Ezera Vezen

V. ble født i grenseområdene mellom Fandria og Rahel en gang rundt 1075 aN (ca 380 aE).

Hun virket som fandrisk-rahelsk religiøs leder, og skapte anthaismens største splittelse da hun i 1081 aN (390 aE) formulerte en tekst om enhver anthaists evne til å oppnå kontakt med Antha, uten presteskapets innblanding. Denne teksten traff godt hos folk flest i de anthaistiske landene, og skapte grunnlaget for den avvikende anthaistiske retningen vezenittismen, som rundt år 1130 aN (ca 440 aE) tok igjen klassisk anthaisme i størrelse.

V. og alle hennes tekster ble lyst i bann av presteskapet i Rahel, og det ble satt i gang en omfattende jakt på henne, uten at den endte med noen arrest. Hun levde sine siste dager ved hoffet i Obnorsk i Gardariket, der hennes variant av anthaismen så å si erstattet den klassiske trosformen.

I 1182 aN ble V. utnevnt til en av den rahelske numenismens ikoniske helter av Antha.