St. Rigul
Helgen tilknyttet "venstrehåndshelgnene" i numenismen. R. skal i følge Libellus ha vært født av en død mann og en levende kvinne. Håndens bok spesifiserer ikke hærkomsten, men begge verker enes om at R. var en avskylig, sykelig mann, og en uststøtt blant sine egne.
R.s rolle er mostsetningsfyllt. På den ene siden er han helgen for sykdom og død, på den andre siden er han i Libellus framstilt som legekunstens far. Han skal selv ha etterlatt seg et evangelium kallt "Riguls evangelium", som er forbudt blandt numenister og purister, der helgenen framstår som de sykes trøster og hjelp.
Dyrking av R. var forbudt inntil Fornyelsen. Ikke desto mindre eksisterte det en egen tilhengerskare som kaltes Pestmunker, og som regnes av enkelte for å ha vært kveilere. Pestmunkene sies å besitte St. Riguls segl og den beryktede St. Riguls Pakt.
R.s mothelgen var den kyske St. Puritana, helgnen for ren tro, renhet liv og religiøs inspirasjon.
