Gigantruinen i Samara
Rundt leirbål og i vertshus i hele den siviliserte delen av verden fortelles følgende:
Dypt inne i ørkenen Tasha i Samara, der det ikke finnes noe vann, og intet levende er å se om dagen, men natten er full av spøkelser, finnes bostedet til Kjempene. Da Verden enda var ung og helgnene enda ikke gikk på jorden, da fødte Gudene kjemper, og de bosatte seg i landet syd for fjellene. Der bygde de en by.
Gudene skapte menneskene, og kjempene ville spise dem. Dette forbød Gudene, men kjempene ville ikke føye seg etter dem. Da straffet Gudene dem, landet de bodde i ble til ufruktbar ørken, byen lagt i ruiner og kjempenens knokler ble liggende og smuldre henn i sola. Nå står bare kjemperuinene igjen og vitner om deres tid.
Få har reist i den vidstrakte Tasha, og færre har sett ruinene det tales om. Men de som har vært der sier at trappene er så høye at en mann bare kan gå et enkelt skritt av gangen, og dørene ser ut til å kunne la en mann på mer enn to alen passere, uten å bøye nakken.
