Difference between revisions of "Chrei"

From Ravnens wiki
Jump to navigation Jump to search
Line 1: Line 1:
 
Nasjon i [[Maan]]. Chrei er den største av de gjenværende opprinnelige maanske statene etter [[Samara]]s invasjon. Landet er et absolutt monarki ledet av en storfyrste. Byene er ledet av adelsmenn med tittel [[velluin]], som tilsvarer "baron" i [[Khontica]].
 
Nasjon i [[Maan]]. Chrei er den største av de gjenværende opprinnelige maanske statene etter [[Samara]]s invasjon. Landet er et absolutt monarki ledet av en storfyrste. Byene er ledet av adelsmenn med tittel [[velluin]], som tilsvarer "baron" i [[Khontica]].
  
Før den samaranske invasjonen var Chrei sterkt preget av kulturell og religiøs påvirkning fra [[Ciunna]]. Innbyggerne, som for det aller meste er [[ectichreier]], var blitt omvendt til [[Elana]]-troen av [[Sannferdige]] misjonærer, og storfyrstens familie, [[Bucha]], var tvunget til å følge den samme troen, i hvert fall på overflaten. Etter at Elana falt, og de Sannferdige mislyktes i sine tokt i [[Khontica]], viste det seg raskt at statsmakten i Chrei bare hadde ventet på en sjanse til å frigjøre seg fra ciunnisk kultur og tro. Storfyrsten erklærte i 1125 aN at landet skulle erkjenne de nye grensene mot Samara og skille lag med de Sannferdiges tro - landet skulle praktisere en særegen form for religionsfrihet som innebar høye skatter på religiøse samfunn og kirker, men som ikke skulle ta stilling til liturgien i religionene. Det skulle være like legitimt å være [[Kveil]]-kultist som [[anthaisme|anthaist]] eller Sannferdig. Resultatet ble at mange av verdens religioner etablerte seg i landet, men at store deler av befolkningen vendte seg mot tradisjonell åndetro eller valgte å være areligiøse. I 1185 aN er den største religiøse gruppen den som tilber (eller "ærer", som de sier selv) de [[kir]]inske åndene og [[noiad]]ene.<br>
+
Før den samaranske invasjonen var Chrei sterkt preget av kulturell og religiøs påvirkning fra [[Ciunna]]. Innbyggerne, som for det aller meste er [[ectichreier]], var blitt omvendt til [[Elana]]-troen av [[Sannferdige]] misjonærer, og storfyrstens familie, [[Bucha]], var tvunget til å følge den samme troen, i hvert fall på overflaten. Etter at Elana falt, og de Sannferdige mislyktes i sine tokt i [[Khontica]], viste det seg raskt at statsmakten i Chrei bare hadde ventet på en sjanse til å frigjøre seg fra ciunnisk kultur og tro. Storfyrsten erklærte i 1125 aN at landet skulle erkjenne de nye grensene mot Samara og skille lag med de Sannferdiges tro - landet skulle praktisere en særegen form for religionsfrihet som innebar høye skatter på religiøse samfunn og kirker, men som ikke skulle ta stilling til liturgien i religionene. Det skulle være like legitimt å være [[Kveil]]-kultist som [[anthaisme|anthaist]] eller Sannferdig. Resultatet ble at mange av verdens religioner etablerte seg i landet, men at store deler av befolkningen vendte seg mot tradisjonell åndetro eller valgte å være areligiøse. Mot slutten av 1130-tallet aN var den største religiøse gruppen den som tilber (eller "ærer", som de sier selv) de [[kir]]inske åndene og [[noiad]]ene.<br>
 +
<br>
 +
I 1139 ble fyrstedømmet tatt over av en elite av religiøse [[Supay]]-kultister, og styresettet og store deler av samfunnet ble formet etter kultens temmelig ekstreme religiøse prinsipper. Blant annet må alle familier avlevere annethvert barn til kultens ungdomsorganisasjon, som indoktrinerer dem og bruker dem som soldater, prostituerte med mer. Adelige får beholde sine førstefødte, mens almuen må levere fra seg det første barnet. Alle innbyggere er forpliktet til å delta i tilbedelsen av Supay.<br>
 
<br>
 
<br>
 
Hovedstaden i Chrei er [[Chunt]], en ganske liten, befestet by på sørbredden av [[Efeiun]].<br>
 
Hovedstaden i Chrei er [[Chunt]], en ganske liten, befestet by på sørbredden av [[Efeiun]].<br>

Revision as of 15:37, 4 May 2018

Nasjon i Maan. Chrei er den største av de gjenværende opprinnelige maanske statene etter Samaras invasjon. Landet er et absolutt monarki ledet av en storfyrste. Byene er ledet av adelsmenn med tittel velluin, som tilsvarer "baron" i Khontica.

Før den samaranske invasjonen var Chrei sterkt preget av kulturell og religiøs påvirkning fra Ciunna. Innbyggerne, som for det aller meste er ectichreier, var blitt omvendt til Elana-troen av Sannferdige misjonærer, og storfyrstens familie, Bucha, var tvunget til å følge den samme troen, i hvert fall på overflaten. Etter at Elana falt, og de Sannferdige mislyktes i sine tokt i Khontica, viste det seg raskt at statsmakten i Chrei bare hadde ventet på en sjanse til å frigjøre seg fra ciunnisk kultur og tro. Storfyrsten erklærte i 1125 aN at landet skulle erkjenne de nye grensene mot Samara og skille lag med de Sannferdiges tro - landet skulle praktisere en særegen form for religionsfrihet som innebar høye skatter på religiøse samfunn og kirker, men som ikke skulle ta stilling til liturgien i religionene. Det skulle være like legitimt å være Kveil-kultist som anthaist eller Sannferdig. Resultatet ble at mange av verdens religioner etablerte seg i landet, men at store deler av befolkningen vendte seg mot tradisjonell åndetro eller valgte å være areligiøse. Mot slutten av 1130-tallet aN var den største religiøse gruppen den som tilber (eller "ærer", som de sier selv) de kirinske åndene og noiadene.

I 1139 ble fyrstedømmet tatt over av en elite av religiøse Supay-kultister, og styresettet og store deler av samfunnet ble formet etter kultens temmelig ekstreme religiøse prinsipper. Blant annet må alle familier avlevere annethvert barn til kultens ungdomsorganisasjon, som indoktrinerer dem og bruker dem som soldater, prostituerte med mer. Adelige får beholde sine førstefødte, mens almuen må levere fra seg det første barnet. Alle innbyggere er forpliktet til å delta i tilbedelsen av Supay.

Hovedstaden i Chrei er Chunt, en ganske liten, befestet by på sørbredden av Efeiun.

Fordelingen av folkegrupper i Chrei er omtrent slik: Ectichreier 85 %, kiriner 12 %, ciunnai 2 %, andre 1 %.