Difference between revisions of "Ectichreier"
Jump to navigation
Jump to search
| (One intermediate revision by the same user not shown) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
| − | [[Maan]]sk folkeslag, historisk fordelt på de tre nasjonene [[Ectinia]], [[Cwnth]] og [[Chrei]], som utenforstående har vanskeligheter med å skille. | + | [[Maan]]sk folkeslag, historisk fordelt på de tre nasjonene [[Ectinia]], [[Cwnth]] og [[Chrei]], som utenforstående har vanskeligheter med å skille. Ectichreiene har ikke noe separat språk, selv om enkelte språkforskere mener at de må ha hatt det en gang. Dagens ectichreier snakker [[ciunnisk]], [[cwnthali]] og [[uxmara]] i omtrent like stort omfang. |
| + | |||
| + | ===Ectichreiiske navn=== | ||
| + | Navnetradisjonene til ectichreiene er preget av at folket snakker tre ulike navn, og i tillegg er blitt påvirket av [[kiriner|kirinske]] tradisjoner i tillegg. Det tydeligste klart ectichreiiske trekket finner vi i navnene til adelskapet - kongelige har, uten unntak, suffiksen -char, og adelige av høy nok stand har suffiksen -chen. Eksempler på dette er kongene Nubchar av Ectinia og Amanchar av Chrei og [[silis]] Aistachen av Dirra. | ||
[[Category: Folkegrupper]] | [[Category: Folkegrupper]] | ||
Latest revision as of 15:44, 13 July 2021
Maansk folkeslag, historisk fordelt på de tre nasjonene Ectinia, Cwnth og Chrei, som utenforstående har vanskeligheter med å skille. Ectichreiene har ikke noe separat språk, selv om enkelte språkforskere mener at de må ha hatt det en gang. Dagens ectichreier snakker ciunnisk, cwnthali og uxmara i omtrent like stort omfang.
Navnetradisjonene til ectichreiene er preget av at folket snakker tre ulike navn, og i tillegg er blitt påvirket av kirinske tradisjoner i tillegg. Det tydeligste klart ectichreiiske trekket finner vi i navnene til adelskapet - kongelige har, uten unntak, suffiksen -char, og adelige av høy nok stand har suffiksen -chen. Eksempler på dette er kongene Nubchar av Ectinia og Amanchar av Chrei og silis Aistachen av Dirra.
