Realitetsorientering
Jump to navigation
Jump to search
Kvasivitenskapelig begrep om ånders evne til å holde seg fysisk manifestert i realiteten, og brukes for det meste om zudna, og spesielt jharo manusa, som gjerne har utfordringer med å oppholde seg i fysisk form over tid. Nyere forskning, blant annet av Ibin Ezere og Azoun ibn-Khesam, antyder at en ånds realitetsorientering er knyttet til dens kilde til eter, vanligvis troskraft.