Tussegull

Under store røtter og steiner bor de, tussefolket, og de er små og brune med øyne som kull. Lenge lever de, men som barn er de av hjertet, og de skremmes lett og tar lett til sinne. Som små brødre for menneskene er de, og mange kan fortelle historier om tussenes og menneskenes felles kamp mot troll og vetter i verdens morgen. Men, de historier som forteller om menneskenes grådighet er like mange, om enn ikke like kjente…

For tussenes verden er bergets og jordens, og deres mørke rike lyses opp av bergkrystall og gull, av perler og edle steiner. De søker gjennom fjellet, de kjenner gjemte skatter, og deres lodd er å være det skjultes voktere.

Dette vet menn, og når menn er svikefulle går de mot verdens orden og tar til seg det som ikke er deres. Så også mot tussene, menn har i alle tider gravet opp tussenes hjem og stjålet deres lys og varme. Da hevner tussene seg, og om de er små er de dobbelt blodtørstige - smerteskrikene fra tussenes ofre skjærer mot himmelen som lynet mot nattehimmelen.

Slik har krigene mellom tusser og menn ofte startet, og slik vil de vare til verdens ende. Men av de som en gang har stått på tussenes side, og fått en av dem til venn, han har en venn for livet og enda sine ætlingers liv. Og noen ganske få av disse igjen har en gang fått av tussenes gull, gull som aldri blir borte, gull som gløder som ild i mørket og som viser vei en vinternatt…