Reformert anthaisme

Etter de to store kvinneopprørene i det gamle Rahel, og ekspansjonen inn i de avinske og ravnarikske områdene, vokste det fram en mildere, mer moderne form for anthaisme i landet. Den klassiske anthaismen ble stadig mindre populær, og i 1152 aN vedtok Antha at religionen skulle reformeres offisielt. Det styrende bhaikt-kollegiet ble erstattet av et langt mindre utvalg av lærde prester, som fikk navnet det Moralske Utvalg. Fem av det tidligere kollegiets medlemmer ble satt til å utgjøre dette utvalget – én prest for hver av de fem gamle provinsene. Det ble tillatt for kvinner å tjene som prester, og prestene ble fratatt retten til å holde slaver. Mange av ritualene ble endret slik at menneskeofringene, piskingen og tarmuttrekkingen ble erstattet med symbolske handlinger.

Grunnleggende ideer

Mannens oppgave er å kjempe Anthas kriger. Gifte kvinners oppgave er å tjene mannen, å dyrke jorda, og å føde barn, men ugifte kvinner kan tjene Antha på samme måte som menn dersom de ønsker det. Anthas presteskap er krigere som tjener den innerste sirkel av prester, som er de eneste som har evnen til å ta imot beskjeder fra Antha (bortsett fra når Han har materialisert seg). Folkeslag som ikke ærer Antha må bli opplært til å tjene Ham. Det er viktig å spre Anthas budskap til andre folkeslag, og spesielt til de okkuperte områdenes befolkning.

Skapelse

Antha har ikke skapt verden. Den ble skapt av gudene for å fungere som en slagmark mellom deres tilhengere. Antha og de andre demonene ble satt til å gjete de menneskelige brikkene gjennom gudenes syke spill. De fleste av demonene er fortsatt i gudenes tjeneste, og fortsetter å gjøre livet surt for folk flest. Men Antha tok et oppgjør med de skapende gudene, og vendte dem ryggen, for så å frelse utvalgte folk fra gudenes manipulasjon, og hjelpe dem til seier mot gudenes håndlangere.

Menneskesyn

Ethvert menneske må kjempe til seg sin rette plass i verden. Man kan ikke regne med å få noe gratis. Et menneskes verdi avgjøres av dets evne til å tjene Antha. Man kan gjøre seg fortjent til Anthas gavmildhet ved å leve opp til de rette idealer, men bare presteskapet kan motta og fordele gavene fra Antha. Ikke-anthaister kan tolereres så lenge de ikke aktivt arbeider mot Hans vilje.

Organisasjon

Den reformerte anthaismen er styrt fra Kandhar, og presteskapet har en hierarkisk struktur, selv om det er mindre strengt organisert enn det var i den klassiske anthaismen. De fem øverste prestene utgjør det Moralske Utvalg, som tolker og formidler Anthas vilje til folket. Hver region har en yppersteprest som kalles kurm, eller ”far”. En kurm har ansvaret for alle anthaister i sin region, som kan være alt fra en liten landsby til hele Samara. Dermed er også antallet prester underlagt den lokale kurmen svært variabelt. De lokale prestene deles inn i fire nivåer, som er teoretisk, men ikke nødvendigvis praktisk, underlagt hverandre. Det øverste av disse nivåene er halaim-nivået, som består av aldrende prester (som anses for gamle til å avansere til kulm-nivået), som vanligvis er inaktive. Under dem er dharan-nivået, som er de vanlige prestene. Av alle som tilhører det anthaistiske presteskapet utgjør dharanene omtrent åtti prosent. Hver dharan kan ha inntil tre assistenter, mutidharaner, som ikke er funnet verdige til full prestestatus ennå, men som likevel er utlærte. Helt nederst på rangstigen er novisene som ennå ikke har gjennomført sin utdanning til presteyrket. I praksis har folk flest sluttet å bruke de forskjellige prestetitlene, og omtaler alle prester som actaia i våre dager. Det Moralske Utvalg støtter dette, og bruker actaia-tittelen på sine egne medlemmer. Presteutdanningen er underlagt streng kontroll i Rahel. Det er bare fire steder som har tillatelse til å utdanne prester: Kandhar og Yarkhan i det gamle Rahel, el-Baran i Fandria og, fra 1174 aN, Sourene i den tidligere avinske provinsen Scurque. Læretiden varierer enormt fra prest til prest, avhengig av talent, politisk makt, religiøs overbevisning og magiteoretisk innsikt. De fleste unge prester blir uteksaminert etter mellom fem og ti år, mens enkelte suser igjennom utdannelsen på under ett år. Noen få blir aldri funnet verdige til å tjene som prester, og tilbringer hele livet på skolebenken. Det er nemlig slett ikke tillatt å avbryte utdannelsen – det er regnet som en dødelig fornærmelse mot Antha. Man kan heller ikke slutte å være prest – den eneste måten å fratre stillingen på er å gjøre noe som gjør en til slave. Slaver kan nemlig ikke være prester.

Utbredelse

Reformert anthaisme dekker omtrent det samme området som den klassiske formen gjorde – det har ikke vært stor utvikling på dette feltet. Det eneste unntaket er i det sørlige Ravnariket (altså nord for Asheia), hvor anthaismen har fått fotfeste de siste årene. Dessuten har reformen gjort sitt til at frafallet av ikke-rahelske anthaister har stoppet opp. I det nordøstlige Fandria er det attpåtil en viss spredning av r.

Nyere tid

Etter Fornyelsen har Antha forbudt praktisering av r, og den har så å si falt bort. De fleste av opprørsgruppene som kjemper for å beholde den tidligere orden bekjenner seg til klassisk anthaisme. Det store flertallet har latt seg omvende til rahelsk numenisme.