Den Avinske Grunnlov
Grunnloven ble forfattet av de avinske opprørstammene Avai og lagt fram på på tinget i Rhug i 200 aN (491 fE). Den Avinske Grunnlov definerer landet Avin til å bestå av lenene kjent som Scurque og Calabria, hæren til å bestå av maksimalt 500 mann og kongen til å være den avinske høyadelsmann som til enhver tid er i besittelse av det Det avinske Rikseple. I løpet av det tumulte tinget ble rikseplet stjålet og en storhertug ble valgt. Etter dette gikk loven mer eller mindre i glemmeboka, og Avin la under seg store landområder og skiftet navn til Avignon.
Rahel hadde trolig sittet med en orginal kopi av lovene hele tiden og gav denne til dronning Tirina IX av Calabria i Toft i 1000 aN (309 aE). Dronningen ga loven og Rikseplet til baronen Fredrique av Avignon som med dette prøvde å bli konge av Avignon, men ble hindret av rahelerene, som la fram den fulle lovteksten. Dette førte til at Avignon ble delt og Fredrique ble konge av Avin. Loven ble i modifisert form stående til Avin ble okkupert av Rahel etter et slag i 1035 aN (344 aE).
