Ciunnai

Folkeslag i Maan i Gawashica. C. var den dominerende kulturen på kontinentet fram til Samaras invasjon, mye på grunn av Elana-dyrkelsen, som spredte seg fra Ciunna.

Etter at Ciunna ble okkupert av samaranerne, ble det ført en knallhard motstandskamp fram til Elana døde på nyåret i 1068 aN, hvorpå de Sannferdige la ned sine våpen og overga seg betingelsesløst. Etter dette har det store flertallet av c. levd som slaver i den samaranske provinsen Unnah-Siuun, mens et mindretall lever som nominelt frie folk i Fandrisk Ciunna.

Unnah-Siuun

Det har vært to tilløp til opprør blant c. på 1100-tallet aN, først i 1125, da emiren av Unnah-Siuun beordret riving av hovedtempelet i Okeion, og igjen i 1177 aN, etter at sultanatet forsøkte å innføre et forbud mot våpenkappene nesten alle c. fortsatt bruker. Resultatet av det siste opprøret har så langt vært at forbudet, som har trådt i kraft, ikke håndheves. Utover disse to nesten universale protestene har c. holdt seg rolige og passive, og gjort som de har fått beskjed om.
Nesten samtlige c. holdes som slaver i Unnah-Siuun og de andre samaranske emiratene, og kun et fåtall gjør noe forsøk på å arbeide seg ut av denne statusen. Siden de også har en tendens til å være apatiske, blir de behandlet temmelig brutalt av sine frustrerte eiere, som ikke klarer å få effektivt arbeid ut av dem.

Fandrisk Ciunna

C. i Fandrisk Ciunna lever i prinsippet som frie folk, og utgjør hoveddelen av befolkningen i provinsen. I praksis er de fleste av dem like passive og servile som deres slektninger i Unnah-Siuun, men stemningen er noe mindre trykkende under fandrisk styre. Styresmaktene gjør et poeng av å ansette c. i sentrale posisjoner, oppfordrer til deltakelse i samfunnet, og behandler dem likt som alle andre fandriske borgere. Enkelte landsbyer er befolket utelukkende av c., og livet i disse går sin gang, selv om hele folkegruppen er preget av tungsinn og apati.

Andre steder

Før invasjonen var det betydelige minoriteter av c. i de fleste av landene i Maan, og mens kampene pågikk deltok disse på ulike måter til motstanden mot samaranerne, men etter Elanas fall reiste de aller fleste av dem tilbake til Unnah-Siuun for å leve som slaver, selv de som hadde bodd i utallige generasjoner i Ectinia og Chrei. Det finnes fortsatt små minoriteter i Chrei og Xopimeri, men disse er like apatiske og sørgmodige som resten av folket, og i Ectinia er det knapt en eneste ciunnisk person igjen.