Ceuil-Malmaison

Våpen: Delt felt. Sinistra felt horisontaldelt med sikksakksnitt, øvre del hvit, nedre svart. Dextra felt rødt med to kroner, sølv.

Lite, fjellrikt hertugdømme, senere land i Avinfjellene, helt nord-vest i Avignon, og sørvest i Tril. Hertugdømmet ble slått sammen av deg gamle lenet Ceuil og tidligere trilsk territorium i Hahr-dalen under den avinske landreformen under Storhertug Sal V de Ceuil i 799 aN (108 aE). Lenets administrative sentrum er byen Tigna, styrt av familien de Ceuil.

Som eget kongedømme oppsto Ceuil-Malmaison etter Trils fall. Folket i Ceuil-Mailmaison er i all hovedsak malmaisinere, og bøndene i landet er i større grad selveiende enn vanlig i Avignon.

Historie

Lenet ble opprettet som samlelen i 799 aN (108 aE).

I 1023 aN (332 aE), da Avignon kolapset, erklærte lenet seg selvstendig, men falt til rahelske og gardiske tropper i 1036 aN (345 aE). Den rahelske beleiringen av Ceuil opphørte tre år senere, men Hahr-dalen nord for Tigna forble på gardiske hender.

I årene 1080 - 1093 aN (389 - 402 aE) gjenerobret Tril de gamle områdene fra Gardariket, og sementerte sin posisjon i området under slaget ved Tigna i 1094 aN (403 aE).

I 1101 aN (410 aE) faller Tril, og Hahr-dalen blir igjen gardisk.

I 1134 aN (443 aE) klarte malmaisinerne å befri Hahr-dalen fra garderne, og gjenopprettet lenet som et tvillingmonarki

Se også:

• Den avinske landreform
• Malmaisinere