Anthaisme

Antha-runen, militær og tradisjonell versjon

Anthaisme er en fellesbetegnelse for religiøse bevegelser som tilber demonen Antha.

Historie

Anthaismen har røtter helt tilbake til oldtiden. I legenden om Kasharkush beskrives Antha som Kasharkush' sønn (sammen med Teneth, og det antas at en form for dyrkelse av de to forekom hos kasharkushitter). I henhold til Vespet fra Khont var demonen kjent i Khont og Ammadia, og ble fordrevet i årene rundt St. Numenas død (ca 700 år fE). Ikke lenge etter skal demonen ha dukket opp i Rahel, og med samlingen av Rahel i 198 eN (493 fE) for første gang Anthaisme hovedreligionen i et område.

I mange århundrer var anthaismen forbeholdt de hemmelighetsfulle rahelerne, men under den ravnariksk-gardiske krigen på 700-tallet eN (rundt slaget ved Eigatun) ble også garderne oppmerksomme på Antha, og i løpet av det følgende århundre spredte Anthaismen seg til hele Gardariket. I Eidaland og Ravnariket spredte også religionen seg, delvis som en undergrunnsbevegelse. Ikke lenge etter ble demone steng inne i Dødsriket, og den fanatiske tilbedelsen forandrer seg og splittes opp i mange underrettninger uten demonens direkte inngripen.

I år 1000 eN (409 eE) kom imidlertid demonen seg ut av fangenskapet igjen. Hans tilhengerskare hadde spredt seg til alle deler av verden, og hadde fått utallige nye aspekter. Og da Rahel og Gardariket, ansporet av demonens gjenkomst, erobret sine gamle fiender Avignon og Tril, ble Antha bare enda mektigere, men samtidig hadde kulten blitt splittet i flere fraksjoner.

Kasharkushittisk anthaisme

Det antas at kasharkushittene har dyrket Antha som en form for beskytter, men lite eller ingenting vites om denne formen for anthaisme.

Oldtidsanthaisme

De første formene for anthaisme vest for de kashariske områdene ser ut til å ha vært en form for fruktbarhets- og jaktkultus i Khont og Ammadia. Antha ble først og fremst dyrket av stammefolkene som holdt til i disse områdene. Retningen ser ut til å ha hatt fellestrekk med tilbedelse av den Skyggeløse guddommen Kravek.

Klassisk anthaisme

Den klassiske anthaismen var statsreligion i Rahel fram til kvinneopprøret i 1017-1022 aN. Klassisk anthaisme er kjent for sin grusomme og blodtørstige religiøse praksis. Menneskeofringer og religiøst diktatur under et psykopatisk presteskap har preget denne formen, særlig ovenfor kvinner. En praksis har vært å holde dem i bur så lange de fødte guttebarn, og ofte dem til Antha om de fødte jentebarn. Selv om praksisen har variert, er alle kvinner under klassisk anthaisme slaver per definisjon.

Gardisk anthaisme

Gardernes anthaisme er ofte outrert og sammenblandet med andre religioner, men som regel av krigersk karakter. Menneskeofring forekommer, men ikke i samme skala som i klassisk anthaisme.

Reformert anthaisme

Klassisk anthaisme ble kraftig reformert etter at Antha vendte tilbake til Rahel etter sitt fangenskap i dødsriket. Rahelske kvinner ofret alle sitt høyre bryst til demonen, og trådte inn i den rahelske hær som bueskyttere. Selv om kvinnene nå nominelt var frie inntil de giftet seg, skilte ikke utøvelsen av kulten seg særlig fra klassisk anthaisme. Klassisk anthaisme fortsatte i konservative deler av Rahel på tross av reformasjonen fram til 1152 aN. I dag er reformert anthaisme den dominerende trosretningen.

Vezenittisme

Ezera Vezen skrev i 1081 aN (390 aE) en tekst som la grunnlaget for vezenittismen, en retning som la mindre vekt på presteskapet, og mer på det personlige forholdet mellom tilbeder og demon.

Presteskapet

Presteskapet er inndelt i tre ulike fora. Anthaistiske prester bærer ofte tittelen actaia, og går kledd i svart, med en hvit Antha-rune på brystet. Læretiden er lang, i noen tilfeller flere tiår, hvor den blivende presten må lære seg et enormt antall sanger og ritualer.

Prester kan ikke under noen omstendigheter ha slaver - når man avlegger actaia-eden, må alle ens slaver overdras til noen andre, eller gis friheten. På samme måte kan heller ikke en prest være slave - dersom en prest taper sin frihet i hasardspill eller som følge av en dom, mister han også sin status som prest. Dette er den eneste måten å slutte å være prest på.

Liturgi

Anthaismen har ikke noen nedskrevet liturgi, siden Antha har forbudt alle religiøse tekster i Rahel. Prestene er alene om å utøve religiøse seremonier, som er tilllært som en viktig del av studiene. Bortsett fra gamle ordtak og munnhell finnes det heller ingen religiøse sanger eller bønner blandt folk flest. Vanlige anthaister forventes å proklamere sine bønner og sin troskap til Ham ved å uttrykke et klart og tydelig "Antha!" i et lavt toneleie.