Difference between revisions of "Avignon"
(Created page with "Våpen: Avignon er en del av Rahel, og bruker ikke eget våpen. Tidligere hadde man heller ikke et eget riksvåpen, men brukte våpenet til den til enhver tid sittende Storher...") |
|||
| (10 intermediate revisions by the same user not shown) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
| − | Våpen: Avignon er en del av Rahel, og bruker ikke eget våpen. Tidligere hadde man heller ikke et eget riksvåpen, men brukte våpenet til den til enhver tid sittende Storhertug. | + | Våpen: Avignon er en del av [[Rahel]], og bruker ikke eget våpen. Tidligere hadde man heller ikke et eget riksvåpen, men brukte våpenet til den til enhver tid sittende Storhertug. |
Avignon var en konføderasjon bestående av mer eller mindre autonome grevskap sør for [[Grandsee]]. Avignon ble ifølge tradisjonen styrt av en eneveldig [[Storhertug]], som ble valgt av [[Lensherrerådet]]. Adelen sto sterkt, og dette har pleid å prege både kulturliv, økonomi og kultur.<br> | Avignon var en konføderasjon bestående av mer eller mindre autonome grevskap sør for [[Grandsee]]. Avignon ble ifølge tradisjonen styrt av en eneveldig [[Storhertug]], som ble valgt av [[Lensherrerådet]]. Adelen sto sterkt, og dette har pleid å prege både kulturliv, økonomi og kultur.<br> | ||
| Line 7: | Line 7: | ||
* [[Demûre]] | * [[Demûre]] | ||
* [[Vannes]] | * [[Vannes]] | ||
| − | * Ceuil ([[Ceuil-Malmaison]] etter 799 | + | * Ceuil ([[Ceuil-Malmaison]] etter 799 aN (108 aE)) |
* [[Lesarmeurs]] | * [[Lesarmeurs]] | ||
* [[Nanterre]] | * [[Nanterre]] | ||
* [[Armarne]] | * [[Armarne]] | ||
* [[La Défense]] | * [[La Défense]] | ||
| − | * [[Laceur]] ([[ | + | * [[Laceur]] ([[Heβen-Rotenburg]]). |
| − | Folket i Avignon er for det meste etterkommere av [[ | + | Folket i Avignon er for det meste etterkommere av [[avai]], mens Ceuil-Malmasion og Demûre har store innslag av [[malmaisinere]] og folket i Laceur (inkludert [[Gesach]]) er [[kasharer]]. Avignon er kjent for sin vin, sine trubadurer, overdådige adelsball og sultne, livegne bønder. Folket er kjent for å være utadvendte, følsomme og overlegne. Statsreligion har lenge vært [[Hånden]]. De fleste avinere er [[numenisme|numenister]], men den kashariske kontingenten i østre Avignon var i hovedsak [[purisme|purister]]. |
===Eldre historie=== | ===Eldre historie=== | ||
| − | Avignon springer ut av [[Avin]]. Navnet ble tatt i bruk om det utvidete Avin etter at det la under seg Ceuil, Vannes, Lesarmeur og Nanterre på slutten av 300- begynnelsen av 400-tallet. Avignon ble i utgangspunktet styrt fra [[Sourene]], men hovedstaden flyttet til [[Ville d'Avignon]] i 500 | + | Avignon springer ut av [[Avin]]. Navnet ble tatt i bruk om det utvidete Avin etter at det la under seg Ceuil, Vannes, Lesarmeur og Nanterre på slutten av 300- begynnelsen av 400-tallet. Avignon ble i utgangspunktet styrt fra [[Sourene]], men hovedstaden flyttet til [[Ville d'Avignon]] i 500 aN (191 fE). |
| − | Avignon nådde sin største utbredelse under den energiske [[ | + | Avignon nådde sin største utbredelse under den energiske [[Storhertug Claude III de Nanterre]]. Det kashariske området [[Heβen-Rotenburg]] ble (mer eller mindre frivillig) annektert og omdøpt til Laceur. Forsøk på å erobre land vest for [[Avinfjellene]] mislyktes etter at kolonien ærklærte seg uavhengig i 691 eN etter [[slaget ved Eigatun]] (se også [[Ravnariket]]). |
| − | I årene | + | I årene 755 - 783 aN (62 - 92 aE) raste [[den avinsk-kushittiske krig]], og i 799 aN (108 aE) gjennomførte Storhertug Sal V de Ceuil en sterkt tiltrengt [[den avinske landreform|landreform]]. |
===Nyere tid=== | ===Nyere tid=== | ||
