General Agintons Æreslegion

General Agitons Æreslegion var i sin samtid den mest kjente og omtalte millitæravdeling i Ravnaverden. Legionens tilholdsted ble lagt til Céloire i Ceuil.

General Agitons Æreslegion ble grunnlagt 726 aN (35 aE) av ravnske leiesoldater etter den avinske borgerkrigen av Vernon de Ceuil, med pengestøtte både fra Ravnariket og Avignon. Formålet med æreslegionen var å skape en politisk uavhengig hæravdeling slik at Lensherrerådet ville ha styrker under sin kontroll i tilfelle en ny borgerkrig bryte ut. Navnet ble gitt legionen både på grunn av den ravnske tilhørigheten, og for å hedre Cedrique Aginton og hans sønn som var blitt ærklært landsforædere av den styrtede Storhertug Sal IV de Nanterre.

I 752 (61 aE), året for den avinsk-kushittiske krig, deserte leiesoldatene i Æreslegionen en masse og slo seg på plyndring, fyll og spetakkel. Tapet av den erfarne og veltrente legionen var et stort tap for Avignon, og gav kushittene forholdsvis lett spill i krigens første fase. I skam over deserteringen ble legionens tilholdsted jevnet med jorden, og legionens general brant fanen foran øynene på sine soldater og begikk senere selvmord. Etter dette ble General Agitons Æreslegion aldri nevnt med et ord ved de Ceuils hoff.