Igisme

Egogisk religion som ikke anerkjenner guder. I i. har den skapende guden, som er navnløs, oppløst seg selv for å gi menneskene frihet fra guddommelig vilje, så de kan ha fullstendig fri vilje. Kraften til denne guden finnes fortsatt i omgivelsene som den passive magiske/guddommelige kraften som enkelte mennesker kan bruke til å skape overnaturlige effekter. Denne kraften kalles igis på egogisk, og religionen har navnet sitt etter denne. Grunnelementene i i. er:

• Den skapende gud er borte for all tid, og ofret seg for å gi menneskene fri vilje og magisk kraft.
• De andre "gudene" som folk tilber er falske, og vil ikke menneskene noe godt.
• Menneskene plikter å bruke sin frie vilje til å tjene menneskeheten og verden etter beste evne.
• Bruk av magi er en hellig handling, og magikere er hellige personer.
• Når et menneske dør, i hvert fall etter å levd et godt liv, blir sjelen gjenforent med igis.

Grunnideene i i. er vanskelig å forene med egogenes liv som undersåtter av sultanatet Samara, der innbyggerne forventes å tjene Sa'illah gjennom de demoniske emirene og sultanen. Igistene, som omfatter den store majoriteten av egoger, ligger i stadige konflikter med sultanatets representanter, for det er helligbrøde for en igist å tjene en falsk gud selv gjennom dennes jordiske representanter, demoniske eller ikke.