| − | Avignon ble oppløst under Fredrique I av Avin i 1005 | + | Avignon ble oppløst under Fredrique I av Avin i 1005 aN (314 aE) og delt i det nye kongedømmet [[Avin]] og det kortlivede keiserdømmet [[Nantern]]. Navnet Avignon er dog seiglivet, og de gamle avinske områdene blir fortsatt henvist til som Avignon, og [[Subhur Dhaiach]] ønsket å oprette et "Rahelsk Avignon" etter [[Slaget ved La Défense]] i 1102 aN. |
Etter dette slaget har store deler av områdene tidligere kjent som Avignon vært underlagt Rahel, og avinere (som nå formelt er rahelere) påvirkes av rahelsk kultur, levesett og religion. For mange av dem som føler seg som avinere er det nok spesielt tungt at det har blitt forbudt å drive åpen tilbedelse av Hånden. Dog er det lov å ha sin tro i fred, så lenge det ikke er synlig offentlig. | Etter dette slaget har store deler av områdene tidligere kjent som Avignon vært underlagt Rahel, og avinere (som nå formelt er rahelere) påvirkes av rahelsk kultur, levesett og religion. For mange av dem som føler seg som avinere er det nok spesielt tungt at det har blitt forbudt å drive åpen tilbedelse av Hånden. Dog er det lov å ha sin tro i fred, så lenge det ikke er synlig offentlig. | ||
| − | For folkeliv og klesdrakt, se [[Appendix V | + | For folkeliv og klesdrakt, se [[Appendix V]] |
| − | [[ | + | [[Category: Nasjoner]] |
Latest revision as of 14:08, 26 February 2018
Våpen: Avignon er en del av Rahel, og bruker ikke eget våpen. Tidligere hadde man heller ikke et eget riksvåpen, men brukte våpenet til den til enhver tid sittende Storhertug.
Avignon var en konføderasjon bestående av mer eller mindre autonome grevskap sør for Grandsee. Avignon ble ifølge tradisjonen styrt av en eneveldig Storhertug, som ble valgt av Lensherrerådet. Adelen sto sterkt, og dette har pleid å prege både kulturliv, økonomi og kultur.
Lenene er:
- Scurque
- Demûre
- Vannes
- Ceuil (Ceuil-Malmaison etter 799 aN (108 aE))
- Lesarmeurs
- Nanterre
- Armarne
- La Défense
- Laceur (Heβen-Rotenburg).
Folket i Avignon er for det meste etterkommere av avai, mens Ceuil-Malmasion og Demûre har store innslag av malmaisinere og folket i Laceur (inkludert Gesach) er kasharer. Avignon er kjent for sin vin, sine trubadurer, overdådige adelsball og sultne, livegne bønder. Folket er kjent for å være utadvendte, følsomme og overlegne. Statsreligion har lenge vært Hånden. De fleste avinere er numenister, men den kashariske kontingenten i østre Avignon var i hovedsak purister.
Eldre historie
Avignon springer ut av Avin. Navnet ble tatt i bruk om det utvidete Avin etter at det la under seg Ceuil, Vannes, Lesarmeur og Nanterre på slutten av 300- begynnelsen av 400-tallet. Avignon ble i utgangspunktet styrt fra Sourene, men hovedstaden flyttet til Ville d'Avignon i 500 aN (191 fE).
Avignon nådde sin største utbredelse under den energiske Storhertug Claude III de Nanterre. Det kashariske området Heβen-Rotenburg ble (mer eller mindre frivillig) annektert og omdøpt til Laceur. Forsøk på å erobre land vest for Avinfjellene mislyktes etter at kolonien ærklærte seg uavhengig i 691 eN etter slaget ved Eigatun (se også Ravnariket).
I årene 755 - 783 aN (62 - 92 aE) raste den avinsk-kushittiske krig, og i 799 aN (108 aE) gjennomførte Storhertug Sal V de Ceuil en sterkt tiltrengt landreform.
Nyere tid
Avignon ble oppløst under Fredrique I av Avin i 1005 aN (314 aE) og delt i det nye kongedømmet Avin og det kortlivede keiserdømmet Nantern. Navnet Avignon er dog seiglivet, og de gamle avinske områdene blir fortsatt henvist til som Avignon, og Subhur Dhaiach ønsket å oprette et "Rahelsk Avignon" etter Slaget ved La Défense i 1102 aN.
Etter dette slaget har store deler av områdene tidligere kjent som Avignon vært underlagt Rahel, og avinere (som nå formelt er rahelere) påvirkes av rahelsk kultur, levesett og religion. For mange av dem som føler seg som avinere er det nok spesielt tungt at det har blitt forbudt å drive åpen tilbedelse av Hånden. Dog er det lov å ha sin tro i fred, så lenge det ikke er synlig offentlig.
For folkeliv og klesdrakt, se Appendix V
