Te Xibo

Opprinnelig xopisk by, nå innenfor samaransk territorium i Maan. Te Xibo var Xopimeris religiøse sentrum før den samaranske invasjonen, og et av fire administrasjonssteder for de Sannferdiges presteskap. Da emiratet Khopi-Khrei ble opprettet, hadde Te Xibo en kort periode status som sete for emiren, men dette ble flyttet til Nuchu etter noen måneder, da emiren ikke fant seg til rette (les: ikke orket å håndtere lokalbefolkningens motstand).

Byen lå på grensen mellom Xopimeri og Ciunna før Samara erobret den, men har distinkt xopisk kultur, og har vært kanskje det viktigste stedet for xopisk kultur gjennom tidene.

Befolkningen i Te Xibo har steget jevnt siden okkupasjonen, og er blitt et viktig tilholdssted for folk som lengter tilbake til en ren maansk kultur. De aller fleste er etniske xopier, men alle de maanske folkeslagene er å finne i denne pulserende metropolen. Byen lever av tømmer og jernmalm, og har også en viss inntekt fra donasjoner til det vedlikeholdte Elana-tempelet, som fortsatt mottar donasjoner fra besøkende religiøse. Sultanatet har ingen permanent tilstedeværelse i byen, så denne strengt tatt ulovlige virksomheten lever videre. I 1187 aN er Te Xibo verdens klart største by, med en befolkning på over 1,3 millioner.

Siden 1183 aN har byen igjen fått en religiøs betydning, etter at emir Hakhmet Nusht-Baan esh-Shedim offisielt overlot byens religiøse liv til den raskt voksende iniy-aktiviteten i området. Fra veldig gammelt av var Te Xibo selve arnestedet for iniy, og hjemstedet til nunaen Gefaz. Det at xopiene i Te Xibo nå har anledning til å praktisere sin religion åpent, har ført til en svært rask spredning av iniy blant innbyggerne i Khopi-Khrei. Dette har igjen trukket store folkemengder til byen, som per 1187 aN er blitt verdens største.

Etter at Khebs Umfalla esh-Shedim ble drept ved Eshryn i 1187 aN forandret klimaet seg i det sørøstlige Maan, og Samaras grenser flyttet på seg. Te Xibo ble igjen liggende på grensen, nå rett innenfor sultanatets nye grense mot Xopimeri.