Toflisk animisme

Toflienes religion er en form for animistisk polyteisme hvor alle guder som eksisterer i teorien skal æres likeverdig. Dermed har tofliene en tendens til å "stjele" andres guder, og sette opp offersteder for dem med én gang de hører om disse ukjente entitetene. Reisende har sett offersteder til Sa'illah, Salgivah, Antha og Gefsis stilt opp ved siden av de navnløse tofliske gudene, og tilsynelatende æres de på lik linje med de tradisjonelle jungelgudene som t. er bygget rundt. Tofliene gjør et poeng av å unnlate å bruke egennavn på sine egne guder, fordi menneskene ikke er verdige til å kalle gudene ved deres rette navn. I teorien er det likevel greit å bruke navn som "Antha" og "Sa'illah" på utenlandske guder, siden slike "fjollete ord" så klart ikke kan være gudenes sanne navn. Omreisende toflier har ofte problemer med å få med seg alt de trenger for å sette opp skikkelige offersteder til de etterhvert ganske tallrike gudene, særlig siden de ofte trenger å legge til nye guder som de adopterer fra folk de møter. Selv om de tofliske gudene ikke blir omtalt med sine "sanne" navn, har de bruksnavn som gjør det mulig for tilbederne å skille mellom dem. Disse tilnavnene er som regel forbundet med gudenes funksjoner, som "Havbris", "Elefantgress" og "Vulkan".

Gudenes hierarki

De tofliske gudene er i teorien likestilte, og skal ha den samme tilbedelsen fra menneskene, men likevel har de en innbyrdes rangorden. Gudene som representerer de seks tofliske elementene Hav, Vind, Ild, Stein, Ånd og (Fersk)Vann har den høyeste rangen, og de utgjør også en familie - Hav og Ild er de eldste gudene, og de fire andre er deres avkom. Alle andre guder er avkom av en av disse fire gudene og en eller annen mindre ånd eller demon, som ikke regnes som guddommelig. Hav og Ild kniver om å være den mektigste av gudene, mens Vind er den som til daglig leder de andre elementgudene. Det er i alt 216 tofliske guder, pluss at hovedtempelet på Toflis har anerkjent minst seks utenlandske guder, som også har offersteder på øya. Disse seks er de samaranske gudene Sa'illah og Behuddina, den fandriske gudehelten Salgivah, Antha og til slutt to av de gadeshiske gudene - guden for planter, Gefsis, og guden for hester og kameler, Zatfin.

Tilbedelse

Hver av gudene skal behandles likt av de troende, så man henvender seg aldri direkte til en enkelt gud i bønn eller offerhandling. En standardstrofe ytres når offerhandlingen skal skje:

O guder, motta mitt offer
Del det likt mellom dere, o guder
Mine sorger og plager ligger i deres favn
Og min glede over deres godhet tilfaller dere alle
Del det likt mellom dere, o guder
O guder, motta mitt offer og min ære

Det er med andre ord opp til gudene å avgjøre hvem av dem som er den rette til å hjelpe en troende med hans eller hennes vanskeligheter, og alle gudene tjener likt på å hjelpe. I teorien, i hvert fall.

Liturgi

T. har en svært enkel liturgi bestående av en kort fortelling om verdens begynnelse, en beskrivelse av gudenes slektskap, og tre korte bønner, hvorav Offerbønnen beskrevet ovenfor er den viktigste. Beskrivelsen av gudenes slektskap er den mest omfattende delen av liturgien, siden den må oppdateres hver gang en ny utenlandsk gud blir oppdaget.

Historien om verdens begynnelse

Verden var tom og øde
Ånden var tom, men ikke øde
I Ånden var Hav og Ild
Hav og Ild lekte sammen, og skapte flere guder
De var Vind og Ånd, Stein og Vann
Men gudenes barn kjedet seg
Hav og Ild skapte landet
Der gudenes barn kunne leke
Vind og Ånd og Stein og Vann lekte i landet
Men gudenes barn kjedet seg
Hav og Ild skapte planter
Vind og Ånd og Stein og Vann lekte med plantene
Men gudenes barn kjedet seg
Hav og Ild skapte dyr og fugler, insekter og fisk
Vind og Ånd og Stein og Vann lekte med dyrene
Men gudenes barn kjedet seg
Hav og Ild skapte menneskene
Vind og Ånd og Stein og Vann lekte med menneskene
Og gudenes barn koste seg
For alltid skal menneskene tjene gudene
Og underholde dem
For slik har Hav og Ild ment det
Og slik har gudenes barn ønsket det

Gudenes slektskap

(Utdrag)
Hav og Ild var de første, og de er alle guders opphav, og alle tings skapere
Vind og Ånd var de første av gudenes barn, for de er herskere over alt som ikke kan holdes i og eies
Stein og Vann var de neste, de er alle tings beskyttere og menneskenes tjenere
Regn og Tåke er barn av Vind og Vann, for de to vil alltid være hverandres elskere
Mudder og Sand er barn av Stein og Vann, for de to vil alltid være gode venner
Sky og Stjerne er barn er Ånd og Vind, men de to er ikke gode venner
Måne og Hagl er barn av Stein og Ånd, men de to kjenner hverandre dårlig
Dugg og Elv er barn av Ånd og Vann, som liker å møtes i all hemmelighet
Glass og Jern er barn av Stein og Vind, som later som om de ikke kjenner hverandre
Hai og Hval ble skapt av Hav for å vokte over havene
Tiger og Varan ble skapt av Ild for å vokte over jungelen
...
Sa'illah og Behuddina ble skapt av Ånd og Ild i felleskap for å lede samaranerne
Gefsis og Zatfin ble skapt av Ild for å lede gadesherne, selv om Hest, Kamel og Palme allerede fantes
Antha og Salgivah ble skapt av Hav og Vind for å lede fandrierne, men har senere skilt lag

Organisasjon

T. er ledet av sjamaner, som er en slags krysning mellom prester og magikere, og disse har et øverste råd bestående av de elleve eldste sjamanene, uavhengig av evne og vilje. Rådet kan etablere nye templer og utnevne nye sjamaner, som alltid blir utnevnt i svært ung alder. En hver sjaman kan føye nye guder til troen ved å oppsøke et tempel og bygge et offersted til den nye guden. Det er rådets oppgave å holde oversikt over alle gudene og deres slektskap til hverandre, og dermed også oppdatere liturgien etter hvert. En nyutvnevnt sjaman må tjene som assistent for en voksen sjaman i alt fra fem til åtte år, og må så passere en test på sine magiske evner og sin kunnskap om gudene.