Salgivisme

I Fandria, som rev seg løs fra Samara på 700-tallet aN, har tilbedelsen av Sa'illah fått en ganske annerledes struktur. Salgivismen hevder at Sa'illah kom tilbake til Samara og forsto at demonene ikke hadde de rette egenskapene for å lede menneskene. Derfor inspirerte han den omreisende sjøfareren og helten Salgivah til å reformere religionen, og etablere et samfunn uten demoniske sultaner og emirer. Salgivah tilbrakte ikke lang tid i Fandria før han reiste videre sørover, men fandrierne har holdt fast på heltens versjon av religionen, og er sterkt negative til Samaras fortsatte demondyrkelse.

Grunnleggende ideer

Sa'illah og Behuddina gjorde et feilgrep da de lot sine demoniske etterkommere lede det samaranske folket. Sa'illah tok dette til seg på 700-tallet, og satte Salgivah til å omdanne samfunnet til et menneskestyrt handelssamfunn uten snev av demonisme. Det faktum at demonene fortsatt styrer Samara er et hån mot Skaperen. Sa'illah forventer ikke direkte tilbedelse av sine undersåtter, men foretrekker at de troende vier sin energi til fredfylt handel og sjøfart. Det er også forventet at man takker helten Salgivah for hans restrukturering av samfunnet, selv om han dessverre mislyktes i Samara.

Skapelse

Sa'illah skapte universet, og han skapte planetene og menneskene for å gi en behagelig tilværelse til sitt kjærlighetsbarn med vindånden Behuddina. Alle mennesker er skapt av Sa'illah, men det er opp til dem selv om de vil bo i Samara eller styre rundt på egen hånd utenfor den tropiske sonen. De andre gudene og demonene der ute er ikke skapt av Sa'illah, men er naturlige forekomster av villfarende eterisk materiale. Behuddina er skaperen av den samaranske magiske tradisjon, og det er enhver talentfull persons plikt å studere magi.

Menneskesyn

Mennesket er av natur voldelig og ustrukturert, men det er dets moralske plikt å undertrykke disse impulsene. Dette gjøres best ved å bygge et fredfullt og rikt samfunn gjennom handel og sjøfart. Videre er det den troendes plikt å bidra til å heve menneskets forståelse av verden gjennom utforskning, samkvem med andre folkeslag og magistudier. Menn og kvinner er likeverdige. Man skal ære sine døde ved å ta dem med på viktige avgjørelser, og å dekke bordet for dem. Først etter søtti år er et dødt menneske ugjenkallelig borte.

Organisasjon

S. er en personlig ting. Det er opp til den enkelte å leve etter sin egen moral, så prester er overflødige. Enkelte historikere og andre vitenskapsfolk har en slags veiledende funksjon i teologiske spørsmål. Det finnes ingen liturgi, annet enn et par brev fra Salgivah (eller Salgawash, som han ofte kalte seg) til emirene av el-Baran og el-Guren.

Utbredelse

S. er nesten bare å finne i Fandria og i de små fandriske koloniene i Gawashica, Rahel og Eidaland. I Fandria er omtrent førti prosent av befolkningen troende.