Difference between revisions of "Sørshezere"
(Created page with "Sørshezere er den sørlige delen av oldtidsfolket shezere. De rahelske stammene er alle s. I utgangspunktet var det ganske mange stammer fordelt fra Fjerdingen i...") |
|||
| Line 1: | Line 1: | ||
| − | Sørshezere er den sørlige delen av oldtidsfolket [[shezere]]. De [[rahel]]ske stammene er alle | + | Sørshezere er den sørlige delen av oldtidsfolket [[shezere]]. De [[rahel]]ske stammene er alle sørshezere. I utgangspunktet var det ganske mange stammer fordelt fra [[Fjerdingen]] i nord til [[Fandria]] i sør, men i årene mot år 1 aN ble de fortrengt, særlig nordfra. De originale stammene slo seg sammen eller ble oppløst, og det ikke var flere enn seks igjen da stammene ble samlet i 198 eN (493 fE). Disse er: [[Act]], [[Asheia]], [[Dhaiach]], [[Kandhar]] og [[Yarkhan]], pluss [[tsjuder|tsjudene]], som ikke ble med i den rahelske statsdannelsen. |
Før samlingen var stammene delt inn i flere ætter som bare møttes en gang i året eller sjeldnere. Ættene var stort sett seminomadiske og vandret mellom mer eller mindre faste leirområder. Noen, særlig ættene ved kysten, hadde permanente bosteder. På tross av at stammene var fåtallige og sjelden møtes, hersket det en nærmest permanent krigstilstand mellom dem. Først med samlingen og innføringen av [[anthaisme]]n begynte stammene å en mer velregulert sameksistens. | Før samlingen var stammene delt inn i flere ætter som bare møttes en gang i året eller sjeldnere. Ættene var stort sett seminomadiske og vandret mellom mer eller mindre faste leirområder. Noen, særlig ættene ved kysten, hadde permanente bosteder. På tross av at stammene var fåtallige og sjelden møtes, hersket det en nærmest permanent krigstilstand mellom dem. Først med samlingen og innføringen av [[anthaisme]]n begynte stammene å en mer velregulert sameksistens. | ||
Latest revision as of 09:16, 26 February 2018
Sørshezere er den sørlige delen av oldtidsfolket shezere. De rahelske stammene er alle sørshezere. I utgangspunktet var det ganske mange stammer fordelt fra Fjerdingen i nord til Fandria i sør, men i årene mot år 1 aN ble de fortrengt, særlig nordfra. De originale stammene slo seg sammen eller ble oppløst, og det ikke var flere enn seks igjen da stammene ble samlet i 198 eN (493 fE). Disse er: Act, Asheia, Dhaiach, Kandhar og Yarkhan, pluss tsjudene, som ikke ble med i den rahelske statsdannelsen.
Før samlingen var stammene delt inn i flere ætter som bare møttes en gang i året eller sjeldnere. Ættene var stort sett seminomadiske og vandret mellom mer eller mindre faste leirområder. Noen, særlig ættene ved kysten, hadde permanente bosteder. På tross av at stammene var fåtallige og sjelden møtes, hersket det en nærmest permanent krigstilstand mellom dem. Først med samlingen og innføringen av anthaismen begynte stammene å en mer velregulert sameksistens.
Se også:
