Den avinsk-kushittiske krig
Krig som raste med varierende styrke i mer enn 30 år, fra 753 til 786 eN (62 - 95 eE)
Opptakten til krigen var rytterhøvdingen Rasch, Salgar sin tilbakekomst til Kush i 753 eN (62 eE). En anserlig rytterstyrke krysset Eisbachpasset på ettersommeren og tvang Gesach til å kapitulere uten sverdslag.
Avinerene led under at deres elitestyrke, General Agitons Æreslegion hadde dessertert året før, og kushittene kunne plyndre uten mye motstand i Armarne, Nanterre og Laceur. Avinernes motstand ble hindret av stadig inblandinger fra nabolandene. Dette toppet seg i 755 eN (64 eE) da rahelske soldater marsjerte in i Scurque på vei til fronten. Kunn knallhardt diplomati og disiplin innad i de avinske rekkene hindret småtreffninger i å eskallere til fullskala krig. Samtidig opprettet trilske legionærer "protektorater" i Laquer under henvisning til kushittiske angrep på Hand.
I 759 (68 eE) fik rahelerene problemer med sjørøvere på hjemmebane og trådte ut av krigen. Dette tillot avinerene å konsentrere seg fullt og helt om kushittene, og i 763 (72 eE) ble Den Khontiske Rettsavtale inngått mellom Avignon, Calabria, Eidaland, Ravnariket, Samara, Tril og Wanton på den ene siden og Rahel på den andre.
Salgar Rasch var fortsatt på frifot, og kushittiske røvertokter forsatt. Konflikten blomstret opp igjen i 770-åra eN (80-åra eE) og i 778 eN (87 eE) falt Storhertug Claude IV de Nanterre i felten i Armarne. Imidlertid klarte en internasjonal styrke å ta Salgar Rasch i bakhold og drepe ham i Eisbach samme høst.
Den nye Storhertugen, Henri III de Nanterre, viste seg å være gal (Se: Storhertugrekka). Året etter tiltredelsen tilbød han kushittene Nanterre og Armarne. Dette satte igjen fyr i de krigsvante kushittiske styrkene, som igjen flommet over Eisbachpasset og besatte Gesach. Imidlertid avsatte Lensherrerådet Storhertygen i 781 eN (90 eE), og den nye Storhertugen, Sal V de Ceuil, slo kushittene i flere store slag de to påfølgende år.
I 786 eN (95 eE) ble enderlig kushittene tvunget til forhandlignsbordet og undertegnet en ydmykende fredsavtale med Rahel, Avignon og Samara, som blandt annet omfattet en betydelig krigsskadeerstattning.
