Den fandriske Arveloven
Offisielt "Loven om Arv", lovtekst som blant annet spesifiserer hvordan en ny emir blir valgt når den sittende emiren dør eller fratrer. Valget tas av Hofo, det fandriske hoffet, etter en serie kriterier:
- Et myndig medlem av den rikeste fandriske familien skal velges. Dette er vekselsvis el-Baran og el-Guren, men i teorien kan andre familier bli aktuelle om de skulle bli rikere enn de to tradisjonelle adelsfamiliene.
- Dersom en aktuell kandidat fra den rikeste familien har vært zihim for Fandrisk Ciunna i minst ett år, skal dette telle til kandidatens fordel.
- Utover dette er det ren kompetanse som kvalifiserer for stillingen, etter hoffets skjønn.
- Dersom den rikeste familien ikke kan stille en kandidat, velges en kandidat fra den nest rikeste familien.
Kvalifiseringskravet "den rikeste familien" er spesifisert i lovens forarbeider til å bety "den familien som sist år kunne vise til den største positive differansen mellom inntekter og utgifter". Formue har altså ikke noen direkte betydning.
Det er verdt å merke seg at lovteksten forhindrer ikke-fandriske individer fra å bli valgt til emir. Det er dermed det eneste punktet i det fandriske lovverket som gjør forskjell på folkeslag. Det er for eksempel ikke noe i veien for at en ikke-fandrier kan bli zihim - både raheleren Shekra Act og samaraneren Jalabal al-Jalla har hatt slike verv.
