Antha
thumb|Antha-runen, militær og tradisjonell versjon
Demonen Antha stammer fra kasharkushittiske områder i Eisbachfjellene. Her blir Antha delvis fortsatt dyrket under navnet Arental. Antha fulgte khonterne til landene i vest, men ble fordrevet av dem ved to anledninger i årene rundt St. Numenas død (ca 700 fE). Antha samlet rundt seg de stammene som holdt til vest for Avin- og Calabriafjellene, og ble tilbedt av disse.
I mange år ble Antha sett på som en slags parasitt på Skyggen i Ravnariket og Eidaland. En gang i løpet av 800-tallet eN (100-tallet eE) ble demonen fanget i Dødsriket av portvokteren St. Kneussus, og han ble ikke sett igjen på nesten tre hundre år. I år 1000 eN (409 eE) kom imidlertid demonen seg ut av fangenskapet igjen. Hans tilhengerskare hadde spredt seg til alle deler av verden, og i demonens fravær fått utallige nye aspekter. Og da Rahel og Gardariket, ansporet av Anthas gjenkomst, erobret sine gamle fiender, ble Antha enda mektigere.
I 1182 eN ble Antha opphøyet til Håndens Hovedhelgen.
Antha går under flere navn, bla. a. Kraken, Den Røde og Arental.