Livets tre
Livets tre nevnes som fenomen i flere religiøse verker og sagn. Viktigst er legenden om Livets tre innenfor de Skyggeløse, men det er også nevnt i Libellus, som er et av Håndens verker. Beskrivelsene av Livets tre varierer, men det blir alltid beskrevet som et tre som bærer frukt, hvorfra kommer alt liv. I eldre druidiske skrifter heter det eksempelvis:
I tiden som fulgte etter den gamle verdens undergang lekte de nye Gudene seg med sine nyvunnede krefter. Men det tok ikke lang tid før de begynte å kjede seg. Det samlet seg til råd og bestemte seg for å skape en ny verden. De samlet sin evige viten og skapte de to brødrene, Sol og Måne, som skulle gi lys og varme til det nye livet. Så skapte de livets frø. Frøet sådde de i universets midtpunkt, og fra dette frøet vokste så livets tre, og en ny verden bredte seg ut rundt treet. Men selv ikke Gudene, i sin evige viten, kunne vite at deres skygger ikke ble tilintetgjort i den gamle verdens undergang. Skyggene hadde bare samlet seg og blitt til Skyggen, en masse av evig ondskap, død og lidelse.
Skyggen oppdaget livets tre, og sev in blant de dypeste røttene. Hverken Rot, Ved eller Løv klarte å stå imot skyggens grusomme makt. Korrupsjonen av treet førte til at blader med jevne mellomrom vissnet og falt til bakken. Men nye blader skjøt snart ut igjen.
Så skapte De Vise Odan, fruktbarheten og kjærlighetens gud, og han befruktet treet. Da treets frukter modnet, falt de til bakken. Her ble de til mennesker og dyr, og skyggens korrupsjon var en del av dem.
