Skyggen
Kvasireligion med tilknytning til landene vest for Avin- og Gråfjellene. Skyggen er et "vrengebilde" av de Skyggeløses religion, en slags evig antagonist.
Skyggens teologi går ut på at den skyggen som de Skyggeløse har kastet av seg samles i en amorf masse av hat, ødeleggelse og død. Denne blinde, destruktive kraften påvirker alles liv. De Skyggeløse har derved sveket verden ved å gi sine mørke krefter fritt spillerom. Bare ved å ta kontroll over denne kraften kan de Skyggeløses svik botes. Det er denne kraften som kalles Skyggen, og er å likne med en bjørn uten hode, og representeres ved "det Hodeløse Dyret". Skyggens kraft er en enorm kilde for magi og makt. Prestene kan utøve mirakler få kan gjøre dem etter. Dette mer enn noen annen faktor har gjort Skyggen til fryktede motstandere blant de Skyggeløse.
Hovedtesen i Skyggens "tro" er at for at noe skal kunne leve må noe dø. Dette effektueres mest effektivt ved aktivt å ta del i prosessen, dvs. å ta makten og styre over fødsel og død. Skyggens tilhengere tok makten i Ravnariket på slutten av første århundre etter slaget ved Eigatun (700-tallet aN) og beholdt denne til et bondeopprør støttet av Prins Transistus Soutiengorge styrtet Skyggen i 147 aN (838 aN). Skyggen hadde da gjennomført flere massakre. Mest kjent av disse er Massakren i Haaksby i 47 aE (738 aN).
Skyggens presteskap er organisert i et rigid hierarki under ledelse av Den Aller Mørkeste. Under seg har de også Skyggens Riddere, et brorskap viet til å forsvare Skyggen. Det ryktes også at de kan kontrollere og bruke Skyggedyr.
Se også:
