Samara

From Ravnens wiki
Jump to navigation Jump to search
Samaras riksvåpen

Sultanat sør for Khontica, Wantonica og Gawashica. Så godt som hele verdensdelen som kalles Samarica var inntil nylig underlagt sultanatets kontroll, mskjønt de siste årene har sett en gradvis oppsmuldring av Samaras makt og territorium.

Geografi

Samara er verdens suverent største land. Fandriske diplomater har avslørt at sultanen ser på alt land som har tropisk eller subtropisk klima som sitt, og dermed dekker sultanatet over halvparten av planetens landmasser. Geografer deler gjerne det enorme riket inn i sju regioner:

  • Den delen som ligger sør for Khontica, men nord for den Samaranske Bukt. Dette er den delen som har vært kjent lengst av folkene i nord, og er den delen folk flest mener når de nevner "Samara" i daglig tale. Fandrierne kaller denne delen for "Samara-Khezis". Her har den nye nasjonen Khezia brutt ut nylig, og de to landene er fortsatt er i krig.
  • Den delen som ligger øst for Samara-Khezis, og som omfatter ørkenenen Badiyah-Samaris, som regnes som arnestedet for samaransk kultur. Denne regionen kalles ofte for "Samara-Qadim", eller "Gamle Samara".
  • Den delen som omfatter de valerianske og ifsiske delene av sultanatet, og som gjerne omtales som "Valeria". Her har samaranerne for tiden ingen kontroll - de er fordrevet fra de valerianske områdene, og resten av regionen, med unntak av byen Nur-Iblis, er i kaos.
  • Den sørvestlige kysten, omtrent fra Egog og vestover til Badiyah-Ifsis, som ofte omtales som "Samara-Egogis" av fandrierne. Her er det også dårlige forhold for sultanatet - egogiske separatister kontrollerer nesten hele regionen.
  • Toflis og kysten øst for Egog, pluss fjellområdene litt lenger nord. Denne regionen kalles "Samara-Zytis" av fandrierne, sannsynligvis oppkalt etter Zyto-stammen. Selve øya Toflis, og kysten rundt den, er kontrollert av tofliske separatister, og lenger nord er en gryende felosisk separatisme i ferd med å gjøre seg gjeldende.
  • Den østlige delen av fastlands-Samara, stort sett kalt "Samara-Gadeshis" eller "Samara-Wantonis" av fandriske geografer. De dalisesiske øyene tilhører regionen, men har i det stille blitt den selvstendige nasjonen Dalisesa.
  • Al-Maan, den samaransk-okkuperte delen av kontinentet Maan. Størstedelen av sultanatets hær står i denne regionen, uten noen flåte til å frakte dem dit de kunne gjort en innsats for å bekjempe separatister. Likevel er denne regionen alt annet enn fredelig - i det tidligere Pashavara på vestkysten er det et stort, kaotisk opprør, og øya Uusha har erklært seg selvstendig. Mishanister gjør livet vanskelig for flere av emirene.

Store deler av Samara er ørken, og disse er temmelig tett befolket av samaranere til tross for det harde klimaet. Landet er også preget av store fjellområder, der det knapt bor noen. De sydligste delene av landet er de frodigste, og her er også de fleste av de ikke-samaranske minoritetsfolkene, som egogene og tofliene, bosatt.

Provinser

Samaranske provinser, eller emirater, opptrer omtrent som vasallstater under sultanatet - noen av dem er nesten helt uavhengige. Men alle emirene skal i teorien følge sultanens ordre. Her er listen over alle de samaranske emiratene (ikke til å forveksle med det fandriske):

(*)Provinsene Basr-al-Hemnet og Razh-ibn-Zathuri danner etter 1182 aN den de facto selvstendige staten Khezia.

Politikk

Sultanatet Samara er styrt av et dynasti som strekker seg helt tilbake til khontisk tid, og hvis herskere alltid har vært myteomspunne og halvmytiske av karakter. Helt siden Shaitan I, som skal ha levd allerede før St. Numenas død, har de sterke menn på den samaranske trone vært oppfattet som demoner av folket. Landet er delt inn i en rekke emirater, hver styrt av en nesten like myteomspunnen emir. Også emirene er oppfattet som demoner av folket, men disse er antatt mindre mektigere enn sultanen. De emiratene som er kjent for landene i nord er Abu Ghaffar, Basr-al-Hemnet, Razh-ibn-Zathuri, el-Imbra (kjent som Umbria i Avignon).

Samara er stort sett ordnet som en union av bystater. Hovedstaden i riket, al-Radhan, er bare den av bystatene som kontrollerer mest av handelen. Det ryktes at det finnes en annen, langt større by, som er den egentlige hovedstaden, langt i sør. Dette landet har ikke noen offisiell religion eller noe presteskap. Tilsynelatende kan man tro hva man vil, men det har vært observert steining av kjettere, etter et ukjent system. Ihvertfall har ikke folk fra nord noen grunn til å skjule sin tro.

Sultaner

Dette er lista over sultaner fra landets tilblivelse til 1185 aN:

Demoniske emirer

Bortsett fra ett enkelt unntak er samtlige av Samaras mange emirer demoner av typen efreti. Det finnes to familier av efreti, shedim og iblis, og begge disse har produsert sultaner, og har posisjoner som emirer rundt om i landet. Tradisjonelt tar emirene ektefeller blant manifesterte hourier, som føder nye efreti. Houriene behandles som slaver av de fleste emirene, og har en tendens til å dematerialisere seg når deres demoniske barn blir voksne i førtiårsalderen. Samtlige efreti er av hankjønn, mens samtlige hourier har kvinneskikkelser.

Historie

Lite har vært kjent utenlands om samaransk historie, bortsett fra tiden fra ca. 300 aN (400 fE) til slutten av 400-tallet (ca. 300 fE), da Samara var den kulturelle fanebærer for hele verden. Fra denne tiden kjenner man til personer som Sultan al-Samara Cocuzfet II, magikeren Mehmet al-Azrad og kartografen Efreim ben-Uzret, for ikke å snakke om medisineren Ali ben-Gurfah. På denne tiden var det vanlig å leie inn samaranske vismenn til hoffene i Rahel, Avin og Kush. Samara har hatt liten kontakt med andre land etter år 500 aN (200 aE). Landet har drevet handel med Kush og tildels Rahel, men har nektet å opprette diplomatiske forbindelser. Selv om samaranerne var med på Rettsavtalen som ble avskaffet i 1023 aN (332 aE), hadde de aldri noen konsuler utenlands.

I 1020-1021 aN invaderte Samara Maan, og erobret en rekke land der, og også deler av fortsatt eksisterende land som Xopimeri, Ectinia, Cwnth og Chrei. I årtiene etter dette ble det stadig mer uro i de eldre delene av sultanatet, og fra omtrent 1140 aN har det vært nærmest konstant opprør i Valeria, Egog og Toflis, mens Dalisesa rolig har trukket seg vekk fra samaransk kontroll. Og da emiren av Basr-al-Hemnet giftet seg med den rahelske prinsesse Mukh i 1182, brøt også Khezia ut av sultanatet. Nå er tilstanden vanskelig - nesten hele den samaranske hæren er samlet i Maan, der store deler av befolkningen gjør motstand mot okkupasjonen, og i den "gamle" delen av Samara er store områder under separatisters og opprøreres kontroll. Sultanen er regnet som svak og udugelig, og Fandria, som tidligere har vært Samaras villige tjenere på sjøen, har vendt sultanatet ryggen i sympati med opprørerne. Enkelte av emirene har begynt å jobbe for å åpne for dialog med nabolandene i Maan, og for å starte handel utover de begrensede mulighetene som finnes nå, men foreløpig har sultanen avvist slike forslag. Det kan synes som at Samaras storhetstid er over...


Eshryn logo2.jpg