Difference between revisions of "Den avinsk-kushittiske krig"
| (4 intermediate revisions by the same user not shown) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
| − | Krig som raste med varierende styrke i mer enn 30 år, fra 753 til 786 | + | Krig som raste med varierende styrke i mer enn 30 år, fra 753 til 786 aN (62 - 95 aE) |
| − | Opptakten til krigen var rytterhøvdingen [[Rasch | + | Opptakten til krigen var rytterhøvdingen [[Salgar Rasch]] sin tilbakekomst til [[Kush]] i 753 aN (62 aE). En anserlig rytterstyrke krysset [[Eisbachpasset]] på ettersommeren og tvang [[Gesach]] til å kapitulere uten sverdslag. |
| − | Avinerene led under at deres elitestyrke, [[General | + | Avinerene led under at deres elitestyrke, [[General Agintons Æreslegion]] hadde dessertert året før, og kushittene kunne plyndre uten mye motstand i [[Armarne]], [[Nanterre]] og [[Laceur]]. Avinernes motstand ble hindret av stadig inblandinger fra nabolandene. Dette toppet seg i 755 aN (64 aE) da rahelske soldater marsjerte in i [[Scurque]] på vei til fronten. Kunn knallhardt diplomati og disiplin innad i de avinske rekkene hindret småtreffninger i å eskallere til fullskala krig. Samtidig opprettet trilske legionærer "protektorater" i Laquer under henvisning til kushittiske angrep på [[Hand]]. |
| − | I 759 (68 | + | I 759 aN (68 aE) fik rahelerene problemer med sjørøvere på hjemmebane og trådte ut av krigen. Dette tillot avinerene å konsentrere seg fullt og helt om kushittene, og i 763 aN (72 aE) ble [[Den Khontiske Rettsavtale]] inngått mellom Avignon, Calabria, Eidaland, Ravnariket, Samara, Tril og Wanton på den ene siden og Rahel på den andre. |
| − | Salgar Rasch var fortsatt på frifot, og kushittiske røvertokter forsatt. Konflikten blomstret opp igjen i 770-åra | + | Salgar Rasch var fortsatt på frifot, og kushittiske røvertokter forsatt. Konflikten blomstret opp igjen i 770-åra aN (80-åra aE) og i 778 aN (87 aE) falt Storhertug Claude IV de Nanterre i felten i Armarne. Imidlertid klarte en internasjonal styrke å ta Salgar Rasch i bakhold og drepe ham i Eisbach samme høst. |
| − | Den nye Storhertugen, Henri III de Nanterre, viste seg å være gal (Se: [[Storhertugrekka]]). Året etter tiltredelsen tilbød han kushittene Nanterre og Armarne. Dette satte igjen fyr i de krigsvante kushittiske styrkene, som igjen flommet over Eisbachpasset og besatte Gesach. Imidlertid avsatte [[Lensherrerådet]] Storhertygen i 781 | + | Den nye Storhertugen, Henri III de Nanterre, viste seg å være gal (Se: [[Storhertugrekka]]). Året etter tiltredelsen tilbød han kushittene Nanterre og Armarne. Dette satte igjen fyr i de krigsvante kushittiske styrkene, som igjen flommet over Eisbachpasset og besatte Gesach. Imidlertid avsatte [[Lensherrerådet]] Storhertygen i 781 aN (90 aE), og den nye Storhertugen, Sal V de Ceuil, slo kushittene i flere store slag de to påfølgende år. |
| − | I 786 | + | I 786 aN (95 aE) ble enderlig kushittene tvunget til forhandlignsbordet og undertegnet en ydmykende fredsavtale med Rahel, Avignon og Samara, som blandt annet omfattet en betydelig krigsskadeerstattning. |
==Se også== | ==Se også== | ||
*[[Avignon]] | *[[Avignon]] | ||
| − | *[[ | + | *[[Den avinske landreform]] |
*[[Rahel]] | *[[Rahel]] | ||
*[[Tril]] | *[[Tril]] | ||
| − | [[ | + | [[Category: Hendelser]] |
Latest revision as of 13:47, 26 February 2018
Krig som raste med varierende styrke i mer enn 30 år, fra 753 til 786 aN (62 - 95 aE)
Opptakten til krigen var rytterhøvdingen Salgar Rasch sin tilbakekomst til Kush i 753 aN (62 aE). En anserlig rytterstyrke krysset Eisbachpasset på ettersommeren og tvang Gesach til å kapitulere uten sverdslag.
Avinerene led under at deres elitestyrke, General Agintons Æreslegion hadde dessertert året før, og kushittene kunne plyndre uten mye motstand i Armarne, Nanterre og Laceur. Avinernes motstand ble hindret av stadig inblandinger fra nabolandene. Dette toppet seg i 755 aN (64 aE) da rahelske soldater marsjerte in i Scurque på vei til fronten. Kunn knallhardt diplomati og disiplin innad i de avinske rekkene hindret småtreffninger i å eskallere til fullskala krig. Samtidig opprettet trilske legionærer "protektorater" i Laquer under henvisning til kushittiske angrep på Hand.
I 759 aN (68 aE) fik rahelerene problemer med sjørøvere på hjemmebane og trådte ut av krigen. Dette tillot avinerene å konsentrere seg fullt og helt om kushittene, og i 763 aN (72 aE) ble Den Khontiske Rettsavtale inngått mellom Avignon, Calabria, Eidaland, Ravnariket, Samara, Tril og Wanton på den ene siden og Rahel på den andre.
Salgar Rasch var fortsatt på frifot, og kushittiske røvertokter forsatt. Konflikten blomstret opp igjen i 770-åra aN (80-åra aE) og i 778 aN (87 aE) falt Storhertug Claude IV de Nanterre i felten i Armarne. Imidlertid klarte en internasjonal styrke å ta Salgar Rasch i bakhold og drepe ham i Eisbach samme høst.
Den nye Storhertugen, Henri III de Nanterre, viste seg å være gal (Se: Storhertugrekka). Året etter tiltredelsen tilbød han kushittene Nanterre og Armarne. Dette satte igjen fyr i de krigsvante kushittiske styrkene, som igjen flommet over Eisbachpasset og besatte Gesach. Imidlertid avsatte Lensherrerådet Storhertygen i 781 aN (90 aE), og den nye Storhertugen, Sal V de Ceuil, slo kushittene i flere store slag de to påfølgende år.
I 786 aN (95 aE) ble enderlig kushittene tvunget til forhandlignsbordet og undertegnet en ydmykende fredsavtale med Rahel, Avignon og Samara, som blandt annet omfattet en betydelig krigsskadeerstattning.
