Shezere
Folkene på Scatia og i Rahel-området tilhører en gammel folkegruppe kalt shezere. De var en vidt utbredt og variert folkegruppe i før-khontisk tid. Shezerne stammer fra og holdt til i områdene vest for Avin- og Gråfjellene, fra Eidaland i nord til de fandriske områdene i sør, men var trolig aldri særlig tallrike. De var et hel- eller seminomadisk folkeferd som livnærte seg som jegere og samlere og med fedrift. Shezernes språk likner ikke på noe annet språk i den kjente delen av verden, og det er grunn til å anta at de utgjør den gamle urbefolkningen i landene i vest.
I tidlig khontisk tid eller før tid vandret vestmenn som drev jordbruk inn i disse områdene. I konflikten mellom jordbruksfolket og jegerfolkene ble shezerne fordrevet. I dag finnes de bare igjen i Rahel og på Scatia, pluss noen obskure stammer lenger øst. Folkene i Rahel kalles sørshezere. Stammefolkene som holder til i høyfjellsområdet mellom Eidaland, Byrd og Gardariket er muligens også en del av den samme folkegruppen.
Se også:
