoplasmaets struktur og hvordan man aktiverer bestemte neksus for å danne en best. mag. effekt. Kanskje den aller viktigste mag. disiplinen, se -kabal.

labyrint

multimatrise man er nødt til å kjenne strukturen i for å bruke riktig. Gal aktivisering av en l. resulterer i gal effekt/ustabilitet/vertigo. Særlig det siste er fryktet blant magikere. Labyrinter gir ofte opphav til kraftige matrisegrupper, og er gjenstand for intens mag. forskning.

linje

streng av eterisk kraft gjennom protoplasmaet. L. knytes sammen i neksus, og regnes som kraftkilde i mag. effekter, se -neksus.

logikk

læren om matriser og hvordan disse konstrueres.

• aktiv logikk: resonnement el. mag. forskning der man går inn på protoplasmaet og endrer linjer og nexi.
• passiv logikk: mag. forskning uten aktiv bruk av magi.
• sverdlogikk: aktive mag. resonnementer som bryter ned el. reduserer studieobjektet.

materiode

entitet tilhørende realiteten.

matrise

stabilt begrenset nettverk av neksus og linjer i protoplasmaet. Alle mag. effekter i realiteten er best. av matriser

• kontrollmatrise: matrisen i protoplasmaet som styrer, animerer og gir krefter til en animat eller eterisk gjenstand i realiteten.
• multimatrise: matrise med flere effekter i realiteten. M. har ofte kompliserte mønstre og omfatter mange neksus.
• nullmatrise: matrise uten egen mag. effekt, se -system.
• Rubriksmatrise: en matrise hvis kabal fører til permanente endringer av materiens form. Navngitt etter den khontiske magikeren Rubrik Frutch, som skal ha brukt en R. til å forme bymurene i Khont.
• singulærmatrise: matrise med bare én effekt i realiteten.
• ustabil matrise: en matrise som bruker én eller flere cytoder blant sine neksi. U. med cytoder med høy treghet vil imidlertid være tilnærmet stabile, men fremdeles farligere å bruke enn vanlige matriser.

matrisegruppe

serie matriser avledet av samme multimatrise eller labyrint. En matrisegruppe har gjerne likhetstrekk hva angår mag. effekt i realiteten.

neksus

kryss el. knutepkt. mellom linjene i protoplasmaet. N. er avgjørende for mag. effekt, en slags determinator for kraften i linjene. Det er n. som danner forb. mellom protoplasmaet og realiteten, se -kabalisme.

okkultitt

eterium slik det finnes i naturen i realiteten. O. er lysende blå i mørke, og blåfargen vil også finnes synlig på ting inneholdende vesentlige mengder o.

protoplasmaet

den underliggende astrale verden, opphavet til realiteten. P. er et nettverk av eterlinjer og neksi som gir opphav til fenomener og mag. effekter i realiteten. P. er styrt av andre lover enn realiteten, og det er meningsløst å snakke om tid, rom eller fysisk posisjon i forhold til realiteten. Entiteter kan enten oppstå i protoplasmaet (cytoder og demoner), på grensen til realiteten (cytoider) eller i realiteten (materioder), se -realitet og -protoplasmastruktur.

realitet

virkeligheten bestående av de fire elementer og eter. R. har oppstått som følge av eterkoagulering på protoplasmaet, se -koagulering.

Magi og religion

cytode (ånd, gud)

entitet tilhørende protoplasmaet, bevisst eller ubevisst. C. beveger seg langs og danner egne linjer, som et bevegelig neksus. C. med stor kraft ("guder") slutter å bevege seg, og blir sittende i kraftige neksus, se -treghet.

teode (guddom)

teofan cytode, se -teofan.

teofan (guddommelig)

noe som blir tilbedt. Det er ikke vist at entiteter blir mektigere av å være t., men mektigere entiteter har lettere for å være det enn mindre mektigere.

teofani

svært omstridt teorikompleks fremmet av Luciano deSpell (se -deSpell, Luciano), som sier at en teode vil anta den form den forståes som av sine eterleverandører. T. forutsetter at en teode kan få eter direkte gjennom tilbedelse, noe som ikke er vist (se- teofan). T. kan forståes som en form av cytodisk metamorfose (se dette), indusert av teodens tibedere. Teorien er ansett som svada av skolemagien.

treghet

en cytodes tendens til å bevege seg i protoplasmaet. T. er omtrent proporsjonalt med linjer knyttet til cytoden, og omvendt proporsjonalt med cytodens tendens til å forårsake ustabilitet. Mektige cytoder med mange linjer vil gjerne være svært trege, og vil dermed forårsake sjeldnere ustabilitet. I flg. skapelsesteorier skal kraftige cytoder ha hatt mindre treghet før i tiden, og dermed gitt opphav til protoplaster.

