Eigatun
1
Våpen: På sølv en eller to røde fisker over blå skjoldfot dannet ved bølgesnitt.
Ætta Eigatun har sitt utspring i østre Ravnariket, rundt Eigatun og Nordsal.
Ætta ble dannet da Armand Aginton lot seg krone til første konge av Ravnarike i 691 eN under navnet Armand I Eigatun. Navnet er en lokal forvanskning av Aginton, borgen Cedric Agiton lot bygge da han besatte området to år før. Alle som sognet til borgen tok navnet Eigatun. Derfor har navnet fått en voldsom utbredelse. Man finner Eigatuninger fra Korsholm i nord til Oskia i sør, fra havnebyene i vest til Trier i øst. Dog er det flest av dem i Ravnariket. Deres yrker er alt mellom himmel og jord og de har ingen spesielle profesjoner.
Den adelige delen av familien har ved flere anledninger besittet Ravnarikets trone. Sist gang fra 323 - 387 eE (1014 - 1078 eN).
Se også
2
Sletteområde i Ravnariket, sør i provinsen Nordbrot, et stykke nord for Skillepasset. Herifra kommer den meget tallrike Eigatunfamilien. Stedet er mest kjent for slaget som sto der i 691 eN, og som markerer begynnelsen på Ravnariket som egen stat. Navnet Eigatun er ikke av ravnariksk oprinnelse, men er en forvanskning av det avinske Aginton, navnet på lederen for den avinske ekspedisjonsstyrken som bygget et midlertidig fort kalt Ville d'Aginton der etter å ha okkupert området i 690 eN.
