Appendix III

Libellus

Håndens skrift

Håndens I Bok

I Opprinnelsen

Hånden er opprinnelsen til alt. Hånden holder skjebnen som er opprinnelsens mørke. Hånden holder viljen som er opprinnelsens lys.

II Kreftene

Hånden deles ved tidens begynnelse og Hånden blir ett ved tidens ende. Hånden har all kraft fra tiden begynnelse til tidens slutt. Hånden bevarer ved kraften Kyron. Hånden forandrer ved kraften Equerm.

III Skapelsen

Hånden former jorden av sin egen tyngde. Hånden former havet av sin egen tålmodighet. Hånden griper havet og former himmelen og brer himmelen ut over havet og jorden. Håndne griper jorden og former solen og setter solen til å seile over himmelen.

IV Livet

Hånden tar en finger og former Kraken av den. Hånden setter Kraken til å herske i havet. Hånden tar en finger og former Ormen. Hånden setter Ormen til å herske på jorden. Hånden tar en finger og former Rokken. Hånden seter Rokken til å herske i himmelen. Hånden tar en finger og former Dragen. Hånden setter Dragen til å herske på solen. Håndens fingre har evig liv.

V Elementene

Kraken former fiskene. Fiskenes element er vannet. Ormen former dyrene. Dyrenes element er jorden. Rokken former fuglene. Fuglenes element er luften. Dragen former gauret. Gaurets element er ilden. Hånden tar en finger og gir Verdenstreet form. Verdenstreet fylles med nektar og former Numena, menneskenes mor. Numenas element er nektaren.

Håndens II Bok

I Hellige Numena

Numena er menneskenens mor. Fra Numena stammer alle mennesker. Gjennom Numena har Hånden gitt liv til alle mennesker. Numena er den hellige vokter av liv og fruktbarhet.

II Hellige Kneussus

Etter at Numena forlot Livets rike var menneskene i villrede. De levde i uskyld og enfold. Menneskene var ikke gitt evig liv og derfor minsket deres tall i verden. Mange slekter dro til drømmenens rike i denne tiden. Da var det én blant menneskene som spiste seg beruset på gjærede epler. Kneussus var han som i sin rus ble fylt av de villeste lyster. Kneussus lærte sin slekt å kjenne rusen og lystene. Og Kneussus slekt levde i rus og lyst. Kneussus slekt økte og ble mangfoldige og spredte seg i verden. Og alle menneskene forlystet seg med hverandre og de fødte mange barn og ble mangfoldige og spredte seg i verden. Kneussus er den hellige beskytter av rus og vellyst.

III Trosbekjennelsen

Jeg tror på Hånden. Hånden er min vilje og min skjebne. Jeg skal følge Hånden, og alltid skal Hånden følge meg.

IV Hellige Puritana

Puritana var det første mennesket som kjente Hånden. Håndens nærvær vekket Puritana til kamp mot den troløshet som innhyllet menneskenes ånd. Puritana lærte mennenskene å kjenne Håndens nærvær. Puritana er den hellige vokter av tro og helligdom.

V Hellige Anton

Etter at menneskene lærte å kjenne rusen og lystene miste de sin uskyld. De ble mangfoldige og spredte seg i verden. Så hendte det at brødre og søstre møtte hverandre som fremmede. Menneskene ble skremt av dette og kom i tvil om alle stammet fra Numena og var under Håndens beskyttelse. Noen mistet troen på Hånden og begynte å dyrke andre krefter. Disse kreftene ble gitt navn og liv gjennom menneskenens tro på dem. Menneskene stengte seg inne bak høye murer og lukket øynene for Håndens nærvær. Slik ble menneskenes skygger uten tro og glede. De ble blinde for Håndens gaver. Anton var han som ble harm på sine brødre fordi de ikke ville løpe over jorden med ham som før. Han ble harm på sine søstre fordi de ikke ville ligge i gresset med ham som før. Anton gikk og slo ihjel de fremmede. Han tok med deres hoder og viste dem til sine brødre og søstre. Da ble Anton leder for sin slekt og førte dem i krig mot de fremmede. Antons slekt jaget og drepte de fremmede. På den måten ble hans slekt rik og mektig blandt menneskeslektene. Og mennenskeslektene lærte å kjempe for Håndens gaver. Anton er den hellige beskytter av motet og makten.

Håndens III Bok

I Opprinnelsen

Numena fødte sitt første barn og barnet var dødt. Numena vugget barnet og gav det navn. Den førstefødte fikk navnet Imní. Numena stelte imní og senket ham ned i en grav ved Verdenstreets røtter. Verdenstreet vugget Imní i sitt indre og Imní begynte å drømme. Imní flettet sine drømmer til et rike for de døde. Så sterke var Imnís drømmer at Numena så dem. Numena ga Imnís drømmer til mennenskene som er Imnís søstre og brødre. Slik skal menneskene minnes sine døde. Imní er den hellige vokter av døden og drømmen.

II Paradisporten

I drømmene kjente menneskene sine døde. Og menneskene følte lengsel og smerte ved minnet om sine døde. De døde hørte kallet fra de levende og ble minnet om sitt eget savn. Da forlot de døde Drømmenes rike og vandret blandt de levende. Men de døde var uten liv og vilje. Når de levende fikk se dem ble smerten ved deres savn enda sterkere. Slik kalte de levende på sine døde og gjorde både levende og døde ulykkelige. Numena så sine barns ulykke, og sammen med Imní reiste hun en port mellom de to rikene. Slik ble Livets og Drømmenes rike skilt. Paradisporten kalte Numena denne porten fordi det er gjennom den menneskene skal vandre til sin forening med Hånden. Slik bygget Numena og Imní denne porten at den skulle åpne seg for de levende og lukke seg for de døde. Så stengte Imní porten til Livets rike for de døde.

III Hellige Lagobra

Lagobra var det mennensket som åpnet Paradisporten for at de levende skulle se de døde og de døde se de levende. Lagobra var hun som holdt Paradisporten åpen for at det ikke skulle være noe skille mellom levende og døde. Lagobra var hun som anklaget Hånden for å ha skapt all lengsel og smerte. Hånden viste seg for Lagobra i Paradisporten og Hånden lukket seg om henne. Men Lagobra smøg seg ut mellom Håndens fingre og gjemte seg i Drømmenes rike. Hånden satte den Hellige Kneussus som vokter over Porten. Men Lagobra ventet til Kneussus sovnet og smøg seg ut gjennom porten til Livets rike. Lagobra fortalte menneskene løgner om hvordan hun kjempet mot Kneussus for å komme gjennom porten. Hun fortalte dem hvordan hun til slutt lot ham ligge viljeløs tilbake ved Paradisportens side. Da viste Hånden seg nok en gang for Lagobra og lukket seg om henne. Men mennenskene ba for Lagobra. De hadde moret seg over hennes fortellinger og nå ba de Hånden gi dem Lagobra. Hånden satte Lagobra til å vandre blant menneskene og gi dem gode historier. Lagobra fryktet Hånden, og skjulte seg blant menneskene. Og når menneskene talte om Hånden fortalte Lagobra dem løgner om Håndens ondskap. Hun fortalte dem at all smerte og all savn var av Hånden. Lagobra er den hellige beskytter av all tvil og diktning.

IV Hellige Rigul

Da hellige Lagobra holdt Paradisporten åpen møttes en mann fra Drømmenes rike og en kvinne fra Livets rike. Før mannen døde var de elskere. De hadde aldri fått barn sammen. Den levende kvinnen gav seg hen til den døde mannen fordi hun villa ha barn med ham. Kvinnen ble med barn og fødte Rigul. Rigul var en krøpling som de andre barna skydde. Rigul bar alle sykdommer og slekten til Rigul støtte ham og hans mor fra seg. Så vandret Rigul og hans mor gjennom de øde landene hvor ingen mennesker bodde. Lenge vandret de. Rigul ble voksen og hans mor ble gammel og døde. Så lenge vandret Rigul i ødemarken og ble fylt av lengsel etter sitt eget folk. Men da han kom tilbake til dem var han en fremmed for dem. Nok en gang jaget de ham og Rigul ble tvunget til å leve utenfor slektens hus. Rigul kunne se at mange i slekten var blitt syke. Han kjente deres sykdommer og ønsket å hjelpe dem. Så skapte Rigul tegn som kunne hjelpe de syke. Han risset dem in i steiner som han la der folk kunne finne dem. Så var det noen som kom til Rigul for å lære tegnenes hemmeligheter. Slik kom det folk som jaget Rigul selv til Rigul. Og kjenskap til tegnene ble spredt til mange slekter. Rigul er den hellige beskytter av syke og den hellige mester av tegnene.

V Hellige Gasha

Da de store krigene raste mellom menneskeslektene søkte de ledere som liknet den Hellige Anton. Disse hærførerene væpnet sine folk og utkjempet mange store slag. Mange helter ble skapt og mange helter møtte sit endelikt på slagmarken. Slik var det i den tid at man sloss for landet samtidig som man la det øde. Gårder ble plyndret og bønder ble drept eller gjort til soldater. Jorden ble liggende brakk og sulten spredte seg blant menneskene. Men blant menneskeslektene var det én som ikke ble herjet av krigen. Dronning Gasha var hun som ikke ville lede sitt folk i slektenes kamp om makten over hverandre. Gasha lot bygge en mur for å beskytte land og folk. I landet bak muren dyrket folket jorden som før, avlingene var gode og Gashas slekt levde i overflod. Så vendte de andre slektene seg mot det rike landet. Én etter én prøvde slektene å bryte seg gjennom muren. Men muren var mektig og holt dem alle ute. Tvunget av nøden samlet de en stor hær så mektig som havet. Dronning Gasha så at ingen mur kunne stå seg mot denne hæren. Hun samlet da sitt folk og bød dem væpne seg med det de hadde. Så tømte hun kornkammerne og satte hele folket til å bake brød. Tusen vognlass med brød ble bakt. Alle ble sent til den mektige hæren med beskjed om at brødene kunne mette soldatene så det ble tid til forhandling. Hærførerene lot brødet dele ut med beskjed om at det fantes mer bak murene. De sultne soldatene spiste Gashas brød og falt i en dyp søvn. Da ledet Gasha sitt folk gjennom portene og lot soldatene slakte dem til siste mann der de lå. Lederne for den mektige hæren ble tatt til fange og ført opp på muren. Der ble de hengt på store kors. De fikk henge til skrekk og advarsel for alle andre slekter som ville prøve å erobre Gashaslektens land. Gasha er den hellige beskytter av framsynthet og handlekraft.

Håndens IV Bok

I Kraften Kyron

Numena virker gjennom Kyron fordi Kyron står for liv og fruktbarhet. Kneussus virker gjennom Kyron fordi Kyron står for rus og livsnytelse. Puritana virker gjennom Kyron fordi Kyron står for tro og alt som er hellig. Anton virker gjennom Kyron fordi Kyron står for mot og makt. Kyron er kraften som bevarer.

II Kyrons fingre

Den Hellige Numena er knyttet til Håndens første finger. Den Hellige Kneussus er knyttet til Håndens andre finger. Den Hellige Puritana er knyttet til Håndens tredje finger. Den Hellige Anton er knyttet til Håndens fjerde finger. Den Hellige kommer som skal knyttes til Håndens femte finger. Dette er Håndens fem fingre.

III Kraften Equerm

Imní virker gjennom Equerm fordi Equerm står for sorgen og illusjonene. Lagobra virker gjennom Equerm fordi Equerm står for tvilen og det skapende. Rigul virker gjennom Equerm fordi Equerm står for det som brytes ned og det som bygges opp. Gasha virker gjennom Equerm fordi Equerm står for list og brutalitet. Equerm er kraften som forandrer. Dette er Equerms kraft.

IV Equerm fingre

Den Hellige Imní er knyttet til Håndens første finger. Den Hellige Lagobra er knyttet til Håndens andre finger. Den hellige Rigul er knyttet til Håndens tredje finger. Den Hellige Gasha er knyttet til Håndens fjerde finger. Den hellige som ennå ikke er kommet er knyttet til Håndens femte finger. Dette er Equerms fem fingre.

V Håndens kraft

Hånden er alt. Alle krefter springer ut av Hånden. Håndens ti fingre kjenner alt liv og alt liv kan kjenne Håndens nærvær. Hånden er i alt liv og alt liv skal finne frelse i Hånden. Dette er Håndens kraft. Hånden er alt.

Håndens V Bok

I Paradiset

Den Femte Hellige vil komme til menneskene. Den Femte Hellige vil komme for å vise de levende Paradiset. Menneskene skal se veien til Paradiset og de skal se Paradisets grønne marker, rene vann og høyreiste trær. Mennesket skal se Paradiset som Hånden har formet det. Paradiset skal være åpent for de levende og de skal føle Håndens nærvær gjennom den Femte Hellige. Den Femte Hellige skal være den Hellige beskytter av veien og Paradiset.

II Helten Ryulv

Hellige Kneussus var han som i sin rus ble fylt av de villeste lyster. Kneussus lot holde en fest hvor vinen ble skjenket uten stopp. I det lystige lag var kvinner og menn som danset, drakk og elsket med hverandre. Men den kvinnen Kneussus ville ha satt bare og så på. Hun satt rolig ved enden av bordet, skuet utover som den dronningen hun var. Hennes øyne var dype som havet og trollbandt den Hellige Kneussus. Festen var til hennes ære, men hun verdiget ikke Kneussus med så mye som et blikk eller et ord. Taus satt hun og overså nytelsen som ble budt henne. Den Helliges lokkende fakter og lystige ord førte ikke frem. Dronning Galara var hun som avviste den Hellige Kneussus. Dronning Galara var hun som avviste den Hellige beskytter av rus og lyst. Hun satt stille ved bordet helt til en ung mann dukket opp i porten. Det var jegeren Ryulv som kom med en hjort han hadde felt etter Kneussus' befaling. Kneussus tok hjorten og bar den frem til dronningen, men dronningen så ikke på den. Hun reiste seg og gikk ned til mannen i porten. Han kom ikke inn i hagen for han følte seg utilpass der rusen hersket. Som jeger trengte han et klart blikk og et følsomt sinn. Dronning Galara så dette og hun så også at dette var en mann som bare ville elske én kvinne. Hun tok hans hånd og ba ham føre henne dit han ville. Ryulv førte henne inn i den dype skogen. Han førte henne til en slette hvor blomstene aldri ble plukket. Der viste ham henne en kilde som aldri kunne speile en rynke. Han ba henne bade i denne kilden. Hun badet og de elsket på bredden av kilden der mosen ga dem et mykt leie. Siden lovet han henne et land som var verdig en dronning som henne og han levde ved hennes side til dette løftet var oppfylt. Da forlot han henne for å vende tilbake til skogen. Ryulv er helten til den som jager et bytte og holder et løfte til tidens ende.

III Helten Harv

Den Hellige Anton ledet sin slekt i krig mot alle fremmede slekter. Så la han merke til en kriger som i villskap og voldsomhet satte alle andre krigere i skyggen. Den Hellige Anton berømmet denne krigeren mye og holdt ham opp som et eksempel for alle soldater. Krigeren Harv var han som så voldsomt slaktet alle fremmede i sin vei. Så kom den Hellige Antons hær til et nytt slag. De fremmede hadde en større hær enn den Hellige Anton så slaget ble hardt og bølget lenge. Nå så Anton at Harv hadde mistet all sin villskap. Harv holdt seg i bakerste linje og sloss bare når han måtte forsvare seg. Til slutt ble Hellige Antons hær drevet på flukt. Den Hellige Anton samlet resten av sin hær om seg. Han bebreidet Harv for at han ikke brukte sin villskap og voldsomhet til å vende slaget i deres favør. Han fortalte soldatene at han var et dårlig eksempel og derfor skulle straffes med døden. For den kriger som ikke ville gi av sine evner og sitt liv i kamp er en svikefull kriger. Da reiste krigeren Harv seg og sa at han kjente menneskene i hæren som hadde slått dem. Harv kunne kjenne Håndens nærvær i dem og derfor skilte han på dem som var nær Hånden og andre fremmede. Han gav ikke sine evner i kamp mot dem som var nær Hånden og han la ingen demper på sin voldsomhet og villskap mot de andre. Harv sa at de ikke burde føre krig mot alle fremmede slekter, men bare mot dem som var fremmede for Hånden. Slik talte krigeren Harv til den Hellige Anton. Den Hellige Anton sparte Harvs liv og holdt hans ord for rett. Harv er helten til den som kjemper en rettferdig kamp.

IV Helten Torek

Det første barn som skal skue veien og Paradiset skal bære Himmelens stemme. Hans glede skal være Paradisets glede og den skal vokse og gi ham kraft til å være den første av Paradisets helter. Helten Torek skal holde Håndens Paradis for menneskene. Han skal være en helt for alle de som i glede vil følge Himmelens stemme.

V Oppvåkningen

Dronning Aurora skal kjenne Håndens nærvær og hun skal bli med barn i Håndens nærvær. Hånden skal ta dronning Aurora til drømmenes rike for at hun skal føde sitt barn der. Barnet skal bære navnet Skjebne og hennes beskytter skal være den Hellige Numena, den Hellige Kneussus, den Hellige Puritana, den Hellige Anton, den Hellige Gaiam, Den Hellige Imni, den Hellige Lagobra, den Hellige Rigul og den Hellige Gasha. Disse skal være Skjebnes beskyttere for Skjebne skal vekke dem alle. Skjebne skal være den hellige vokter av Frelsen og Tidens ende.