Difference between revisions of "Igisme"

From Ravnens wiki
Jump to navigation Jump to search
 
Line 1: Line 1:
[[Egog]]isk religion som ikke anerkjenner guder. I i. har den skapende guden, som er navnløs, oppløst seg selv for å gi menneskene frihet fra guddommelig vilje, så de kan ha fullstendig fri vilje. Kraften til denne guden finnes fortsatt i omgivelsene som den passive magiske/guddommelige kraften som enkelte mennesker kan bruke til å skape overnaturlige effekter. Denne kraften kalles [[igis]] på [[egogisk]], og religionen har navnet sitt etter denne.
+
[[Egog]]isk religion som ikke anerkjenner guder. I igisme har den skapende guden, som er navnløs, oppløst seg selv for å gi menneskene frihet fra guddommelig vilje, så de kan ha fullstendig fri vilje. Kraften til denne guden finnes fortsatt i omgivelsene som den passive magiske/guddommelige kraften som enkelte mennesker kan bruke til å skape overnaturlige effekter. Denne kraften kalles [[igis]] på [[egogisk]], og religionen har navnet sitt etter denne.
Grunnelementene i i. er:
+
Grunnelementene i igismen er:
 
*Den skapende gud er borte for all tid, og ofret seg for å gi menneskene fri vilje og magisk kraft.
 
*Den skapende gud er borte for all tid, og ofret seg for å gi menneskene fri vilje og magisk kraft.
 
*De andre "gudene" som folk tilber er falske, og vil ikke menneskene noe godt.
 
*De andre "gudene" som folk tilber er falske, og vil ikke menneskene noe godt.
Line 7: Line 7:
 
*Når et menneske dør, i hvert fall etter å levd et godt liv, blir sjelen gjenforent med igis.
 
*Når et menneske dør, i hvert fall etter å levd et godt liv, blir sjelen gjenforent med igis.
 
<br>
 
<br>
Grunnideene i i. er vanskelig å forene med [[egoger|egogenes]] liv som undersåtter av sultanatet [[Samara]], der innbyggerne forventes å tjene [[Sa'illah]] gjennom de demoniske emirene og sultanen. Igistene, som omfatter den store majoriteten av egoger, ligger i stadige konflikter med sultanatets representanter, for det er helligbrøde for en igist å tjene en falsk gud selv gjennom dennes jordiske representanter, demoniske eller ikke.
+
Grunnideene i igismen er vanskelig å forene med [[egoger|egogenes]] liv som undersåtter av sultanatet [[Samara]], der innbyggerne forventes å tjene [[Sa'illah]] gjennom de demoniske emirene og sultanen. Igistene, som omfatter den store majoriteten av egoger, ligger i stadige konflikter med sultanatets representanter, for det er helligbrøde for en igist å tjene en falsk gud selv gjennom dennes jordiske representanter, demoniske eller ikke.
  
 
[[Category: Religion]]
 
[[Category: Religion]]
 
[[Category: Samara]]
 
[[Category: Samara]]

Latest revision as of 06:35, 22 February 2018

Egogisk religion som ikke anerkjenner guder. I igisme har den skapende guden, som er navnløs, oppløst seg selv for å gi menneskene frihet fra guddommelig vilje, så de kan ha fullstendig fri vilje. Kraften til denne guden finnes fortsatt i omgivelsene som den passive magiske/guddommelige kraften som enkelte mennesker kan bruke til å skape overnaturlige effekter. Denne kraften kalles igisegogisk, og religionen har navnet sitt etter denne. Grunnelementene i igismen er:

  • Den skapende gud er borte for all tid, og ofret seg for å gi menneskene fri vilje og magisk kraft.
  • De andre "gudene" som folk tilber er falske, og vil ikke menneskene noe godt.
  • Menneskene plikter å bruke sin frie vilje til å tjene menneskeheten og verden etter beste evne.
  • Bruk av magi er en hellig handling, og magikere er hellige personer.
  • Når et menneske dør, i hvert fall etter å levd et godt liv, blir sjelen gjenforent med igis.


Grunnideene i igismen er vanskelig å forene med egogenes liv som undersåtter av sultanatet Samara, der innbyggerne forventes å tjene Sa'illah gjennom de demoniske emirene og sultanen. Igistene, som omfatter den store majoriteten av egoger, ligger i stadige konflikter med sultanatets representanter, for det er helligbrøde for en igist å tjene en falsk gud selv gjennom dennes jordiske representanter, demoniske eller ikke.