Difference between revisions of "Slaget ved Kerehe"
m (Lubricus moved page Kerehe, slaget ved to Slaget ved Kerehe without leaving a redirect) |
|||
| (3 intermediate revisions by the same user not shown) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
| − | Slaget som endte det religiøse korstoget til [[St. Anton]] sto ved den lille byen [[Kerehe]] i [[Abu Ghaffar]] i [[Samara]]. Helgenen hadde med seg flerfoldige tusen menn og kvinner fra hele [[Avignon]] samt ivrige tilreisende fra [[Ravnariket]] og [[Tril]], men de tøffe forholdene i det ørkenaktige [[Tasha]] hadde redusert korstoget til et par tusen, og moralen var synkende tross begrenset suksess lenger nord. Etter knapt å ha møtt noen motstand i [[Zemfis]] og [[al-Ozzah]] sto følget plutselig ansikt til ansikt med æresgarden til emiren av [[el-Imbra]], forsterket med regulære tropper sendt ut av emiren av Abu Ghaffar. St. Antons taktiske vidd og magiske evner til tross ble den svekkede avinske hæren raskt nedkjempet av samaranerne. De av avinerne som overga seg ble skånet av emir Leikhmet Zuffa bin-Jaal esh-Shedim, gitt vann og forsyninger nok til å komme seg tilbake til [[Khontica]], og ble etter sigende også berømmet av emiren for sitt mot i slaget. Helgenen selv var ikke å se i tiden etter slaget. Av de tolv tusen som hadde reist ut fra [[Carpentrale]] var det bare noen hundre igjen, men alle de overlevende skal ha kommet seg velberget tilbake til Avignon. | + | Slaget som endte det religiøse korstoget til [[St. Anton]] sto ved den lille byen [[Kerehe]] i [[Abu Ghaffar]] i [[Samara]]. Helgenen hadde med seg flerfoldige tusen menn og kvinner fra hele [[Avignon]] samt ivrige tilreisende fra [[Ravnariket]] og [[Tril]], men de tøffe forholdene i det ørkenaktige [[Tasha]] hadde redusert korstoget til et par tusen, og moralen var synkende tross begrenset suksess lenger nord. Etter knapt å ha møtt noen motstand i [[Zemfis]] og [[al-Ozzah]] sto følget plutselig ansikt til ansikt med æresgarden til emiren av [[el-Imbra]], forsterket med regulære tropper sendt ut av emiren av Abu Ghaffar. St. Antons taktiske vidd og magiske evner til tross ble den svekkede avinske hæren raskt nedkjempet av samaranerne. De av avinerne som overga seg ble skånet av emir [[Leikhmet Zuffa bin-Jaal esh-Shedim]], gitt vann og forsyninger nok til å komme seg tilbake til [[Khontica]], og ble etter sigende også berømmet av emiren for sitt mot i slaget. Helgenen selv var ikke å se i tiden etter slaget. Av de tolv tusen som hadde reist ut fra [[Carpentrale]] var det bare noen hundre igjen, men alle de overlevende skal ha kommet seg velberget tilbake til Avignon. |
| − | [[ | + | [[Category: Hendelser]] |
| + | [[Category: Samara]] | ||
Latest revision as of 07:19, 22 February 2018
Slaget som endte det religiøse korstoget til St. Anton sto ved den lille byen Kerehe i Abu Ghaffar i Samara. Helgenen hadde med seg flerfoldige tusen menn og kvinner fra hele Avignon samt ivrige tilreisende fra Ravnariket og Tril, men de tøffe forholdene i det ørkenaktige Tasha hadde redusert korstoget til et par tusen, og moralen var synkende tross begrenset suksess lenger nord. Etter knapt å ha møtt noen motstand i Zemfis og al-Ozzah sto følget plutselig ansikt til ansikt med æresgarden til emiren av el-Imbra, forsterket med regulære tropper sendt ut av emiren av Abu Ghaffar. St. Antons taktiske vidd og magiske evner til tross ble den svekkede avinske hæren raskt nedkjempet av samaranerne. De av avinerne som overga seg ble skånet av emir Leikhmet Zuffa bin-Jaal esh-Shedim, gitt vann og forsyninger nok til å komme seg tilbake til Khontica, og ble etter sigende også berømmet av emiren for sitt mot i slaget. Helgenen selv var ikke å se i tiden etter slaget. Av de tolv tusen som hadde reist ut fra Carpentrale var det bare noen hundre igjen, men alle de overlevende skal ha kommet seg velberget tilbake til Avignon.
