St. Imní

Helgen knyttet til Hånden, i følge Håndens bok, 1. bok, 3. kap. et dødt menneske, et vrengebilde av mennesket, skapt av Kveil. I Libellus, 3. bok, 1. skrift framstår derimot helgenen som St. Numenas dødfødte barn. Som den første døde lot han Dødsriket skape av sine drømmer, og han er Dødens og Drømmens hersker.

Blant I.s tilhengere finnes selvmordskadidater, dødsdømte, nihilister, gale og forvirrede. Likevel er ikke tilbedelse av I. helt forbudt, selv ikke blant numenistene. Det er vanlig med små brennofre til helgenen i forbindelse med begravelser, for å blidgjøre Dødsrikets hersker før den døde ankommer.

I.s mothelgen er St. Numena, menneskenes mor, helgen for kjærlighet, grøde og visdom.

I rahelsk numenisme er I. plassert i St. Druzjas helgenhus, og er ikke lenger å regne som en mothelgen til St. Numena. I den nye ordenen har han rollen som helgen for Død og Tomhet.