Andre begreper

animat (zombie, golem)

entitet i realiteten beveget av eterisk kraft. A. kan være bevisste (imago) eller ubevisste (pupa, garguler, golem). A. må framstilles/bearbeides kabbalistisk av realistisk materiebasis og okkultitt (helst primordium, animater er ofte ustabile nok uten urene ingredienser). Produksjonen foregår i to stadier, der først kroppen, den materielle delen av a., må bearbeides (her brukes okkultitt), og kroppen deretter animeres. Animasjonen kan enten skje med ren magisk energi, eller ved hjelp av en larva hentet ut av protoplasmaet. I begge tilfeller hentes livskraften fra okkultitten i kroppen. Produsenter av a. bygger ofte inn lenker under framstillingen for å sikre kontroll over den ferdige a., men utsettes en ubevisst a. for mye mag. energi kan den bevisstgjøres, og i så fall står også lenkene i fare.

astralitet

Mål for hyppigheten av overnaturlige fenomener. A. måles ved antall observerte cytoder eller cytoider (se disse) over tid i et bestemt område. Målet brukes mye som en indirekte pekepinn på eteraktiviteten i et gitt område, se -eter. A. er ikke det samme som -frekvens, men begrepene er relaterte.

automat

animat med innebygd arb. oppgave.

avatar

en cytode/oides form i realiteten. En a. skapes av cytodens energi ved inntreden i realiteten.

cytodisk sentrifuge

teoretisk invertert vorteks som kan brukes til å rense matriser for cytoder. C. ble postulert av den trilske magikeren Logarithmus, se -Logarithmus.

cytofag

en entitet som absorberer cytoder eller cytoider for å tilegne seg eter.

cytoide (demon, halvgud)

eg. enhver entitet i protoplasmaet som ikke er en cytode, nå mest om hybrider.

cytoidisk metamorfose

det fenomen at en cytode eller cytoide (se disse) går over fra en form til en annen. De vanligste eksempler på c. er overgangene mellom larva, pupa og imago (se disse), men mer spektakulære c. som overgangen fra demon til teofan cytode (se disse) har vært beskrevet, bla a. av Mehmet al-Azrad. Se -al-Azrad, Mehmet

cytologi

læren om protoplasmaets entiteter.

cytoplasma

moderne betegnelse på protoplasma, se -protoplasma.

cytula

cytode som gir opphav til andre cytode.

demon

bevisst cytoide tilhørende protoplasmaet, men med naturlig realistisk kropp. Alle dokumenterte d. har hatt store eterreservoirer, og avatarer av mektige d. regnes for å ha de største stabile eterkonsentrasjonene mulig i realiteten. D. har dessuten ofte vist en interesse i mennesker ingen cytoder eller larvae har vært i nærheten av. Kombinert med stor kraft, ofte høy, manipulativ intelligens og langsiktige personlige målsetninger gjør dette d. uhyre farlige. Disse entitetene må behandles med stor respekt, men det finnes måter å omgås dem, se -demonologi.

demonologi

læren om demoner og hvordan man omgås dem. Det har trad. eksistert få mag. effekter som har kunnet kontrollere demoner, så d. metode består stort sett i å identifisere demonen og deretter forhandle forskriftsmessig ut i fra hvilke mål man tidligere har kartlagt at den har. Det er imidlertid håp om at avklaringen av Terlocs Arkanum skal kunne gi opphav til matriser med kraft til å bringe demoner under kontroll.

dodekahedronsmatrise

matrise oppfunnet av den rahelske magikeren Rathna Nahatna Hada, som har til hensikt å skjerme en entitet eller magiker fra andre noder. Et vesen fanget i en d. kan ikke bruke sine magiske evner.

