St. Imní

Helgen knyttet til Hånden, i følge Håndens bok, 1. bok, 3. kap. et dødt menneske, et vrengebilde av mennesket, skapt av Kveil. I Libellus, 3. bok, 1. skrift framstår derimot helgenen som St. Numenas dødfødte barn. Som den første døde lot han Dødsriket skape av sine drømmer, og han er Dødens og Drømmens hersker.

Blant St. Imnís tilhengere finnes selvmordskadidater, dødsdømte, nihilister, gale og forvirrede. Likevel har aldri tilbedelse av St. Imní vært helt forbudt, selv ikke blant numenistene. Det er vanlig med små brennofre til helgenen i forbindelse med begravelser, for å blidgjøre Dødsrikets hersker før den døde ankommer.

St. Imnís mothelgen var St. Numena, menneskenes mor, helgen for kjærlighet, grøde og visdom.

I rahelsk numenisme er St. Imní plassert i St. Druzjas helgenhus, og er ikke lenger å regne som en mothelgen til St. Numena. I den nye ordenen har han rollen som helgen for Død og Tomhet.