Calabria

Våpen: Todelt skjold. På dexter side: På sølv felt en svart rose (se: Calabrias Svarte Rose) mellom to vannrette blå sikksakkstreker (huset Otokar sitt skjold), sinistra side: På hermelin bunn en dextervendt skråbjelke, rød (huset di Galara sitt skjold).

Teogent dronningdømme i Calabriafjellene, mellom Mt. Grand i sør og Phoraballifjellet i nord. Eneste land i Ravnaverden med konsekvent kvinnelig arverekkefølge. Hovedstad Phoraballi, muligens bygget på ruinene etter den amadiske byen Ammas.

Folket i Calabtia er for det meste Avai, trolig med en del ammadere. Navnet Calabria henviser trolig til Caliban, en stamme av avai som holdt til i fjellene. Calabrinere er kjent for å være litt innesluttede og tilbakeholdne, med et voldsomt hat til rahelere. Statsreligion er Hånden, og i praksis alle calabrinere er numenister. Blant den tsjudiske minoriteten i sør er omtrent halvparten vezenitter.

Calabria er først og fremst kjent for sin dronning og Turkisslottet hun bor i. I Håndens bok, 3. bok, 6. kap. står det beskrevet hvordan St. Kneussus selv gjorde dronningen til verdens vakreste kvinne. Etter dette er helgenen Calabrias skytshelgen.

Språk

Calabrinsk, som snakkes av de fleste innbyggerne i Calabria, er normalt regnet som en dialekt av avinsk, men enkelte språkforskere mener at det er ulikt nok til at det bør regnes som et eget språk. De tsjudiske stammefolkene i sør og sørøst snakker chazinsk, men de utgjør en forsvinnende liten del av befolkningen.

Historie

Allerede ved tinget i Rhug ble Calabria nevnt som et eget område ved siden av Scurque, som en del av Avin. Calabria oppsto som egen stat i 304 aN (657 fE) etter at Storhertug Sal de Scurque ga landet selvstendighet. Nesten øyeblikkelig kastet Rahel seg over det unge landet, men ble drevet tilbake etter slaget ved Chazin året etter. Dette slaget la grunnlaget for det varige fiendskapet mellom de to statene.

Nøyaktig når Dronning Galara av Calabria levde er usikkert, men det kan ha vært i de første årene etter statsdannelsen. I alle fall har calabrinerne tilsynelatende vært brennende lojale mot sin dronning fra de tidligste tider.

Under den avinske ekspansjonen på 400-tallet aN (300-tallet fE) forholdt Calabria seg passivt, og nøyde seg med å forsvare grensene sine mot avinerne. Dette irriterte Storhertug Embric III de Scurque, og la grunnlaget for det senere anstrengte forholdet mellom Calabria og huset de Scurque.

Under opprøret mot den gale Storhertug Sal IV de Nanterre, trådte Calabria inn på opprørslederen Vernon de Ceuil sin side i 726 aN (35 aE) og innledet en serie år med godt forhold til Avignon, og da Storhertug Henri III av Avignon tilbød Calabria Avin (=Scurque) i 780 aN (89 aE), takket dronningen høflig nei.

I 787 aN (96 aE) ble fasettsliping funnet opp i Phoraballi av den geniale steinsliperen og bergmannen di Gavársio, og i høsten samme år sto Turkisslottet ferdig. Di Gavársios forsvinning på markedet i Sourene året etter bidro til å forverre forholdet til de Scurque.

Dronning Tirina IX ble i 999 aN (308 aE) kastet av tronen ved statskupp, men gjeninnsatt to år etter av lojale tropper.

Landet opphørte formelt å eksistere som stat i 1005 aN (314 aE) da Avignon ble oppløst, og dronningens mann, Fredrique de Avin de Scurque, ble konge av Avin. Landet ble siden okkupert av Rahel under den avinsk-rahelske krig.

Landet tok tilbake sin frihet og innførte på ny dronningdømme i 1098 aN (407 aE) etter at to calabrinske prinser vendte tilbake fra Ravnariket med en ny dronning. Under den nye dronningens ledelse ble Rahel slått i flere store slag og oppgav besettelsen fram til 1152 aN, da dronningen uten forvarsel overga seg og landet til Rahel.

For folkeliv og klesdrakt, se Appendix V