duramen

mag. resistens mot skader/ødeleggelse som flg. av eter i gjenstander og entiteter i realiteten, f.eks. skyggedyr, avatarer og mag. sverd.

ecdysis

skifte mellom form i realiteten, se -protean.

ektoplasma

substansen inkorporerte cytoder lager avatarer av. E. regnes for å være eter som ikke har koagulert til noe element, og benyttes av cytoder som ikke har kraft til å lage en egentlig avatar. E. kan være transparent eller svakt synlig, som en slags tynn tåke.

entropi

teoretisk svinn av eter til limbo. E. skal forekomme ved alle kontakter mellom protoplasmaet og realiteten, og dermed til slutt føre til en slutt på all magi. E. har aldri blitt påvist, men teorien har sine tilhengere.

eterium

all ren eter i fysisk form, oftest om renset okkultitt, se -okkultitt.

eterpleks

arkaisk betegnelse på demoners mag. energi.

eterstein

arkaisk betegnelse på fysisk eteransamling, utdatert ved oppdagelsen av okkultitt, se -okkultitt.

frekvens

konsentrasjon av eter i et område i realiteten. F. er nesten synonymt med ustabilitet, men henspiller mer på kraft/muligheter enn risiko, se -ustabilt område.

gargul (levende statue)

en muligens fiktiv variant av golem kjent fra eldre skrifter. G. animerer en kompakt masse, f.eks. en statue, som totalanimeres ved eterisk kraft, se -golem.

golem (robot)

konstruert animat. I motsetn. til pupa og imago, som animerer døde legemer eller rester av sådanne, animerer en g. en sammensatt kropp av et hvilket som helst materiale såfremt denne har innebygde bevegelsesmuligheter, d.v.s. ledd. G. skiller seg dessuten fra pupa og imago på vesentlige punkter innen konstruksjonsmetode, se -robolisme.

hybrid (halvgud)

enhver krysning mellom en realistisk entitet og en cytode eller cytoide.

høyfrekvent område

ustabilt område, se -frekvens.

imago (vampyr, lich)

animat med full bevissthet, gjerne med større eterreservoir enn pupa. I. regnes som svært farlige. Brukes særlig innen nekromaning om døde kropper animert av larvaen til sin tidligere eier, regnes som det siste av tre stadier, men i. kan også brukes om levende vesen hvis kropp er kontrollert av en annen larva enn deres egen, se -larva og -pupa.

inkarnasjon

en materiell kropp til en cytode/oide som fødes inn i realiteten, i motsetn. til en avatar, se -avatar og -cytodisk metamorfose.

koagulering

overgangen fra eter/eterium til elementmaterie, motsatt av sublimering (se dette). Koagulering er grunnlaget for alle mag. effekter i realiteten. Permanent koagulering krever store mengder eter.

kvasi-labyrint

multimatrise med flere løsninger.

labyropati

læren om labyrinter og deres effekter.

larva (ånd, spøkelse, geist)

eg. enhver inkorporlig entitet, men brukes mest i forb. med nekromaning om sjeler uten kropp. Regnes som det første av tre stadier, se -pupa og -imago.

larvakinese (åndemaning)

kunsten å manipulere larvae.

lenker

permanente matriser brukt for å binde cytoder til realiteten, til spesielle gjenstander eller steder, eller tvinge dem til å tjene seg. Naturlige l. er kjent, noen cytoder er bundet til realiteten naturlig.

limbo (intet)

teoretisk vakuumrom mellom realiteten og protoplasmaet.

Linea & Nexi

bok forfattet av av magikeren Memet al Azrad på 300 tallet (aN). L. regnes som grunnstammen i moderne skolemagi og boken finnes i sin trilske oversettelse ved nær sagt et hvert utdannelsessted for magikere i hele den kjente verden. Boken inneholder grunnleggende linjeteori og to kapitler viet henholdsvis regulære og iregulære nexi , se -linje og -nexus.

nekromaning

læren om mag. angående de døde, særlig sentrert om probl. angående vandøde.

node

neksus med permanent eterisk forb. til realiteten. Et viktig eks. på en n. er forb. mellom en høytstående prest og tilhørende teofane cytode i protoplasmaet, det er dokumentert flere tilfeller der presten får en kontinuerlig overføring av eter fra cytoden.

