Difference between revisions of "Igisme"
Line 1: | Line 1: | ||
− | [[Egog]]isk religion som ikke anerkjenner guder. I | + | [[Egog]]isk religion som ikke anerkjenner guder. I igisme har den skapende guden, som er navnløs, oppløst seg selv for å gi menneskene frihet fra guddommelig vilje, så de kan ha fullstendig fri vilje. Kraften til denne guden finnes fortsatt i omgivelsene som den passive magiske/guddommelige kraften som enkelte mennesker kan bruke til å skape overnaturlige effekter. Denne kraften kalles [[igis]] på [[egogisk]], og religionen har navnet sitt etter denne. |
− | Grunnelementene i | + | Grunnelementene i igismen er: |
*Den skapende gud er borte for all tid, og ofret seg for å gi menneskene fri vilje og magisk kraft. | *Den skapende gud er borte for all tid, og ofret seg for å gi menneskene fri vilje og magisk kraft. | ||
*De andre "gudene" som folk tilber er falske, og vil ikke menneskene noe godt. | *De andre "gudene" som folk tilber er falske, og vil ikke menneskene noe godt. | ||
Line 7: | Line 7: | ||
*Når et menneske dør, i hvert fall etter å levd et godt liv, blir sjelen gjenforent med igis. | *Når et menneske dør, i hvert fall etter å levd et godt liv, blir sjelen gjenforent med igis. | ||
<br> | <br> | ||
− | Grunnideene i | + | Grunnideene i igismen er vanskelig å forene med [[egoger|egogenes]] liv som undersåtter av sultanatet [[Samara]], der innbyggerne forventes å tjene [[Sa'illah]] gjennom de demoniske emirene og sultanen. Igistene, som omfatter den store majoriteten av egoger, ligger i stadige konflikter med sultanatets representanter, for det er helligbrøde for en igist å tjene en falsk gud selv gjennom dennes jordiske representanter, demoniske eller ikke. |
[[Category: Religion]] | [[Category: Religion]] | ||
[[Category: Samara]] | [[Category: Samara]] |
Latest revision as of 06:35, 22 February 2018
Egogisk religion som ikke anerkjenner guder. I igisme har den skapende guden, som er navnløs, oppløst seg selv for å gi menneskene frihet fra guddommelig vilje, så de kan ha fullstendig fri vilje. Kraften til denne guden finnes fortsatt i omgivelsene som den passive magiske/guddommelige kraften som enkelte mennesker kan bruke til å skape overnaturlige effekter. Denne kraften kalles igis på egogisk, og religionen har navnet sitt etter denne. Grunnelementene i igismen er:
- Den skapende gud er borte for all tid, og ofret seg for å gi menneskene fri vilje og magisk kraft.
- De andre "gudene" som folk tilber er falske, og vil ikke menneskene noe godt.
- Menneskene plikter å bruke sin frie vilje til å tjene menneskeheten og verden etter beste evne.
- Bruk av magi er en hellig handling, og magikere er hellige personer.
- Når et menneske dør, i hvert fall etter å levd et godt liv, blir sjelen gjenforent med igis.
Grunnideene i igismen er vanskelig å forene med egogenes liv som undersåtter av sultanatet Samara, der innbyggerne forventes å tjene Sa'illah gjennom de demoniske emirene og sultanen. Igistene, som omfatter den store majoriteten av egoger, ligger i stadige konflikter med sultanatets representanter, for det er helligbrøde for en igist å tjene en falsk gud selv gjennom dennes jordiske representanter, demoniske eller ikke.