Difference between revisions of "Kush"
(Created page with "Våpen: På grønt felt en hvit søyle. Statsdannelse øst for Eisbachfjellene, ved kildene ved elven Oberon. Kushs historie strekker seg tilbake til mytisk tid. Kush...") |
|||
| Line 3: | Line 3: | ||
Statsdannelse øst for [[Eisbachfjellene]], ved kildene ved elven [[Oberon]]. Kushs historie strekker seg tilbake til mytisk tid. Kushittene regnes som [[kasharkushitter]], og [[kushittisk|språket]] er uforståelig for de fleste vest for Eisbach. Hovedstaden heter Maschi Tirnu og ligger ned til Oberon. Den nest største byen er [[Trier]], beliggende i de skogkledde åsene ved [[Eisbachpasset]]. Forholdsvis få kushitter bor i byer, de fleste er nomadiske. | Statsdannelse øst for [[Eisbachfjellene]], ved kildene ved elven [[Oberon]]. Kushs historie strekker seg tilbake til mytisk tid. Kushittene regnes som [[kasharkushitter]], og [[kushittisk|språket]] er uforståelig for de fleste vest for Eisbach. Hovedstaden heter Maschi Tirnu og ligger ned til Oberon. Den nest største byen er [[Trier]], beliggende i de skogkledde åsene ved [[Eisbachpasset]]. Forholdsvis få kushitter bor i byer, de fleste er nomadiske. | ||
| − | Det finnes distinkte folkegrupper i Kush: Skognomadene som ferdes langs sjøene langs Eisbachfjellene, og steppenomadene som ferdes langs Oberon. Disse stammene regnes som verdens beste lette kavalerister, og lærte bruken av hest fra [[Rhubiler|rhubilene]] i forbindelse med slettekrigene 331-345 [[aN]] (360-346 aE). De utgjør hovedmengden av kushitter, og det er fra disse stammene at de relativt hyppige plyndringstoktene inn i [[Avignon]] foregår. Kushittene har i stor grad blitt sett på som et rent plyndringsfolkeferd. Talløse plyndringstokter har skapt et varig hat mot Kush i landene i vest. Lederen for de kushittiske styrkene under den [[ | + | Det finnes distinkte folkegrupper i Kush: Skognomadene som ferdes langs sjøene langs Eisbachfjellene, og steppenomadene som ferdes langs Oberon. Disse stammene regnes som verdens beste lette kavalerister, og lærte bruken av hest fra [[Rhubiler|rhubilene]] i forbindelse med slettekrigene 331-345 [[aN]] (360-346 aE). De utgjør hovedmengden av kushitter, og det er fra disse stammene at de relativt hyppige plyndringstoktene inn i [[Avignon]] foregår. Kushittene har i stor grad blitt sett på som et rent plyndringsfolkeferd. Talløse plyndringstokter har skapt et varig hat mot Kush i landene i vest. Lederen for de kushittiske styrkene under den [[avinsk-kushittiske krig, den|avinsk-kushittiske krig]] i 755 - 783 aN (62 - 92 [[aE]]), [[Rasch, Salgar|Salgar Rasch]] blir i Kush dyrket som nasjonalhelt. |
Kushittene tilber i første rekke [[Kasharkush]], men også en rekke lokale gudommer som [[Teneth]] og [[Ammaru]]. Fram til 400-tallet eN (200-tallet fE) var Kush styrt av en serie krigerkonger, men etter at profeten [[Rasch, Garchar|Garchar Rasch]] proklamerte sine teser ved Oberons bredder, trakk kongen seg tilbake, og Kush har siden (mer eller mindre) vært et teokrati. | Kushittene tilber i første rekke [[Kasharkush]], men også en rekke lokale gudommer som [[Teneth]] og [[Ammaru]]. Fram til 400-tallet eN (200-tallet fE) var Kush styrt av en serie krigerkonger, men etter at profeten [[Rasch, Garchar|Garchar Rasch]] proklamerte sine teser ved Oberons bredder, trakk kongen seg tilbake, og Kush har siden (mer eller mindre) vært et teokrati. | ||
Revision as of 11:10, 31 August 2017
Våpen: På grønt felt en hvit søyle.
Statsdannelse øst for Eisbachfjellene, ved kildene ved elven Oberon. Kushs historie strekker seg tilbake til mytisk tid. Kushittene regnes som kasharkushitter, og språket er uforståelig for de fleste vest for Eisbach. Hovedstaden heter Maschi Tirnu og ligger ned til Oberon. Den nest største byen er Trier, beliggende i de skogkledde åsene ved Eisbachpasset. Forholdsvis få kushitter bor i byer, de fleste er nomadiske.
Det finnes distinkte folkegrupper i Kush: Skognomadene som ferdes langs sjøene langs Eisbachfjellene, og steppenomadene som ferdes langs Oberon. Disse stammene regnes som verdens beste lette kavalerister, og lærte bruken av hest fra rhubilene i forbindelse med slettekrigene 331-345 aN (360-346 aE). De utgjør hovedmengden av kushitter, og det er fra disse stammene at de relativt hyppige plyndringstoktene inn i Avignon foregår. Kushittene har i stor grad blitt sett på som et rent plyndringsfolkeferd. Talløse plyndringstokter har skapt et varig hat mot Kush i landene i vest. Lederen for de kushittiske styrkene under den avinsk-kushittiske krig i 755 - 783 aN (62 - 92 aE), Salgar Rasch blir i Kush dyrket som nasjonalhelt.
Kushittene tilber i første rekke Kasharkush, men også en rekke lokale gudommer som Teneth og Ammaru. Fram til 400-tallet eN (200-tallet fE) var Kush styrt av en serie krigerkonger, men etter at profeten Garchar Rasch proklamerte sine teser ved Oberons bredder, trakk kongen seg tilbake, og Kush har siden (mer eller mindre) vært et teokrati.
For folkeliv og klesdrakt, se Appendix V, Folkekompendiet