okkultose

avhengighet av direkte inntak av okkultitt. Framskreden o. kan føre til så sterk trang at den rammede inntar regulus, noe som kan føre til vertigo og et slags kronisk personlig ustabilt område. Symptomer på o. er et svakt blåskjær i huden, som etterhvert blir til en klar, til slutt lysende farge. Framskreden o. kan dessuten gi farlig abstinens, slik de blå gruvearbeiderne i okkultittminene i Dre etterhvert døde under store smerter da minene var tomme. O. kan gi store mag. krefter.

personlig limbo

betegnelse på limbo som domineres av en bestemt cytoide. Regnet for totalt svada av seriøse magikere.

primordium

helt ren eterium, ukontaminert av kontakt med realiteten. Så langt bare et teoretisk ideal, skal gi opphav til helt stabil magi.

protean

entitet i realiteten som kan endre sin materielle form uten forbruk av eter. Iflg. mag. teori vil en p. har flere bestemte former til en hver tid i realiteten, men på samme sted, slik at et fritt skifte mellom form er mulig. Mange p. er riktignok avhengig av invokering av best. neksus for å kunne skifte form, f.eks. månefaser.

protoplast

eterisk opphav til permanent del av realiteten. P. blir ofte beskrevet som en slags tilfeldige matriser, dannet med cytoder som for en kort stund har kommet i posisjon til å gi opphav til f.eks. en fjellkjede eller dyreart. P. er nå svært sjeldne, og lite omfattende, se -treghet.

protoplasmastruktur (nettverk)

linjer, neksus og vortiser i protoplasmaet.

pupa (zombie, dødning)

en kropp i realiteten animert av en larva, men uten egentlig bevissthet. P. regnes som et slags mellomstadium mellom larva og imago; hvis en p. utsettes for store mengder mag. kraft kan den "vekkes" til en imago. Det samme gjelder p. animert av ren eterisk energi, som isteden for en larvas bevissthet vil få en helt nyskapt. Jo mer ustabil p. er, jo mindre energi vil vekkingen til imago kreve. Oppvekkingen fører ofte til at lenker til animaten brytes, og at den får tilgang til et nytt og større eterreservoir. P. brukes særlig innen nekromaning om larvaanimerte kropper, se -larva og -imago.

realist

en som nekter å tro på annet enn realiteten. Det har blitt vist at r. er vanskeligere å påvirke med eterisk kraft enn andre.

realistisk

tilhørende realiteten.

regulus

uren okkultitt. Mag. gjenstander drevet av r. vil være ustabile.

robolisme

læren om golem. R. er et stort område, det er svært vanskelig å finne ut hva slags materialer som knyttes opp mot hvilke neksus i protoplasmaet, og dermed konstruere riktig matrise. Et stort prob. innen r. er ustabilitet, en golem er bare stabil så lenge kontrollmatrisen er det.

sublimering

overføring av eter fra realiteten til protoplasmaet. Dette vil vanligvis foregå mellom tilbedere og teode via en node (se dette), men kan også skje på mer eksotiske måter, som gjennom å redusere en ektoplasmal avatar ved sverdlogikk (se disse).

svada

mag. effekt med dårlig, uklar eller upassende teoretisk basis, særlig brukt om trad.magi.

system

en matrise med naturlig aktiviserte neksus, f.eks. månefasene (det fullmåneinvokerte systemet er svært kraftig) eller zodiaken. S. er oftest nullmatriser.

total ustabilitet: en teoretisk tilstand der selv materien blir ustabil og skifter fritt mellom elementer og eter. T. er dødelig for materioder, de vil bli oppløst og redusert til larva-stadiet. T. har fremdeles ikke blitt oppnådd under eksperimentering, så effektene på mindre mektige cytoder er uviss.

totalt svada

teoretisk magi uten noen form for kompatibilitet med moderne skolemagi. Sies å kunne indusere vertigo i skolemagikere (se -vertigo).

ublient

en labyrint uten effekt, en magisk felle for magikere. Aktiv logikk i en u. vil føre til permanent vertigo, kun kurerbar hvis noen andre endrer ublienten ved sverdlogikk til en labyrint.

ustabilitet

bevegelse i protoplasmastrukturen, ofte forårsaket av kraftige cytoder. Ustabilitet gjør alle mag. effekter uberegnelige og kan få totalt tilfeldige konsekvenser, se -ustabilt område.

