Etnisitetsdebatten

Pågående diskusjon blant etnologer, språkforskere og historikere i Tril og andre steder om hva som skal regnes for en folkegruppe. Etter at striden om språktrærne la seg, dukket motsetninger om etnisitet opp som den nye konflikten. Murus Falmas erklærte i 1178 aN at "etnisitet bør knyttes direkte til språkbruk, siden selv de fjerneste folkegrupper knapt kan skilles fra hverandre ved hjelp av ansiktstrekk eller andre kroppslige attributter". Den tidligere vinisten Vensht Oronus ga tilsvar: "Hva med kulturelle forskjeller? Det finnes folkegrupper som tidligere hadde sine egne språk, men hvis språk er blitt fortrengt av statens dominerende språk (qemsitter, pegalere), og likeledes folkegrupper som er avgrenet fra en større gruppe uten å endre språk vesentlig (malmaisinere, calabrinere), og attpåtil grupper som har skiftet språk fra ett statsspråk til et annet (nytrilere)! Disse har ofte kulturelle kjennetegn i klesdrakt, religiøse skikker og, ikke minst, en følelse av samhørighet, som ikke har noe med språk å gjøre." Falmas fikk støtte av andre språkforskere, som avfeide Oronus' særtilfeller som "folkegrupper i transisjon mellom to identiteter eller med en arkaisk misforståelse av sin egen etnisitet". Disse motsetningene er i ferd med å bli svært kraftige, og nøytrale forskere er bekymret for at en konflikt liknende den beryktede "språkkrigen" kan være nær forestående. Det ventes at temperaturen i debatten kommer til å tilta ytterligere når Aloin Verrande returnerer fra Erfundi med sine funn.