Slaget ved Tigna

Slaget ved Tigna stod mellom gardiske styrker og flere hærer fra Ceuil, Ravnariket, Tril og styrker fra byen selv i 1094 aN (403 aE). Slaget var i antall deltagere det største som har vært utkjempet i Ravnaverden.

Opptakten til slaget kom da en større gardisk hærtyrke på 20 000 mann. for det meste fotsoldater, tok seg rundt den store Okkultittmuren i stedet for å kjempe seg gjennom noen av de tungt bevoktede bresjene. Ved sørspissen av muren fikk garderene forsterkninger av 4 000 kavallerister fra de okkuperte områdene i lenet Nagnor i Tril. Ytterlige 10 000 soldater, hvorav omtrent en tidel kavaleri og flere avdelinger bueskyttere sluttet seg til i løpet av ei uke. Dette brakte de gardiske styrkene opp i 5 500 lette kavalerister, 18 000 regulære fotsoldater, 16 000 letteere, irregulært infanteri, 2 000 bueskyttere og 3 500 stabs- og forsyningstropper, til sammen 34 000 mann.

Mot seg hadde de byvakten i Tigna, forsterket med tropper fra omkringliggende områder, tilsammen omtrent 6 500 mann, tre legioner med trilske infanterister, omtrent 3 000 mann, 2 500 marinesoldater fra havnebyene rundt Grandsee, 4 000 lette irregulære leiesoldater og frivillige fra Ravnariket, Ceuil-Malmaison, Demûre og byen selv og 500 tungt pansrede kavallerister fra DeMure. Tilsammen utgjore dette omtrent 14 500 mann. Midt i slaget annkom imidlertid alle tre ordnene av Lysriddere i spissen for en styrke av frivillig kavalleri fra Ravnariket, til sammen omtrent 1 000 mann som avgjorde slaget til byens fordel.

Se også:

• Gardariket