ustabilt område

et fysisk/kronologisk område i realiteten der det er samlet for mye ukontrollert eter, og det har tiltrukket seg cytodebevegelser. Ustabiliteten som oppstår resulterer i at det kan oppstå tilfeldige mag. effekter, og all bruk av magi kan utløse kraftige, uberegnelige resultater.

vertigo

eter-indusert psykose hos magikere. V. gir seg utslag i at den rammede mister enhver evne til konsentrasjon, og har en følelse av kvalme og svimmelhet og sterkt forstyrret balanseevne. V. har blitt beskrevet som en følelse av å konstant "styrte hodestups ned en bratt vindeltrapp, så fort at hvis du slutter å løpe går du på trynet". V. opphører normalt etter en tidsperiode på et par måneder avhengig av både den rammede og induksjonsfaktor.

vorteks

gåtefulle objekter i protoplasmaet, en slags anti-neksus der linjene går sammen mot et knutepunkt, men aldri møtes. Det antas at et v. ender i limbo, og at opphavet er et slags eterisk dragsug, som f.eks. at en kraftig cytode i et neksus dør. Det er mange teorier om v., og emnet er fremdeles kontroversielt. Det har ennå ikke blitt påvist noe v. med 100% sikkerhet.

Arkana

Arkanumet fra Kanas

det eldste arkanumet. A. er svært enkelt, og har vært kartlagt så lenge det har vært kjent. Opphavsmannen til A. er omdiskutert. Gruppen avledet av A. dreier seg først og fremst om beskyttelse, se -arkanum.

Det 7. Arkanum

i flg. trad. magi skulle det være totalt 7 arkana, en idé skolemagien ikke har funnet noe fornuftig belegg for. Jakten på det 6. og 7. arkanum har vært svært viktig innen trad. magi, men det sjette kjente arkanum ble først funnet i 1102 aN av den rahelske demonologen Rehul Terloc. D. ble sagt å gi svar på «det viktigste av alle spørsmål», uten nærmere spesifikasjon, se -arkanum og -Terlocs Arkanum.

Garradaius´ Arkanum

et enormt arkanum tilskrevet den halvmytiske magikeren Garradaius, sagt å være den dyktigste skolemagikeren gjennom tidene, fra omlag 200 aN. G. skiller seg fra andre arkana ved å være bevist uløselig; det er ikke en labyrint, men en ublient, en enorm felle for alle som forsøker seg på den. G. er umulig å komme seg ut av, vertigo som resultat av aktiv logikk på G. er livsvarig; ingen kjent kraft kan bryte den.

Tre myter knytter seg til G.: Den første er at det egentlig var et løselig arkanum, men at Garradaius endret det til en ublient ved aktiv logikk. Dette er sannsynligvis en myte, da det regnes som umulig å gjøre vesensforandringer på arkana. Den andre myten forteller at Garradaius brukte Arkanumet til å fange cytoden kjent som St. Kneussus, som da vil være fanget i uendelig tid i fryktelig vertigo. Den tredje myten forteller at G. ikke ble funnet av Garradaius, men av St. Numena, som brukte det til å oppnå udødelighet. Til slutt en magiteoretisk spekulasjon: G. blir sagt å inneholde et vorteks, sannsynligvis dannet av Garradaius selv, en teori som særlig er utbredt blant entropitilhengere, se -arkanum.

Minukhs Arkanum

det kraftigste og mest komplekse av alle kjente arkana. M., som ble identifisert av Minukh fra Ammadia, senere Avignon, i ca. 100 aN, skal dreie seg om mektige cytoder og uendelig personlig eterisk kraft. M. har aldri blitt løst, selv om løse rykter vil ha det til at den trilske magikeren Thukyra fra Lhust klarte det rett før sin død i 1126 aN.

Terlocs Arkanum

det nyeste arkanum, identifisert og klarert av den rahelske magikeren Rehul Terloc så sent som i 1102 aN. T. har blitt spredd til alle mag. skoler i den siviliserte verden, men løsningen er fortsatt en rahelsk hemmelighet. Etter den siste uroen i Rahel har magikere begynt å engste seg for hva som vil skje med den, mange jobber på spreng for å løse T. selv. T., som hovedsaklig dreier seg om demoner og måten å hanskes med dem, er forbausende vanskelig å oppdage, og på sin måte langt mer komplisert i struktur. En påfallende ting er at T. stemte svært godt overens med hva trad. mag. beregninger forutsa det 6. arkanum skulle inneholde.

Vespets Arkana

to eldgamle arkana identifisert av magikeren Vespet fra Khont. Vespets første arkanum løste han selv, det andre ble løst et halvt årtusen senere av den samarinske magikeren Memet al-Azrad i 389 aN. Det første gir opphav til forbannelser og ødeleggelser, det andre til kontroll av eterium, se -arkanum.

Personer

al-Azrad, Mehmet (364 aN - 390 aN )

samaransk magiker som blant annet skal ha løst Vespets II Arkanum og funnet en labyrint for beskyttelse mot demoner. Han skal ha hatt en kometkarriere, og vært en sentral person innen magiteori på 300-tallet. Han er i den kjente del av verden kansje mest kjent for sitt verk Linea & Nexi (se dette), et kortfattet sammendrag av sine teoretiske betraktninger som la grunnlaget for skolemagien og sine spekulative verker om demonologi. Han har også gitt en uvurdelig beskrivelse av en cytiodisk metamorfose fra teofan cytode til demon (se disse).

Andrellus, Silvanus, (416 aN - 486 aN )

trilsk magiker som lagde et inkompatibelt verk om demoner som er gått tapt.

Bulin, Enrique (216 aN - 265 aN)

kjent i magikerkretser som Bulinus, en avinsk magiker som etter sigende skal ha blitt tilbedt som halvgud blant fandrierne etter sin død.

Bulius

trilsk navn på den avinske magikeren Enrique Bulin. B. er også navnet på en fandrisk demon. Se -Bulin, Enrique.

Buro, Balthazar (789 aN - 876 aN)

magiker av ukjent opphav som krediteres en enorm mengde svada.

Frutch, Rubrik (Ý ca. 400 fN)

tidlig khontisk magiker som blant annet krediteres for å ha lagt grunnmurene i byen Khont uten annet enn sine egne hender og en nå glemt type magi. Se -Rubriksmatrise.

Garradaius

trilsk navn på en halvmytisk magiker som skal ha oppnådd udødelighet gjennom å løse det såkalte Garradaius´ Arkanum, se -Garradaius´ Arkanum.

deNanterre, Lubre (323 aN - 387 aN)

kjent som Lubricus i magikerkretser, avinsk magiker som skal ha blitt fanget i det personlige limboet til St. Bhanana. D. er blitt forbundet med enkelte kaoskulter.

deSpell, Luciano (død 1048 aN)

magiker av ukjent opphav som skal ha levd i flere hundre år. D. skal ha forsøkt å bygge bro mellom trad. magi og moderne skolemagi. Kjent for å ha produsert en uhorvelig mengde mag. pergamenter.

Logarithmus (1045 aN - 1101 aN)

heroisk trilsk magiker skal ha vært den første som postulerte muligheten for cytodiske sentrifuger. Han ble folkehelt og kvasi-helgen da han døde ved forsvaret av Peltril.

Lubricus

trilsk navn på den avinske magikeren Lubre deNanterre, se deNanterre, Lubre.

Lucianus

trilsk navn på magikeren Luciano deSpell, se -deSpell, Luciano.

Minukh fra Ammadia (87 aN - ?)

ammadisk magiker som etter legendene skal ha funnet det kraftige Minukhs Arkanum. Se -Minukhs Arkanum.

Numehne, dronning

mytisk gudinne fra Ammadia, antatt å ha vært den første magiker. I flg. sagnet levde N. i tusen år.

Vespet fra Khont (160 fN - 109 fN)

khontisk magiker som skal ha funnet to arkana, av hvilke et ble løst av ham selv, mens det andre ble løst av Memet al-Azrad. Se -Vespets Arkana.

Terloc, Rehul (1072 aN - 1111 aN)

rahelsk magiker. T. fant det 6. arkanum, se -Terlocs Arkanum.

Thukyra fra Lhust (1100 aN - 1126 aN)

trilsk magiker som ryktes å ha løst Minukhs Arkanum rett før hun døde. Imidlertid er det dårlig belegg for denne påstanden, etter som ingen av T.s avhandlinger er blitt funnet.