Legenden om Itills vinger
Denne legenden er ved siden av legenden om Sal den viktigste i de Skyggeløses religion, og beretter om verdens "syndefall" og forklarer en rekke fenomener i verden. Legenden finnes i mange variasjoner, og en rekke vismenn har pekt på likhetstrekk med Legenden om Kasharkush.
Itills vinger.
En dag da Itill vandret rundt blant menneskene og tente deres leirbål, så hun Ravn fly over himmelen i hele sin prakt. Hun tenkte straks på hvor fint det ville vært om hun hadde vinger og kunne fly på denne måten. Det ville gjøre det lettere for henne å reise fra sted til sted ettersom menneskene ble flere. Samtidig ville hun selv se enda praktfullere ut.
Da hun snudde seg, så hun en skikkelse i skyggen under trærne. Skikkelsen åpnet munnen og sa med dyp stemme: "Terwar er verdenssmeden, han kan sikkert smi vinger til deg." Itill drar straks videre for å oppsøke Terwar. Tilbake sto skikkelsen og smilte ondskapsfullt for så å forsvinne blant skyggene.
Terwar stod i sin smie, dypt inne i Verdens Ryggrad, det store fjellet som går gjennom hele verden. Arbeidet hans ble plutselig avbrutt da han så en mørk skikkelse i skyggene foran seg. "Terwar", sa skikkelsen, "Itill er på vei hit for å få sitt største ønske oppfylt." Therwar myste inn blant skyggene og forsøkte å se mer av den merkelige skikkelsen som sto foran ham. Therwar sa: "Hvorfor skjuler du deg blant skyggene?" "Min svake kropp tåler ikke varmen fra smien din," svarte skikkelsen, "men du behøver ikke se meg for å motta et godt råd fra en venn. Itill ønsker seg nemlig et par vinger så hun kan fly over himmelen i all sin gunst." "Hvordan skal jeg klare å lage vinger vakre nok til å kle Itill?" spurte Terwar og så for seg den skjønne Itill. "Itills vinger må stråle ut lys og varme slik som Itill selv," svarte skikkelsen "sol eller måne er sikkert villig til å skjenke litt for å gjøre fagre Itill enda vakrere. Nå hører jeg Itill komme," sa skikkelsen. "Hvis du vil vinne hennes gunst, må du holde vårt møte for deg selv." Dette var det siste Terwar hørte før skikkelsen var borte.
Straks etter kom Itill, like strålende som alltid. Hun fortalte Terwar om sitt ønske og lyste opp da Terwar straks kom med en løsning. Han ble blendet av Itills glød og begynte straks å smi vinger fra Månes stråler. Tanken på å vinne Itills gunst var så sterk at han glemte å spørre Måne om å få ta en del av ham. Therwar var så ivrig at han smidde uten tanke på hva som ville skje med Måne.
Måne følte med ett en sterk svekkelse i sin kraft. Han prøvde å stoppe lyset og varmen i å sive ut fra seg, men en annen kraft hindret ham. Da Måne var svekket til å være kun en skygge av seg selv, kjente han en dyp og underlig kulde sive inn i seg. Med ett forstod han hva som var skjedd, men det var for sent, og Måne ble en evig slave av Skyggen.
Itill fikk sine vinger, men hun og Terwar hadde blitt lurt inn i skyggens nett. Måne kunne ikke lenger lyse opp verden og døgnet ble delt i to perioder, natt og dag. Dagen var sols tid, da menneskene fikk liv og varme i sin kropper. Natten ble Skyggens tid da Måne står på himmelen som en blek skygge og et symbol på Skyggens makt.
Som straff for sin store synd, ble Terwar dømt til å leve innestengt under verdens fjell i evig tid. Han får ikke lenger smi verden utenfra, men kan bare forandre den innvendig.
Itill får liten tid til å glede seg over sine vakre vinger. Da hun forsto hva hun har gjort, gråt hun glitrende tårer som falt til bakken som vakre edelstener. Hennes straff ble at hun hver kveld når Sol senker seg, må fly over himmelen og tenne alle stjernene slik at menneskene skal få litt lys ved nattestid også.
