Árbevierru

Den ryohtiske åndetroen kalles bare "árbevierru", eller "tradisjon" på ryohtisk. Troen baserer seg på de ryohtiske klanenes familietotemer, og innebærer ofring til mektige dyreånder, gjerne i form av mat eller biprodukter av daglig virke (en tømmerhugger vil kanskje gi trespon og små biter av bark til sin families totem, for eksempel). Ryohtiene er sjelden veldig religiøse, så forholdet til dyreåndene er pragmatisk og vennskapelig heller enn preget av tilbedelse. Republikken Ryohti er formelt sekulær, skjønt mange av de nasjonale tradisjonene har elementer av respekt for de ni familietotemene. Ryohtier som tilhører de opprinnelige ni klanene (det vil si, de seks som fortsatt eksisterer) forventes å ære sin families totem nærmest utelukkende, skjønt resten av befolkningen står fritt til å velge seg et totem, eller endatil skifte mellom de ni etter eget forgodtbefinnende. De ni totemene er:

• Geatki (Jerv), totemdyr for stammen Jalga, regnes som selve symbolet på ryohtisk nasjonalfølelse. Geatki er dypt autoritær, og regner seg selv som lederen av totemdyrene, selv om de andre ikke nødvendigvis er enige. Geatki blander seg i stor grad inn i styre og stell i landet, ofte til rådsmedlemmenes frustrasjon.
• Čeavrris (Oter), som ofte taler på vegne at det ryohtiske fellesskapet, og står som symbol på republikkens legitimitet. Der Jerv taler på vegne av åndene, taler Oter på vegne av det ryohtiske folk, mer eller mindre. Čeavrris var totemdyr for en av de tapte taariske stammene, men er nå selvutnevnt ekspert på sosiale sammenhenger og romantikk, og blander seg inn i saker og anledninger som har med ekteskap, sosiale samlinger og slikt å gjøre.
• Bierdna (Bjørn) er totemdyr for stammen Vuovdi, og i dag den mest spirituelle av totemene. Bierdna er blitt et uformelt symbol på innbyggerne på øya Tiriksin, siden så mange av de som bor der stammer fra bjørnens klan. Ånden er kjent for sin humor, som ofte skaper interessante misforståelser, men er sjelden opptatt av politikk eller daglige gjøremål, men gir råd om åndenes og naturens ve og vel.
• Rieban (Rev), som er blant åndenes beste diplomater, er totemdyr for stammen Várri, og i dag symbol for landets jegere. Rieban har hatt flere poter med i spillet når ryohtiene har forsøkt å komme overens med sine krigerske naboer blant swunenaiene.
• Njuordju (Sel), som er blant de tre totemdyrene hvis familier har gått tapt, men er fortsatt totem for folk som reiser over havet. Sel er kjent for å være leken og lattermild, og blander seg inn i alt fra planer om båtbygging til nye handelsruter.
• Boazu (Rein) er blant de roligste og sindigste av åndene, og er populær blant skogfolk og bønder. Rein er beskytteren av barn og familier. Boazu var totem for en tapt stamme, og det finnes heller ikke reinsdyr i dagens Ryohti, som svekker totemets kontakt med nasjonen.
• Skuolfi (Ugle), hvis familie gikk tapt på ferden over havet før republikken ble etablert, men fortsatt har et nært forhold til jegere og andre som ferdes ute nattestid.
• Mádjit (Bever) er totemdyr for stammen Bávret, en av stammene som ble igjen da ryohtiene forlot nordkysten av Khontica. Som totem i dagens republikk er Bever opptatt av alt som har med konstruksjoner og byggeplaner å gjøre, og har rollen som beskytter av folk som lever langs elvene i Ryohti. Mádjit er kjent for å være i overkant belærende.
• Njoammil (Hare), som var totem for den aller første familien som gikk tapt på havet, og siden har blitt en ubetydelig skikkelse i det ryohtiske åndelivet.

Árbevierru har utviklet seg over århundrer, fra den dypt åndelige ofringen av troskraft og mat til havets og skogens ånder i tidligere tider til dagens pragmatiske samarbeid med mektige totemdyr. I moderne tid er totemismen en form for filosofisk pragmatisme, og "troens" talsmenn, de såkalte Ságadoalliene, har en konkret, juridisk avklart rolle som talerør for de mektige totemdyrene i de tilfelle åndene selv ikke kan eller vil være til stede.