Difference between revisions of "Chrei"
| Line 3: | Line 3: | ||
Før den samaranske invasjonen var C. sterkt preget av kulturell og religiøs påvirkning fra [[Ciunna]]. Innbyggerne, som for det aller meste er [[ectichreier]], var blitt omvendt til [[Elana]]-troen av [[Sannferdige]] misjonærer, og storfyrstens familie, [[Bucha]], var tvunget til å følge den samme troen, i hvert fall på overflaten. Etter at Elana falt, og de Sannferdige mislyktes i sine tokt i [[Khontica]], viste det seg raskt at statsmakten i C. bare hadde ventet på en sjanse til å frigjøre seg fra ciunnisk kultur og tro. Storfyrsten erklærte i 1125 aN at landet skulle erkjenne de nye grensene mot Samara og skille lag med de Sannferdiges tro - landet skulle praktisere en særegen form for religionsfrihet som innebar høye skatter på religiøse samfunn og kirker, men som ikke skulle ta stilling til liturgien i religionene. Det skulle være like legitimt å være [[Kveil]]-kultist som [[anthaisme|anthaist]] eller Sannferdig. Resultatet ble at mange av verdens religioner etablerte seg i landet, men at store deler av befolkningen vendte seg mot tradisjonell åndetro eller valgte å være areligiøse. I 1185 aN er den største religiøse gruppen den som tilber (eller "ærer", som de sier selv) de [[kir]]inske åndene og [[noiad]]ene.<br> | Før den samaranske invasjonen var C. sterkt preget av kulturell og religiøs påvirkning fra [[Ciunna]]. Innbyggerne, som for det aller meste er [[ectichreier]], var blitt omvendt til [[Elana]]-troen av [[Sannferdige]] misjonærer, og storfyrstens familie, [[Bucha]], var tvunget til å følge den samme troen, i hvert fall på overflaten. Etter at Elana falt, og de Sannferdige mislyktes i sine tokt i [[Khontica]], viste det seg raskt at statsmakten i C. bare hadde ventet på en sjanse til å frigjøre seg fra ciunnisk kultur og tro. Storfyrsten erklærte i 1125 aN at landet skulle erkjenne de nye grensene mot Samara og skille lag med de Sannferdiges tro - landet skulle praktisere en særegen form for religionsfrihet som innebar høye skatter på religiøse samfunn og kirker, men som ikke skulle ta stilling til liturgien i religionene. Det skulle være like legitimt å være [[Kveil]]-kultist som [[anthaisme|anthaist]] eller Sannferdig. Resultatet ble at mange av verdens religioner etablerte seg i landet, men at store deler av befolkningen vendte seg mot tradisjonell åndetro eller valgte å være areligiøse. I 1185 aN er den største religiøse gruppen den som tilber (eller "ærer", som de sier selv) de [[kir]]inske åndene og [[noiad]]ene.<br> | ||
<br> | <br> | ||
| − | Hovedstaden i C. er [[Chunt]], en ganske liten, befestet by på sørbredden av [[Efeiun]]. | + | Hovedstaden i C. er [[Chunt]], en ganske liten, befestet by på sørbredden av [[Efeiun]].<br> |
| + | <br> | ||
| + | Fordelingen av folkegrupper i C. er omtrent slik: Ectichreier 85 %, [[kiriner]] 12 %, [[ciunnai]] 2 %, andre 1 %. | ||
[[Category: Nasjoner]] | [[Category: Nasjoner]] | ||
[[Category: Chrei]] | [[Category: Chrei]] | ||
Revision as of 08:18, 28 September 2017
Nasjon i Maan. C. er den største av de gjenværende opprinnelige maanske statene etter Samaras invasjon. C. er et absolutt monarki ledet av en storfyrste.
Før den samaranske invasjonen var C. sterkt preget av kulturell og religiøs påvirkning fra Ciunna. Innbyggerne, som for det aller meste er ectichreier, var blitt omvendt til Elana-troen av Sannferdige misjonærer, og storfyrstens familie, Bucha, var tvunget til å følge den samme troen, i hvert fall på overflaten. Etter at Elana falt, og de Sannferdige mislyktes i sine tokt i Khontica, viste det seg raskt at statsmakten i C. bare hadde ventet på en sjanse til å frigjøre seg fra ciunnisk kultur og tro. Storfyrsten erklærte i 1125 aN at landet skulle erkjenne de nye grensene mot Samara og skille lag med de Sannferdiges tro - landet skulle praktisere en særegen form for religionsfrihet som innebar høye skatter på religiøse samfunn og kirker, men som ikke skulle ta stilling til liturgien i religionene. Det skulle være like legitimt å være Kveil-kultist som anthaist eller Sannferdig. Resultatet ble at mange av verdens religioner etablerte seg i landet, men at store deler av befolkningen vendte seg mot tradisjonell åndetro eller valgte å være areligiøse. I 1185 aN er den største religiøse gruppen den som tilber (eller "ærer", som de sier selv) de kirinske åndene og noiadene.
Hovedstaden i C. er Chunt, en ganske liten, befestet by på sørbredden av Efeiun.
Fordelingen av folkegrupper i C. er omtrent slik: Ectichreier 85 %, kiriner 12 %, ciunnai 2 %, andre 1 %.
