Difference between revisions of "Cedrique Aginton"
| (5 intermediate revisions by the same user not shown) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
649 - 691 aN (43 - 1 fE). Våpen: På sølv, to røde fisker med blå skjoldfot dannet ved bølgesnitt. | 649 - 691 aN (43 - 1 fE). Våpen: På sølv, to røde fisker med blå skjoldfot dannet ved bølgesnitt. | ||
| − | Avinsk adelsmann fra [[Ceuil-Malmaison]] i [[Avignon]]. Ledet i 680-årene aN (tiåret f. Eigatun) de tunge kavalerienhetene til Storhertug [[ | + | Avinsk adelsmann fra [[Ceuil-Malmaison]] i [[Avignon]]. Ledet i 680-årene aN (tiåret f. Eigatun) de tunge kavalerienhetene til Storhertug [[Storhertug Claude III de Nanterre]]. Aginton ble i 689 aN (2 fE) beordret av Storhertugen til å legge områdene mellom Furufoss og Nordsal under Avignon. |
| − | + | Aginton samlet og utrustet straks en ekspedisjonsstyrke, for det meste bestående av tung kavaleri og noen lettere speiderenheter, de siste under ledelse av Cedriques sønn, [[Armand Aginton]]. I hæren fantes riddere fra flere større familier fra Avignon, blant andre [[DeRayall]], [[Soutiengorge]], [[Ivrogne]] og [[Chateau]] som ønsker å skaffe seg nytt land. Ekspedisjonene satte av sted på vårparten 690 aN (1 fE), krysset Avinfjellene over [[Skillepasset]] og besatte flere gårder som et utgangspunkt for koloniseringen. | |
| − | + | Bøndene i området satte seg imot avinerene, og Aginton lot bygge en feltbefestning, kalt [[Ville d'Aginton]] på stedet. I 691 inledet bøndene en beleiring av borgen, men ble avbrutt av en gardisk plyndringshær, og bondehæren, avinerene og garderene tørnet sammen i [[Slaget ved Eigatun]]. Aginton ble drept i slagets siste fase. Armand Agiton overtok deretter lederskapet for ekspedisjonsstyrken, og la grunnlaget for dannelsen av [[Ravnariket]]. | |
[[Category: Personer]] | [[Category: Personer]] | ||
Latest revision as of 11:19, 5 February 2021
649 - 691 aN (43 - 1 fE). Våpen: På sølv, to røde fisker med blå skjoldfot dannet ved bølgesnitt.
Avinsk adelsmann fra Ceuil-Malmaison i Avignon. Ledet i 680-årene aN (tiåret f. Eigatun) de tunge kavalerienhetene til Storhertug Storhertug Claude III de Nanterre. Aginton ble i 689 aN (2 fE) beordret av Storhertugen til å legge områdene mellom Furufoss og Nordsal under Avignon.
Aginton samlet og utrustet straks en ekspedisjonsstyrke, for det meste bestående av tung kavaleri og noen lettere speiderenheter, de siste under ledelse av Cedriques sønn, Armand Aginton. I hæren fantes riddere fra flere større familier fra Avignon, blant andre DeRayall, Soutiengorge, Ivrogne og Chateau som ønsker å skaffe seg nytt land. Ekspedisjonene satte av sted på vårparten 690 aN (1 fE), krysset Avinfjellene over Skillepasset og besatte flere gårder som et utgangspunkt for koloniseringen.
Bøndene i området satte seg imot avinerene, og Aginton lot bygge en feltbefestning, kalt Ville d'Aginton på stedet. I 691 inledet bøndene en beleiring av borgen, men ble avbrutt av en gardisk plyndringshær, og bondehæren, avinerene og garderene tørnet sammen i Slaget ved Eigatun. Aginton ble drept i slagets siste fase. Armand Agiton overtok deretter lederskapet for ekspedisjonsstyrken, og la grunnlaget for dannelsen av Ravnariket.
