Skyggedyr
I et navnløst, eldgammelt verk oppbevart i det Kongelige Bibliotek i Nordsal står å lese:
For lenge siden, da Verden enda var ung, skapte de vesener for å tjene seg. Fra de dype skogene manet Kravek frem huldrene, og Therwar smidde tussene blant de mørke berg. De Skyggeløse var sterke på jorden i disse tider. Deres tjenere påvirket menneskene til å handle etter deres vilje. Skyggen var som et nyfødt barn på denne tiden, forsvarsløst og ufarlig, men vokste seg sterkere. For å kunne kjempe mot De Skyggeløse blant menneskene, skapte også den sine tjenere.
Skyggen steg inn i de mange svake mennesker, og hvisket mørke hemmeligeheter til deres sjel. Da kom det dyriske igjen fram i menneskene, de fikk et annet blodtørstig selv, og fulgte de mørke ord i ett og alt. Disse tjenerne ble av menneskene kalt Skyggedyr.
I begynnelsen var menneskene forsvarløse mot ulivstjenerne iblant dem, for skyggedyrene hadde òg sin menneskelige ham. Først ved Skyggens Tid ble de forvandlet til nattvesener, og da kunne ingen stå imot dem. Men de Skyggeløse gav sitt folk et tegn udyrene fryktet, i form av en urt. Bare synet av den fikk hamløperene til å legge på flukt. Desverre var urten så sjelden at bare noen heldige få kom over den.
Men menneskene fant også andre måter å beskytte seg mot dyrene. De samlet seg i byer og bygde murer rundt. I tidene da menneskene levde spredt og vanskelig kunne forsvare seg, herjet skyggedyrene som de ville, men nå sto menneskene sterkt og skyggedyrenes makt minsket. Dens tjenere var ikke lenger sterke nok til å spre den frykten skyggen trengte for å vokse seg sterkere.
Skyggedyr omtales også som hamløpere, mannebjørn, ubjørn og ulvemenn. Det finnes gode beskrivelser av dem fra Luciano DeSpell, og en gråsvart fell med lange klør i det Kongelige Slott i Nordsal skal være fra et skyggedyr.
Se også:
