Dalagauken
Dalagauken er en skjærestor gjøkefugl med gyldent bryst. Sangen er i motsetning til de andre gjøkefuglene et langstakt: Pii-juuuut, omtrent som skriket til en lom. Den er usedvanlig sky og utbredelsen er ukjent, trolig med senter i sentrale Ravnariket. Fuglen blir tillagt magiske egenskaper og finnes omtalt i flere sagn.
Helt siden de første mennesker bosatte seg i Ravnariket har det vært et sagn om skjebnefuglen Dalagauken. Det er en sort gjøk med gyllenbrunt bryst. Når Dalagauken galer skal det påny bli håp om forandringer. Den varsler lysere tider, men varsler også om at noen skal ofres.
Fuglen gol i skogene utenfor Eigatuns borgmurer før slaget der (691 eN). Fuglen gol før Lysridderne begynte sin jakt på skyggedyr, 65 eE (756 eN), og før duellen for Skyggeridderen og Lysridderen samme år. Fuglen gol i Skar før Kong Richard II's gravfølge ankom. Fuglen gol da skyggeprestene tok Ravnarikets land som sitt. Fuglen ble hørt i 147 eE (838 eN), det året Kong Transistus drev Skyggen fra Ravnariket. Det sies at kong Perignius I av Eigatun hørte fuglen i 386 eE (1077 eN) ved Ravnum før han dro til gardariket for siden aldri å komme tilbake. Fuglen ble hørt av en prest i skogene opp mot gråfjellene i 406 eE (1098 eN), det året det atter kom en konge på Ravnarikets trone.
Slik tales det rundt leirbål og i jordgammer i hele Ravnariket.
